Jobs bok 17:7
Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Øyet mitt er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mitt øye er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mine øyne gråter av sorg; de er som en konstant skygge over meg.
Mine øyne er også svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Øyet mitt er også dimmet av sorg, og kroppsdeler mine er som skygger.
Derfor er øynene mine mørke av harme, og alle lemmene mine er som en skygge.
Mitt øye er blitt svakt av sorg, og alle mine lemmer ligner skygger.
Mine øyne er også tynget av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mitt øye er blitt svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
My eyes have grown dim from grief, and all my limbs are like a shadow.
Mitt øye er svak av sorg, og alle mine lemmer er som skygger.
Derfor er mit Øie mørkt af Harm, og alle mine Lemmer ere som en Skygge.
Mine eye also is dim by reason of sorrow, and all my members are as a shadow.
Mitt øye er også sløret av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
My eye also is dim because of sorrow, and all my members are like a shadow.
Mitt øye er også blitt svakt av sorg. Alle mine lemmer er som en skygge.
Mitt øye er svekket av sorg, og alle mine lemmer er som skygger.
Mitt øye er også svekket av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mine øyne er blitt mørke av min smerte, og hele kroppen min er redusert til en skygge.
My countenaunce is heuy for very anger, & the membres of my body are become like a shadowe.
Mine eye therefore is dimme for griefe, and all my strength is like a shadowe.
Myne eye is dimme for very heauinesse, and all my strength is lyke a shadowe.
Mine eye also is dim by reason of sorrow, and all my members [are] as a shadow.
My eye also is dim by reason of sorrow. All my members are as a shadow.
And dim from sorrow is mine eye, And my members as a shadow all of them.
Mine eye also is dim by reason of sorrow, And all my members are as a shadow.
Mine eye also is dim by reason of sorrow, And all my members are as a shadow.
My eyes have become dark because of my pain, and all my body is wasted to a shade.
My eye also is dim by reason of sorrow. All my members are as a shadow.
My eyes have grown dim with grief; my whole frame is but a shadow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Mitt øye er tynget av sorg, det blir gammelt på grunn av alle mine fiender.
15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.
16Mitt ansikt er rødt av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødens skygge;
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.
10For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.
11Jeg var en skam blant alle mine fiender, men mest blant mine naboer, og en frykt for mine bekjente: de som så meg ute flyktet fra meg.
10Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; tidligere var jeg som en tamburin.
6Mine dager er raskere enn en veverskyttel, og de går uten håp.
7Husk at mitt liv er som vind: mine øyne skal ikke mer se lykke.
8Den som har sett meg skal ikke se meg lenger: øynene dine er på meg, men jeg finnes ikke lenger.
11Mine dager er som en skygg som avtar, og jeg visner som gress.
17Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
17For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.
20Mine venner håner meg, men mitt øye fyller seg med tårer til Gud.
9Øynene mine sørger på grunn av lidelse: Herre, jeg har kalt på deg hver dag, jeg har strakt ut mine hender til deg.
3For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.
4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
51Mitt øye påvirker mitt hjerte på grunn av alle byens døtre.
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele mitt fellesskap.
8Og du har fylt meg med rynker, som vitner mot meg; min magerhet vitner mot meg i ansiktet.
16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
6Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.
11Mine dager er gått, mine hensikter er brutt, selv hjertets tanker.
12De gjør natten om til dag: lyset er kort på grunn av mørket.
13Hvis jeg venter, er graven min bolig: Jeg har redd opp sengen min i mørket.
18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.
1Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.
2Er det ikke spottere rundt meg? Og ser ikke mine øyne deres provokasjon?
20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.
22La all deres ondskap komme framfor deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
17Fordi jeg ikke ble utslettet før mørket kom, har han heller ikke skjult mørket for mitt ansikt.
16Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.
12Min levetid er flyttet bort og tatt fra meg som en hyrdes telt; jeg har rullet sammen mitt liv som en vever; han vil kutte meg av med en svekkende sykdom: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
31Min harpe er gjort om til sorg, og min fløyte til gråtens røst.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
4Han har gjort kjøttet og huden min gammel; han har knust mine bein.
14Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg.
15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.
4Du holder mine øyne våkne: jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.
82Mine øyne tærer etter ditt ord, mens jeg sier: Når vil du trøste meg?
21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.
5På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.
6Han har plassert meg i mørke steder, som de som er døde fra gammelt av.
3Slik er jeg blitt gitt måneder av tomhet, og slitne netter er tildelt meg.
49Mitt øye flyter ned, og slutter ikke, uten opphold,
3Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.