Salmenes bok 38:10
Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.
Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.
Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.
Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.
Herre, for deg ligger all min lengsel åpen, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
Herre, all min lengsel er åpen for deg, og mine sukk er kjent for deg.
Mitt hjerte banker vilt, min kraft svikter meg. Selv lyset i mine øyne er borte.
Mitt hjerte slår, min styrke svikter meg; for lyset i øynene mine har også forlatt meg.
Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, mine sukk er ikke skjult for deg.
Herre, all min lengsel er for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
Mitt hjerte higer, min styrke svikter meg, og lyset i øynene mine er borte.
Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.
Herre, alt mitt begjær ligger åpen for deg; mine sukk er ikke skjult for deg.
O Lord, all my desires are before you, and my sighing is not hidden from you.
Herre, all min lengsel ligger foran deg, mine sukk er ikke skjult for deg.
Herre! al min Begjæring er for dig, og mit Suk er ikke skjult for dig.
My heart panteth, my strength faileth me: as for the light of mine eyes, it also is gone from me.
Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg, selv lyset i mine øyne er borte.
My heart pants, my strength fails me; as for the light of my eyes, it also has gone from me.
Hjertet mitt banker voldsomt; min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne har forlatt meg.
Mitt hjerte banker, min kraft har forlatt meg, og lyset i mine øyne, også det er borte fra meg.
Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne er borte fra meg.
Mitt hjerte verker, styrken min svinner hen; lyset i øynene mine er borte fra meg.
My heart throbbeth, my strength faileth me: As for the light of mine eyes, it also is gone from me.
My hert paunteth, my strength hath fayled me, & the light of myne eyes is gone fro me.
Mine heart panteth: my strength faileth me, and the light of mine eyes, euen they are not mine owne.
My heart panteth, my strength hath fayled me: and the lyght of myne eyes is gone from me.
My heart panteth, my strength faileth me: as for the light of mine eyes, it also is gone from me.
My heart throbs. My strength fails me. As for the light of my eyes, it has also left me.
My heart `is' panting, my power hath forsaken me, And the light of mine eyes, Even they are not with me.
My heart throbbeth, my strength faileth me: As for the light of mine eyes, it also is gone from me.
My heart throbbeth, my strength faileth me: As for the light of mine eyes, it also is gone from me.
My heart goes out in pain, my strength is wasting away; as for the light of my eyes, it is gone from me.
My heart throbs. My strength fails me. As for the light of my eyes, it has also left me.
My heart beats quickly; my strength leaves me; I can hardly see.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.
10For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.
6Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.
7For mine lender fylles med en motbydelig sykdom, og det er ingen helse i mitt kjød.
8Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
82Mine øyne tærer etter ditt ord, mens jeg sier: Når vil du trøste meg?
4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
18Jeg sa: Min styrke og mitt håp er borte fra Herren.
7Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
3For mine dager forsvinner som røyk, og mine bein brenner som en ildsted.
4Mitt hjerte er slått og visner som gress, så jeg glemmer å spise mitt brød.
5På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.
26Mitt kjøtt og mitt hjerte svikter: men Gud er mitt hjertes styrke og min del for evig.
22For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret innen i meg.
23Jeg er borte som skyggen når den forsvinner; jeg er vaklende som en gresshoppe.
24Mine knær er svake på grunn av faste, og min kropp har mistet fett.
7Mitt øye er tynget av sorg, det blir gammelt på grunn av alle mine fiender.
11Mine kjære og venner står langt borte fra min plage, og mine slektninger holder seg unna.
18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.
4Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg.
17Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
14Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg.
15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
3Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
4Mitt hjerte banket, frykt skremte meg; natten som var min glede, har han gjort til frykt for meg.
12For utallige onde ting har omringet meg: mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke klarer å se opp; de er flere enn hårene på mitt hode: derfor svikter mitt hjerte meg.
11Mine dager er gått, mine hensikter er brutt, selv hjertets tanker.
12Min levetid er flyttet bort og tatt fra meg som en hyrdes telt; jeg har rullet sammen mitt liv som en vever; han vil kutte meg av med en svekkende sykdom: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
7Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
10Jeg sa: I midten av mine dager må jeg gå til gravens porter; jeg er berøvet resten av mine år.
28Min sjel smelter av sorg; styrk meg etter ditt ord.
13Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
51Mitt øye påvirker mitt hjerte på grunn av alle byens døtre.
20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
17For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.
1Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.
2Min sjel lengter og tilbeder for Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper etter den levende Gud.
123Mine øyne tærer etter din frelse og for rettferdigheten i ditt ord.
16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
13Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?
16Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.
3Se på meg og svar meg, Herre min Gud. Gi mine øyne lys, så jeg ikke sovner inn i døden;
16Mitt ansikt er rødt av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødens skygge;
9Øynene mine sørger på grunn av lidelse: Herre, jeg har kalt på deg hver dag, jeg har strakt ut mine hender til deg.
23Han svekket min styrke på veien; han forkortet mine dager.
11Mine dager er som en skygg som avtar, og jeg visner som gress.
9Forkast meg ikke i alderdommen; forlat meg ikke når min styrke svikter.
22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.