Daniel 8:14
Han sa til meg: Det skal vare i to tusen tre hundre dager, så skal helligdommen bli renset.
Han sa til meg: Det skal vare i to tusen tre hundre dager, så skal helligdommen bli renset.
Han sa til meg: Inntil to tusen tre hundre dager; da skal helligdommen bli renset.
Han sa til meg: «Inntil to tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen få sin rett igjen.»
Han sa til meg: "Til to tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset."
Han sa til meg: «Det skal vare i to tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset.»
Og han svarte meg: Inntil to tusen tre hundre kvelder og morgener, deretter skal helligdommen bli renset.
Og han sa til meg: I to tusen og tre hundre dager; deretter skal helligdommen renses.
Han svarte meg: "Det skal vare i to tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset."
Han sa til meg: "To tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset."
Han svarte meg: «Inntil to tusen tre hundre dager, og da skal helligdommen renses.»
Han sa til meg: Det skal vare i to tusen tre hundre dager, så skal helligdommen bli renset.
Og han sa til meg: "For 2300 aftener og morgener, deretter vil helligdommen bli rettferdiggjort."
He said to me, 'It will take 2,300 evenings and mornings; then the sanctuary will be reconsecrated.'
Han sa til meg: 'Det skal vare i to tusen to hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen bli renset.'
Og han sagde til mig: Indtil to tusinde og tre hundrede Aftener (og) Morgener, saa skal Helligdommen retfærdiggjøres.
And he said unto me, Unto two thousand and three hundred ys; then shall the sanctuary be cleansed.
Han svarte meg: «To tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset.»
And he said to me, To two thousand and three hundred days; then shall the sanctuary be cleansed.
Han sa til meg: I to tusen tre hundre dager; deretter skal helligdommen bli renset.
Han sa til meg: To tusen tre hundre kvelder og morgener, så skal helligdommen bli renset.
Og han sa til meg: Til to tusen og tre hundre kvelder og morgener; deretter skal helligdommen bli renset.
Og han sa til ham, I to tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset.
And he answered him: Vnto the euenyinge & the morninge, euen two thousande and thre hudreth dayes: then shall the Sanctuary be clensed agayne.
And he answered me, Vnto the euening and the morning, two thousand and three hundreth: then shall the Sanctuarie be clensed.
And he aunswered me: Unto the euening and the morning, two thousand and three hundred: then shal the sanctuarie be cleansed.
And he said unto me, Unto two thousand and three hundred days; then shall the sanctuary be cleansed.
He said to me, To two thousand and three hundred evenings [and] mornings; then shall the sanctuary be cleansed.
And he saith unto me, Till evening -- morning two thousand and three hundred, then is the holy place declared right.
And he said unto me, Unto two thousand and three hundred evenings `and' mornings; then shall the sanctuary be cleansed.
And he said unto me, Unto two thousand and three hundred evenings [and] mornings; then shall the sanctuary be cleansed.
And he said to him, For two thousand, three hundred evenings and mornings; then the holy place will be made clean.
He said to me, To two thousand and three hundred evenings [and] mornings; then shall the sanctuary be cleansed.
He said to me,“To 2,300 evenings and mornings; then the sanctuary will be put right again.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Ja, det opphøyet seg selv mot himmelens fyrste, og ved det ble det daglige offeret tatt bort, og hans helligdom ble kastet ned.
12En hær ble gitt det i synd mot det daglige offeret, og det kastet sannheten til jorden; og det lyktes og hadde fremgang.
13Så hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig spurte den som talte: Hvor lenge skal dette synet, som gjelder det daglige offeret, synden som fører til ødeleggelse, og overgivelsen av både helligdommen og hæren til å bli tråkket ned, vare?
6Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
7Da hørte jeg mannen kledd i lin, som var over elvens vann, da han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig, at det skal være for en tid, tider og en halv tid. Når han har fullført å spre makten til det hellige folk, skal alle disse tingene fullføres.
8Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
9Og han sa, Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endens tid.
10Mange skal bli renset, gjort hvite og prøvd, men de onde skal fortsette å gjøre ondt. Ingen av de onde skal forstå, men de kloke skal forstå.
11Fra den tid da det daglige offeret blir fjernet, og det ødeleggende styggedommen er oppstilt, skal det være ett tusen to hundre og nitti dager.
12Salig er den som venter og kommer til de ett tusen tre hundre og trettifem dager.
13Men gå du din vei inntil enden kommer. Du skal hvile, og stå opp for din lodd ved dagenes ende.
15Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
16Og jeg hørte en manns stemme mellom Ulai-breddene, som ropte: Gabriel, få denne mannen til å forstå visjonen.
17Så kom han nær der jeg stod, og da han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.
18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
19Han sa: Se, jeg vil kunngjøre for deg hva som skal skje ved slutten av vreden, for ved det fastsatte tidspunktet kommer enden.
26Synet om kvelden og morgenen, som ble fortalt, er sant; men forsegl synet, for det gjelder mange dager fremover.
27Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
21mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
22Han forklarte meg og talte med meg, og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Ved begynnelsen av dine bønner kom ordren, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket; forstå derfor saken og merk deg synet.
24Sytti uker er bestemt for ditt folk og for din hellige by til å avslutte overtredelsen, og gjøre slutt på synden, og til å gjøre forsoning for misgjerning, og til å bringe inn evig rettferdighet, og til å forsegle synet og profetien, og til å salve det høyhellige.
25Vær derfor oppmerksom og forstå at fra det øyeblikk befaling blir gitt til å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias Fyrsten, skal det gå syv uker, og deretter sekstito uker. Gatene og murene skal bygges igjen til tross for trengselstider.
26Og etter de sekstito ukene skal Messias bli slått av, men ikke for seg selv. Folket til fyrsten som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen; og slutten kommer som en flom, og ødeleggelse er bestemt frem til slutten av krigen.
27Han skal stadfeste pakten med mange for én uke; og midt i uken skal han få offeret og offergaven til å opphøre. For spredningen av avskyeligheter skal han gjøre det øde, inntil fullendelsen, og det som er fastsatt, blir utøst over den øde.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager: for synet gjelder en fjern fremtid.»
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble noe åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar. Og det som ble åpenbart, var sant, men det var en lang tid til den fastsatte tiden: Daniel forsto synet.
2På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
31Og styrker skal stå på hans side, og de skal vanhellige helligdommen av styrke, og ta bort det daglige offeret, og det vil sette opp styggedommen som forårsaker ødeleggelse.
23Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: Hogd ned treet og ødelegg det, men la stammen med dens røtter være igjen i jorden, med jern og bronsebånd i markens gress; og la det fuktes av himmelens dugg, og la hans andel være med markens dyr inntil syv ganger går over ham.
24Dette er tydningen, konge, og det er den høyestes bestemmelse som kommer over min herre kongen.
15Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten om alt dette. Så sa han det til meg og gav meg forståelsen av sakene.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
2i det første året av hans regjeringstid forstod jeg, Daniel, ved bøkene antallet av årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, nemlig sytti år i Jerusalems ødeleggelse.
26Og etter at han er renset, skal de tilregne seg syv dager.
25Og han skal tale store ord mot Den høyeste og utslitte de hellige til Den høyeste, og tenke å forandre tider og lover. Og de skal bli gitt i hans hånd for en tid og tider og en halvtid.
22inntil Den gamle av dager kom, og retten ble gitt til Den høyestes hellige; og tiden kom da de hellige eide riket.
3Og jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.
1I det tredje året av kong Belsasars regjering fikk jeg, Daniel, en visjon etter den som først hadde vist seg for meg.
15Når dere da ser 'ødeleggelsens styggedom', som profeten Daniel har nevnt, stå på det hellige stedet – la den som leser dette, forstå det –
23Og i den siste tiden av deres kongerike, når lovbryterne har nådd sin fylle, skal en mektig konge med hardt ansikt og forståelse av gåter stå frem.
24Hans makt skal være stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal ødelegge underfulle ting og ha fremgang og lykke. Han skal ødelegge de mektige og de helliges folk.
12Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet Menneskesønnen kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
28Her er slutten på saken. For meg, Daniel, var tankene mine så meget til bekymring, og ansiktet mitt ble forandret i meg, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
17Den første dagen i den første måneden begynte de å hellige seg, og på den åttende dagen i samme måned kom de til Herrens forhall; så helliget de Herrens hus i åtte dager, og den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.
1Det ble gitt meg et siv som en stav, og engelen sto og sa: Reis deg og mål Guds tempel, alteret og dem som tilber der.
2Så spurte jeg: Hvor går du? Og han sa til meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og hvor langt det er.
12Da svarte Herrens engel og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du ikke vise barmhjertighet mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært harm på i disse sytti årene?