Daniel 9:17
Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre.
Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Nå, vår Gud, hør på din tients bønn og rop om nåde, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt skinne over din øde helligdom, for Herrens skyld.
Nå derfor, O vår Gud, hør din tjener sin bønn og hans trygler, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for din æres skyld.
Og nå, vår Gud, lytt til din tjeners bønn og hans ydmyke anmodning, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
Nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og begjæring, og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
Derfor, Herre, vår Gud, hør din tjeners bønn og påkallelser, og la ditt ansikt skinne over ditt øde helligdom, for Herrens skyld.
Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
Now, our God, hear the prayer and petitions of Your servant. For Your sake, Lord, let Your face shine on Your desolate sanctuary.
Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din skyld, Herre.
Og nu, vor Gud! hør paa din Tjeners Bøn og hans (ydmyge) Begjæringer, og lad dit Ansigt lyse over din ødelagte Helligdom for Herrens Skyld!
Now therefore, O our God, hear the prayer of thy servant, and his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
Og nå, vår Gud, hør bønnen fra din tjener og hans ydmyke bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagde helligdom, for din skyld, Herre.
Now therefore, O our God, hear the prayer of Your servant, and his supplications, and cause Your face to shine upon Your sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
Så hør da, vår Gud, på din tjeners bønn og hans begjæringer, og la ditt ansikt lyse over din helligdom som er øde, for Herrens skyld.
Så lytt nå, vår Gud, til bønnen fra din tjener og hans bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din forlatt helligdom, for Herrens skyld.
Derfor, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans begjæringer, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Og nå, hør, Å Gud, bønnen fra din tjener og hans bønn om nåde, og la ditt åsyn skinne over ditt hellige sted som ligger øde, for dine tjeneres skyld, Å Herre.
Now therfore (O oure God) heare the prayer of thy seruaunt, and his intercession: O let thy face shyne ouer thy sanctuary, that lieth waist.
Nowe therefore, O our God, heare the prayer of thy serunant, and his supplications, and cause thy face to shine vpon thy Sanctuarie, that lyeth waste for the Lords sake.
Now therefore O our God heare the prayer of thy seruaunt, and his intercession: O let thy face thine ouer thy sanctuarie that lyeth waste, for the Lordes sake.
Now therefore, O our God, hear the prayer of thy servant, and his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
Now therefore, our God, listen to the prayer of your servant, and to his petitions, and cause your face to shine on your sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
and now, hearken, O our God, unto the prayer of Thy servant, and unto his supplication, and cause Thy face to shine on Thy sanctuary that `is' desolate, for the Lord's sake.
Now therefore, O our God, hearken unto the prayer of thy servant, and to his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
Now therefore, O our God, hearken unto the prayer of thy servant, and to his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
And now, give ear, O our God, to the prayer of your servant and to his request for grace, and let your face be shining on your holy place which is made waste, because of your servants, O Lord.
Now therefore, our God, listen to the prayer of your servant, and to his petitions, and cause your face to shine on your sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
“So now, our God, accept the prayer and requests of your servant, and show favor to your devastated sanctuary for your own sake.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
19Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
20Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.
38Og de vender om til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet de er bortført til som fanger, og ber mot sitt eget land, det du gav deres fedre, og mot byen du har valgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn,
39Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme til bønnen som blir gjort i dette stedet.
19Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
20At dine øyne må være åpne dag og natt mot dette huset, mot stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjenere ber mot dette stedet.
21Hør derfor den bønn og påkallelse som din tjener og ditt folk Israel bærer frem mot dette stedet. Hør fra din bolig i himmelen; og når du hører, tilgi.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
5og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
28Likevel, vend ditt øre til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre, min Gud, for å høre på ropet og bønnen din tjener bærer fremfor deg i dag:
29At dine øyne må være åpne mot dette huset natt og dag, mot dette stedet som du har sagt: Mitt navn skal være der; at du hører på bønnen som din tjener ber mot dette stedet.
30Motta bønnen din tjener og ditt folk Israel bærer fram når de ber mot dette stedet; hør i himlene, der hvor du bor, og når du hører, tilgi.
9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
3Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;
49Hør da deres bønn og påkallelse i himmelen, ditt bosted, og oppretthold deres sak,
59La disse ord som jeg har bedt foran Herren, være nær ved Herren vår Gud dag og natt, for å opprettholde sin tjeners sak og sitt folk Israels sak etter det som er nødvendig hver dag,
6Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
11Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. Gi velgang, jeg ber deg, din tjener i dag, og la ham finne nåde for denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
9Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
16La ditt ansikt lyse over din tjener: frels meg for din barmhjertighets skyld.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners bønn og ditt folk Israels bønn, for å høre på dem når de roper til deg.
7Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
8Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.
13Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
4Da sa kongen til meg: «Hva er det du ber om?» Så ba jeg til himmelens Gud.
3Gud, før oss tilbake, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lydhøre for bønnen som blir bedt på dette stedet.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære; fri oss ut og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som ga kongen en slik vilje til å ære Herrens hus i Jerusalem.
1Gud, vær oss nådig og velsign oss; la ditt ansikt lyse over oss. Sela.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
7Gud, hærskarenes Gud, før oss tilbake, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
10Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.
33Når ditt folk Israel blir slått ned foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
9Om det kommer ondt over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe.
20Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
21Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
24Og når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn, og ber og bønner deg om nåde i dette huset,