5 Mosebok 33:6
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få.
La Ruben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
Må Ruben leve og ikke dø, om enn hans menn er få.
La Ruben leve og ikke dø; måtte hans menn være mange.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans etterkommere være tallrike og sterke.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være mange.
La Ruben leve, og ikke dø; la hans etterkommere være mange.
La Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være få.
La Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være tallrike.
La Ruben leve og ikke dø; og la ikke hans folk bli få.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få.
Måtte Ruben leve og ikke dø, men la hans folk være få.
May Reuben live and not die, and may his men be few in number.
Måtte Ruben leve og ikke dø, men hans menn være få i nummer.
Ruben skal leve og ikke døe; og hans Mænd skulle være en liden Hob.
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans menn være få.
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
La Ruben leve og ikke dø; må hans menn ikke bli få.
La Ruben leve og ikke dø, men la hans menn være mange.
La Ruben få leve og ikke dø, og la ikke mennene hans være få.
La Reuben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
Let Reuben{H7205} live,{H2421} and not die;{H4191} Nor let his men{H4962} be few.{H4557}
Let Reuben{H7205} live{H2421}{(H8799)}, and not die{H4191}{(H8799)}; and let not his men{H4962} be few{H4557}.
Ruben shall lyue and shall not dye: but his people shalbe few in numbre.
Let Ruben lyue, and not dye, and his people be fewe in nombre.
Let Reuben liue, and not die, though his men be a small nomber.
Let Ruben lyue, and not dye, and be fewe in number.
¶ Let Reuben live, and not die; and let [not] his men be few.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let Reuben live, and not die, And let his men be a number.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let life not death be Reuben's, let not the number of his men be small.
"Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few."
Blessing on Reuben May Reuben live and not die, and may his people multiply.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
22 Reuben sa til dem: Utøs ikke blod, men kast ham i denne brønnen i ørkenen og legg ikke hånd på ham, for at han kunne redde ham ut av deres hender og bringe ham tilbake til sin far.
7 Dette er Judas velsignelse: Hør, Herre, Judas røst, og bring ham tilbake til sitt folk; måtte hans hender være sterke for ham; og vær du en hjelp mot hans fiender.
3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen på min kraft, overlegen i verdighet og overlegen i makt.
20 Og Rubens barn, Israels førstefødte, etter deres generasjoner, etter deres familier, ved deres fedres hus, i henhold til navnenes antall, hver mann fra tyve år og eldre, alle som kunne dra ut i krig.
21 De som ble telt fra Rubens stamme var førtiseks tusen fem hundre.
37 Reuben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. La meg ta ansvar for ham, og jeg skal bringe ham tilbake til deg.
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død og han alene er igjen. Hvis noe ondt skulle hende ham på reisen dere drar på, vil dere føre mine grå hår med sorg til graven.
7 Dette er Rubenittenes familier, og de som ble talt opp var førtitre tusen syv hundre og tretti.
8 Dette er navnene på Israels barn som kom til Egypt, Jakob og hans sønner: Ruben, Jakobs førstefødte.
9 Sønnene til Ruben var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.
6 Og ved grensen til Efraim, fra østsiden til vestsiden, en del for Ruben.
2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
6 Da sa Moses til Gads barn og til Reubens barn: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?
15 Moses ga arv til Rubens barn etter deres familier.
22 Mens Israel bodde i det landet, gikk Ruben og la seg med Bilha, sin fars medhustru, og Israel fikk høre om det. Jakobs sønner var tolv i tallet.
23 Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
14 Dette er høvdingene for deres fedres hus: Ruben, Israels førstefødte, og hans sønner: Hanok, Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens familier.
5 Ruben, Israels eldste sønn: barna til Ruben; Hanok, av Hanoch-familien: av Pallu, Pallufamilien:
1 Nå er sønnene til Ruben, Israels førstefødte (for han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars seng, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn: og slektslinjen skal ikke regnes etter førstefødselsretten.
16 Hvorfor ble du i sauekveene for å høre flokkens bræking? For Rubens avdelinger var det store overveielser i hjertet.
33 Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.
32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: «Herren har sett min nød; nå vil min mann elske meg.»
11 Velsign, Herre, hans eiendom, og godta hans henders arbeid. Knus lenden til dem som reiser seg mot ham, og til dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
5 Han var konge i Jeshurun da folkets ledere og Israels stammer var samlet.
2 Herren vil bevare ham og holde ham levende, og han skal bli velsignet på jorden; du vil ikke overgi ham til fiendens vilje.
1 Dette er Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon,
21 Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne over Israels tusener:
16 Alle de som ble talt opp i Rubens leir, var 151 450 med sine hærer. De skal dra av gårde som andre.
8 Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
23 Grensen til Rubens barn var Jordan og dens grenser. Dette var arven til Rubens barn etter deres familier, de byene og landsbyene som tilhørte dem.
22 Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
3 Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.
5 Og dette er navnene på mennene som skal stå sammen med dere: Fra Rubens stamme; Elisur, sønn av Sedeur.
31 Og Gads barn og Reubens barn svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
36 Fra Rubens stamme, Bezer med tilhørende beitemarker, og Jahas med tilhørende beitemarker,
12 Disse skal stå på fjellet Gerisim for å velsigne folket når dere har krysset Jordan: Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef, og Benjamin.