Josva 22:33

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Dette behaget Israels barn, og Israels barn priste Gud. De hadde ikke lenger i sinne å dra opp mot dem til strid for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Saken var god i israelittenes øyne, og israelittene velsignet Gud, og de bestemte at de ikke skulle dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet som Rubens sønner og Gads sønner bodde i.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Dette behaget israelittene, og israelittene priste Gud; de sa ikke mer at de ville dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet der Reubens og Gads sønner bor.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Israelittene var tilfredse med svaret. De priste Gud og lot være å marsjere mot dem med våpen for å ødelegge det landet som Ruben og Gad bodde i.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det var godt i Israels barns øyne, og Israels barn velsignet Gud, og de tenkte ikke på å gå opp mot dem i strid for å ødelegge landet der Reubens barn og Gads barn bodde.

  • Norsk King James

    Og dette gledet israelittene; de velsignet Gud og hadde ikke til hensikt å dra opp mot dem i kamp, for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det var godt i øynene til Israels barn, og Israels barn lovpriste Gud; de sa ikke at de ville dra opp mot dem i strid for å ødelegge landet som Rubens og Gads barn bodde i.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Dette var godt i Israels barns øyne, og Israels barn priste Gud. De sa ikke mer at de skulle dra ut for å føre krig mot dem for å ødelegge det landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • o3-mini KJV Norsk

    Dette gled israelittene, og de velsignet Gud. De bestemte seg for ikke å gå til kamp mot dem for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Israels barn var fornøyd med svaret, og de lovpriste Gud. De sa ikke lenger at de skulle dra opp i kamp mot dem for å ødelegge det landet som Rubenittene og gadittene bodde i.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The Israelites were pleased with the report, and they praised God. They no longer talked about going to war against them to destroy the land where the Reubenites and the Gadites lived.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Rapporten tilfredsstilte Israels barn, og de priste Gud og sa ikke noe mer om å dra opp med en hær for å ødelegge landet som rubenittene og gadittene bodde i.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det Ord var godt for Israels Børns Øine, og Israels Børn lovede Gud; og de sagde ikke, at de vilde drage op over dem til Strid, til at fordærve det Land, som Rubens Børn og Gads Børn boede udi.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • KJV 1769 norsk

    Og saken behaget israelittene, og israelittene lovet Gud og hadde ikke lenger noen tanke om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • KJV1611 – Modern English

    And the thing pleased the children of Israel, and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land where the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Israels barn syntes om det og velsignet Gud, og talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og det var godt i israelittenes øyne. Og israelittene priste Gud, og bestemte seg for ikke å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet de bodde i, som tilhørte Rubens og Gads sønner.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Det gledet Israels barn, og Israels barn velsignet Gud. De talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet hvor Rubens barn og Gads barn bodde.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og Israels barn var glade for dette; og de priste Gud, og hadde ikke mer tanke på å gå til krig mot rubenittene og gadittene for å ødelegge deres land.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then were the children of Israel well cotente with the thinge. And they praysed the God of Israel, and sayde nomore that they wolde go vp agaynst them with an armye, to destroye the londe that the childre of Ruben and Gad dwelt in.

  • Geneva Bible (1560)

    And the saying pleased the children of Israel: and the children of Israel blessed God, and minded not to goe against them in battell, for to destroy the land, wherein the children of Reuben, and Gad dwelt.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the saying pleased the children of Israel, and they blessed God, and dyd not entende to go agaynst the in battell, and to destroy the lande which the children of Ruben and Gad dwelt in.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Webster's Bible (1833)

    The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the thing is good in the eyes of the sons of Israel, and the sons of Israel bless God, and have not said to go up against them to war, to destroy the land which the sons of Reuben, and the sons of Gad, are dwelling in.

  • American Standard Version (1901)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • American Standard Version (1901)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the children of Israel were pleased about this; and they gave praise to God, and had no more thought of going to war against the children of Reuben and the children of Gad for the destruction of their land.

  • World English Bible (2000)

    The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Israelites were satisfied with their report and gave thanks to God. They said nothing more about launching an attack to destroy the land in which the Reubenites and Gadites lived.

Henviste vers

  • 1 Krøn 29:20 : 20 David sa til hele menigheten: «Lov Herren deres Gud.» Og hele menigheten lovpris Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilbad Herren og kongen.
  • Dan 2:19 : 19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
  • Luk 2:28 : 28 tok han det i armene sine, priste Gud og sa:
  • Jos 22:30 : 30 Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
  • 1 Sam 25:32-33 : 32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg. 33 Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd.
  • Neh 8:5-6 : 5 Esra åpnet boken i alles påsyn (for han stod høyere enn folket), og da han åpnet den, reiste hele folket seg. 6 Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen», mens de løftet hendene. De bøyde hodene og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
  • Apg 15:12 : 12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvilke store tegn og undere Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
  • Apg 15:31 : 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over trøsten.
  • 2 Kor 7:7 : 7 Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres brennende lengsel, deres sorg, deres ivrige sinn overfor meg; så jeg ble enda mer glad.
  • Ef 1:3 : 3 Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i de himmelske steder i Kristus:
  • 1 Tess 3:6-8 : 6 Men nå, da Timoteus kom tilbake fra dere til oss og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har godt minne om oss og lengter etter å se oss, akkurat som vi også ønsker det samme om dere, 7 derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro. 8 For nå lever vi, hvis dere står fast i Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for offer, eller for slaktoffer, ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.

    30Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.

    31Og Pinhas, Eleasars sønn, sa til rubenittene, gadittene og manassittene: I dag ser vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått dette sviket mot Herren. Nå har dere berget Israels barn fra Herrens hånd.

    32Så vendte Pinhas, presten Eleasars sønn, og lederne tilbake fra rubenittene og gadittene fra Gilead til Kanaans land til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem.

  • 21Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne over Israels tusener:

  • 77%

    1Nå hadde Reubens barn og Gads barn en meget stor mengde buskap. Da de så området Jaser og landet Gilead, oppdaget de at stedet var egnet for buskap.

    2Gads barn og Reubens barn kom og talte til Moses, Eleazar presten og lederne for menigheten og sa,

  • 77%

    9Da vendte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme tilbake og dro fra israelittene ut av Sjilo, som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord ved Moses.

    10Da de kom til grensen ved Jordan i Kanaans land, bygde rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme et alter der, et veldig alter, som kunne sees på avstand.

    11Og israelittene hørte si: Se, rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme har bygd et alter overfor Kanaans land, ved Jordan, på Israelittenes side.

    12Da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp og føre krig mot dem.

    13Og israelittene sendte til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme, inn i Gileads land, Pinhas, sønn av presten Eleasar,

  • 15Og de kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land, og de talte til dem, og sa:

  • 34Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.

  • 76%

    29Og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Reubens barn krysser over Jordan med dere, hver mann væpnet for krig, foran Herren, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom.

    30Men hvis de ikke vil krysse over med dere, væpnet, skal de få eiendommer blant dere i Kanaans land.

    31Og Gads barn og Reubens barn svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.

    32Vi vil krysse over væpnet foran Herren til Kanaans land, slik at vår eiendom på denne siden av Jordan kan bli vår.

    33Moses ga til dem, Gads barn, Reubens barn og halvparten av Manasses stamme, sønn av Josef, riket til Sihon, amorittenes konge, og riket til Og, kongen av Basan, landet med byene rundt omkring.

  • 74%

    24Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

    25For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenitter og gaditter; dere har ingen del i Herren. Slik skal deres barn få våre barn til å opphøre med å frykte Herren.

    26Derfor sa vi: La oss nå forberede oss på å bygge et alter, ikke for brennoffer eller for offer,

  • 74%

    4Rislandet som Herren slo foran Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.

    5Så sa de: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere til eiendom, og før oss ikke over Jordan.

    6Da sa Moses til Gads barn og til Reubens barn: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?

    7Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?

  • 74%

    25Gads barn og Reubens barn svarte Moses og sa: Dine tjenere skal gjøre som min herre befaler.

    26Barna våre, konene våre, flokkene våre og all vår buskap skal være her i byene i Gilead.

  • 12Rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen krysset bevæpnet over før Israels folk, slik Moses hadde sagt til dem.

  • 8Og vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.

  • 12Og dette landet, som vi inntok på den tiden, fra Aroer, som ligger ved Arnons elv, og halvparten av Gilead-fjellet med byene der, ga jeg til Rubenittene og Gadittene.

  • 1Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme,

  • 16Til Rubenittene og Gadittene ga jeg landet fra Gilead til Arnons elv, midt i dalen, og til grensen ved Jabboks elv, som er grensen til Ammonittene.

  • 12Til Rubenittene, Gadittene og halvparten av Manasse stammen talte Josva og sa:

  • 6Disse slo Moses, Herrens tjener, og Israels barn; og Moses, Herrens tjener, ga dem til eiendom for rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.

  • 1Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.

  • 2Dette var fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbanne dem, men vår Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse.

  • 29At du ikke vil skade oss, slik vi ikke har rørt deg, og bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.

  • 42Og av Israels barns halvdel, som Moses delte fra krigsmennene,

  • 14For Rubens barns stamme etter sine familier, og Gads barns stamme etter sine familier, har allerede fått sin arv; og den halve Manasses stamme har fått sin arv.

  • 22og landet blir underlagt Herrens kontroll, så skal dere etterpå vende tilbake og være uten skyld foran Herren og Israel. Og dette landet skal være deres eiendom foran Herren.

  • 8med hvem Rubenittene og Gadittene allerede har mottatt sin arv, som Moses, Herrens tjener, ga dem øst for Jordan.

  • 25De tok med seg frukter fra landet i hendene og brakte det ned til oss. De kom tilbake med beskjed om at det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.

  • 18Men Israels barn slo dem ikke, fordi lederne av menigheten hadde sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Og hele menigheten murret mot lederne.

  • 43Bezer i ørkenen i slettelandet til rubenittene; Ramot i Gilead til gadittene; Golan i Basan til manassittene.

  • 25Gud så til Israels barn, og Gud kjente omsorg for dem.

  • 23Grensen til Rubens barn var Jordan og dens grenser. Dette var arven til Rubens barn etter deres familier, de byene og landsbyene som tilhørte dem.

  • 16De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge dyrefoller her til buskapen vår, og byer til barna våre.