2 Mosebok 33:21

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:31 : 31 Men du, bli stående her hos meg, så skal jeg si deg alle budene, lovene og forskriftene som du skal lære dem, slik at de kan gjøre dem i det landet jeg gir dem å eie.
  • Jos 20:4 : 4 Og når han som flykter til en av disse byene står ved inngangen til byporten og fremlegger sin sak for de eldste i byen, skal de ta ham inn til seg i byen og gi ham et sted hvor han kan bo blant dem.
  • Jes 56:5 : 5 Selv til dem vil jeg gi et sted i mitt hus og innenfor mine murer, et navn som er bedre enn sønners og døtres; jeg vil gi dem et evig navn, som ikke skal utslettes.
  • Sak 3:7 : 7 Så sier Herren over hærskarenes Gud: Hvis du vandrer på mine veier og holder mine bud, skal du både dømme mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang blant dem som står her.
  • Luk 15:1 : 1 Alle tollere og syndere nærmet seg ham for å høre ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    22Og når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i åpningen av klippen og dekke deg med min hånd mens jeg går forbi.

    23Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.

  • 20Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb, og du skal slå på klippen, og det vil komme vann ut av den så folket kan drikke. Og Moses gjorde det mens Israels eldste så på.

  • 75%

    4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.

    5Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.

    6Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 75%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet; og mens han nærmet seg for å se, kom Herrens stemme til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da ble Moses skjelvende av frykt og våget ikke å se.

    33Herren sa da til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 74%

    2Vær klar om morgenen, og stig opp til Sinaifjellet, og vis deg for meg på toppen av fjellet.

    3Ingen får komme opp sammen med deg, og ingen må sees på hele fjellet; heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran det fjellet.

  • 5Og Herren steg ned i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.

  • 11Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.

  • 5For i nødens tid vil han skjule meg i sitt paviljong; i hans telt vil han gjemme meg, han vil sette meg høyt på en klippe.

  • 7Herren talte til Moses og sa:

  • 2Han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann;

  • 71%

    17Og Herren sa til Moses: Også dette, som du har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

    18Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.

  • 5Ved den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å gjøre kjent Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa:

  • 71%

    2Vend øret til meg; redd meg raskt: vær du min sterke klippe, et hus til forsvar for å frelse meg.

    3For du er min klippe og min festning; led meg derfor, og før meg for ditt navns skyld.

  • 3Vær min faste bolig dit jeg alltid kan komme. Du har gitt påbud om å frelse meg, for du er min klippe og min festning.

  • 21For å gå inn i fjellsprekker og inn i klippehuler, av frykt for Herren og hans glans, når han reiser seg for å skake jorden kraftig.

  • 3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:

  • 15for å kunngjøre at Herren er rettskaffen; han er min klippe, og det er ingen urettferdighet i ham.

  • 12Og Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet, og bli der; så vil jeg gi deg steintavlene med loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem.

  • 3Hvem kan stige opp på Herrens berg? Hvem kan stå på hans hellige sted?

  • 17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.

  • 32For hvem er Gud, uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud?

  • 7Herre, ved din gunst gjorde du mitt fjell sterkt; du skjulte ditt ansikt, og jeg ble grepet av angst.

  • 31Men du, bli stående her hos meg, så skal jeg si deg alle budene, lovene og forskriftene som du skal lære dem, slik at de kan gjøre dem i det landet jeg gir dem å eie.

  • 12Da sa han: Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.

  • 24Et alter av jord skal du lage til meg, og på det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, dine sauer og kyr. På hvert sted hvor jeg lar mitt navn bli nevnt, vil jeg komme til deg og velsigne deg.

  • 16Han skal bo i det høye, hans tilflukt skal være bergfester. Han skal få sitt brød, og hans vann skal være sikkert.

  • 70%

    21Og folket sto langt unna, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.

    22Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 2HERREN er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, han som jeg setter min lit til; mitt skjold, hornet for min frelse og mitt høye tårn.

  • 13Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 16Hva har du her, og hvem har du her, at du har hogd ut en grav for deg selv her, som en som hogger ut en grav på høyden og graver en bolig for seg i klippen?

  • 9Han rekker hånden mot berget; han omkaster fjellene fra røttene.

  • 8Og Moses sa til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren vil befale om dere.

  • 21Og han så på kenittene, begynte han sin tale, og sa: "Sterk er din bolig, og du har lagt ditt rede i en klippe."

  • 1Hør på meg, dere som følger rettferdigheten, dere som søker Herren: se til klippen hvorfra dere er hogd ut, og til gropen i gruven hvorfra dere er gravd opp.

  • 15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto over inngangen til teltet.

  • 50Og Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan nær Jeriko, og sa:

  • 14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

  • 20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

  • 47Herren lever; og velsignet være min klippe; og opphøyet være Gud, klippen til min frelse.

  • 22Der vil jeg møte deg, og jeg vil tale til deg fra over nådestolen, mellom de to kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, om alt jeg vil befale deg til Israels barn.