2 Mosebok 9:35
Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
Slik ble hjertet til farao hardt, og han slapp ikke israelittene, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
Og Faraos hjerte ble hardet, og han ville ikke la Israels barn gå; slik Herren hadde sagt ved Moses.
Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.
Faraos hjerte forble herdnet, og han ville ikke la israelittene få gå, slik som HERREN hadde talt gjennom Moses.
Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
So Pharaoh's heart was hard and he would not let the Israelites go, just as the Lord had said through Moses.
Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Saa blev Pharaos Hjerte forhærdet, og han lod ikke Israels Børn fare, saasom Herren havde sagt formedelst Mose.
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken by Moses.
Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke la Israels barn dra, som Herren hadde sagt ved Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken through Moses.
Faraos hjerte var herdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
Og faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Jehova hadde sagt gjennom Moses.
Og faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra, slik Herren hadde sagt ved Moses.
So was the herte of Pharao hardened, that he wolde not let the childern of Israel goo, as the Lord had sayde by Moses.
So Pharaos hert was hardened, yt he let not the childre of Israel go, eue as the LORDE had sayde by Moses.
So the heart of Pharaoh was hardened: neither would he let the children of Israel goe, as the Lord had said by Moses.
And the heart of Pharao was hardened, neyther woulde he let the chyldren of Israel go, as the Lorde had sayd by the hande of Moyses,
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken by Moses.
The heart of Pharaoh was hardened, and he didn't let the children of Israel go, just as Yahweh had spoken through Moses.
and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not sent the sons of Israel away, as Jehovah hath spoken by the hand of Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the children of Israel go, as Jehovah had spoken by Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the children of Israel go; as Jehovah had spoken by Moses.
And the heart of Pharaoh was hard, and he did not let the people go, as the Lord had said by the mouth of Moses.
The heart of Pharaoh was hardened, and he didn't let the children of Israel go, just as Yahweh had spoken through Moses.
So Pharaoh’s heart remained hard, and he did not release the Israelites, as the LORD had predicted through Moses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn gå.
9Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine undere kan bli mange i landet Egypt.
10Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, så han ikke ville la Israels barn dra ut av landet sitt.
13Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
15Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
32Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket gå.
33Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
34Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere.
7Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
8Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen i faraos åsyn.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao. For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter for at jeg kan vise mine tegn for ham.
8Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd.
22Og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem; som Herren hadde sagt.
23Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
21Herren sa til Moses: "Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle disse under foran farao, som jeg har lagt i din hånd, men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket dra."
19Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
6Hvorfor vil dere gjøre hjertene deres harde, som egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Da han gjorde store under blant dem, lot de folket gå, og de dro bort.
3For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
4Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, for at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
2Men farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt holder dem tilbake,
3Og jeg skal forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og mine undergjerninger i Egyptens land.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.
9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
10Herren talte til Moses og sa,
11Gå inn og snakk til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
19Jeg er sikker på at Egypts konge ikke vil la dere gå, selv ikke under sterk makt.
17Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
17Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. For med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
3Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra.
1Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå, tjen Herren slik dere har sagt.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss passere ham, for Herren din Gud gjorde hans hjerte hardt og sjelen sta, så han kunne overgi ham i din hånd, som det er i dag.
24Og farao kalte på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene bli igjen. La deres små også få gå med dere.
13Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, å føre Israels barn ut av Egypt.
8Og Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
10Kom nå, så sender jeg deg til farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.