Esekiel 2:10
Og han bredte den ut foran meg; den var skrevet på både forsiden og baksiden, og det sto skrevet klagesanger, sukk og verop.
Og han bredte den ut foran meg; den var skrevet på både forsiden og baksiden, og det sto skrevet klagesanger, sukk og verop.
Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet innvendig og utvendig. Der var det skrevet klagesanger, sorg og ve.
Han bredte den ut foran meg; den var skrevet både på forsiden og baksiden. På den var det skrevet klagesanger, sukk og verop.
Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.
Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Det var klager, klager og sorg skrevet på den.
Og han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Og der var skrevet klagesanger, sukk og ve.
Og han spredte den ut foran meg; og den var skrevet både innenfor og utenfor; og der var skrevet klager, sorg og nød.
Han rullet den ut foran meg, og den var skrevet på både forsiden og baksiden, og der sto det skrevet klagesanger, sukk og ve.
Og han bredte den ut foran meg, og den var fullskrevet på begge sider. Det var skrevet klagesanger, sukk og ve på den.
Han la den foran meg, og den var skriftlig både på innsiden og utsiden; i den sto det skrevet klagesanger, sorg og elendighet.
Og han bredte den ut foran meg; den var skrevet på både forsiden og baksiden, og det sto skrevet klagesanger, sukk og verop.
Han brettet den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Det sto klagesanger, sukking og ve i den.
He spread it out before me, and it was written on both the front and back. Written on it were words of lamentation, mourning, and woe.
Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider; og det var skrevet klagesanger, sukk og veer.
Og han udbredte den for mit Ansigt, og den var skreven for og bag; og derudi var skrevet Klagemaal og Suk og Vee.
And he spread it before me; and it was written within and without: and there was written therein lamentations, and mourning, and woe.
Og han bredte den ut for meg, og den var skrevet på både inn- og utsiden: og der var skrevet klagesanger, jammer og ve.
And he spread it before me; and it was written on the inside and on the outside: and there was written in it lamentations, and mourning, and woe.
Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på både innsiden og utsiden, og der var skrevet klager, sukk og ve.
Og han bredte den ut foran meg, og den var fullskrevet foran og bak, og det sto klagesanger, suk og ve på den!
Og han brettet den ut for meg; og den var skrevet på inn- og utsiden; og der var klagesanger, sorg og ve skrevet på den.
Han rullet den ut foran meg, og den var dekket med skrift på begge sider; ord av sorg, klage og ulykke var skrevet i den.
And he spread it before me: and it was written within and without; and there were written therein lamentations, and mourning, and woe.
And he spread it before me; and it was written within and without: and there was written therein lamentations, and mourning, and woe.
and the hande opened it before me, and it was written within and without, full off carefull mourninges: alas, and wo.
And he spred it before me, and it was written within and without, and there was written therein, Lamentations, and mourning, and woe.
And he opened it before me, and it was written within and without, and there was written therein, lamentations, and mourning, and wo.
And he spread it before me; and it [was] written within and without: and [there was] written therein lamentations, and mourning, and woe.
He spread it before me: and it was written within and without; and there were written therein lamentations, and mourning, and woe.
and He spreadeth it before me, and it is written in front and behind, and written on it `are' lamentations, and mourning, and wo!
And he spread it before me: and it was written within and without; and there were written therein lamentations, and mourning, and woe.
And he spread it before me: and it was written within and without; and there were written therein lamentations, and mourning, and woe.
And he put it open before me, and it had writing on the front and on the back; words of grief and sorrow and trouble were recorded in it.
He spread it before me: and it was written within and without; and there were written therein lamentations, and mourning, and woe.
He unrolled it before me, and it had writing on the front and back; written on it were laments, mourning, and woe.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da jeg så opp, se, en hånd var strakt ut til meg; og der var en bokrull.
1Deretter snudde jeg meg, løftet blikket og så, og se, en flygende skriftrull.
2Og han sa til meg, Hva ser du? Jeg svarte, Jeg ser en flygende skriftrull; lengden er tjue alen, og bredden er ti alen.
19Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
2En smertefull syn er åpenbart for meg; den forræderiske forråder, og plyndringen skjer. Gå opp, Elam; beleir, Media; all sukkingen har jeg gjort ende på.
3Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.
8Og røsten som jeg hørte fra himmelen talte til meg igjen, og sa: Gå og ta den lille boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden.
9Og jeg gikk til engelen og sa til ham: Gi meg den lille boken. Og han sa til meg: Ta den og spis den opp; den skal gjøre din mage bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.
10Og jeg tok den lille boken ut av engelens hånd og spiste den opp; og den var i min munn søt som honning. Men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.
11Og han sa til meg: Du må profetere igjen om mange folk, nasjoner, språk og konger.
9Han sa til meg: Gå inn, og se de onde styggedommene som de gjør her.
10Så gikk jeg inn og så, og se, alle slags krypdyr og avskyelige dyr, og alle Israels hus' avguder var avbildet på veggen rundt omkring.
16Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest:
2Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
4Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og gråter over alle de avskyelighetene som gjøres der.
11Åpenbaringen av alt er blitt som ordene i en bok som er forseglet, som folk gir til en lærd og sier: Les dette, vær så snill: og han sier, Jeg kan ikke, for det er forseglet.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bok, skrevet inni og på baksiden, forseglet med sju segl.
2Ta deg en bokrull og skriv ned alle ordene jeg har talt til deg mot Israel, mot Juda og mot alle nasjonene, fra den dagen jeg begynte å tale til deg, fra Josias dager til denne dag.
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg og sa,
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
2Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet ned, og gjør det tydelig på tavler, så den som leser det kan løpe med det.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
1Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg midt i en dal som var full av bein.
2Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var mange av dem utover dalen; og se, de var svært tørre.
6Og jeg sa, Hva er det? Og han sa, Dette er en efa som går ut. Han sa videre, Dette er deres utseende over hele jorden.
4Og jeg gråt mye fordi ingen ble funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
2Og han hadde en liten bok åpen i hånden: og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
1Herren sa også til meg: Ta en stor skriftrull og skriv med et vanlig menneskes penn om Mahershalalhashbaz.
1HERRENS ord kom igjen til meg og sa:
1Han ropte også med høy røst i mine ører og sa: La dem som har ansvar over byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
1Herrens ord kom til meg og sa:
1I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var slått, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.
2I Guds syner brakte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell der hvor det var som om det lå en by i sør.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
1Jeg løftet igjen øynene mine og så, og se, en mann med en målesnor i hånden.
2Så spurte jeg: Hvor går du? Og han sa til meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og hvor langt det er.
9Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Så sier Herren, Israels Gud: Skriv ned alle de ord jeg har talt til deg, i en bok.
10Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
10Shafan, skriveren, fortalte kongen og sa: Hilkia, presten, har gitt meg en bok. Og Shafan leste den opp for kongen.
18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
4Da kalte Jeremia på Baruk, Nerias sønn, og Baruk skrev ned, etter det Jeremia dikterte, alle ordene som Herren hadde talt til ham, i en bokrull.
18Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.
3Og Herrens ord kom til meg for andre gang og sa:
24Så ble delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
10Dag og natt går de rundt på murene; ondskap og sorg er midt i den.