Esekiel 21:32
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
Omstyrtelse, omstyrtelse, omstyrtelse vil jeg gjøre det! Også dette skal ikke skje før han kommer som retten tilhører; jeg vil gi det til ham.
Omveltning, omveltning, omveltning vil jeg gjøre det til! Heller ikke dette skal bestå, før han kommer som retten tilhører; ham vil jeg gi det.
Jeg vil forvrenge alt; ja, alt skal snus; det som er rettferdig, vil jeg gi til ham.
Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.
Du skal bli mat for ilden, ditt blod skal flyte i landet; du skal ikke bli minnet, for jeg, Herren, har sagt det.
Omvelting, omvelting, omvelting vil jeg gjøre det til. Det skal ikke være før han kommer som retten tilhører, og jeg vil gi det til ham.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal flyte midt i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Jeg skal utøse min harme over deg, tenne min vrede som en ild over deg, og overlate deg til brutale menn som er eksperter i å ødelegge.
A ruin, a ruin, I will make it a ruin! It will not be restored until the one to whom it rightfully belongs comes, and to him I will give it.
Jeg vil gjøre det til en ruin, en ruin, en ruin. Det skal ikke skje før han kommer som har retten til det, og ham skal jeg gi det.
Du skal være Ilden til Spise, dit Blod skal være (udøst) midt i Landet; du skal ikke ihukommes, thi jeg, Herren, jeg haver talet det.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal være som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli mer husket: for jeg, Herren, har talt det.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke lenger bli husket: for jeg, Herren, har talt.
Du skal bli til brensel for ilden, ditt blod skal være midt i landet, du vil ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt!
Du skal være brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket: for jeg, Herren, har talt det.
Du vil være mat for ilden; ditt blod vil bli tappet ut i landet; det vil ikke være noe mer minne om deg, for jeg, Herren, har sagt det.
Thou shalt be for fuel{H402} to the fire;{H784} thy blood{H1818} shall be in the midst{H8432} of the land;{H776} thou shalt be no more remembered:{H2142} for I, Jehovah,{H3068} have spoken{H1696} it.
Thou shalt be for fuel{H402} to the fire{H784}; thy blood{H1818} shall be in the midst{H8432} of the land{H776}; thou shalt be no more remembered{H2142}{(H8735)}: for I the LORD{H3068} have spoken{H1696}{(H8765)} it.
Thou shalt fede the fyre, and yi bloude shall be shed in the londe, that thou mayest be put out of remembraunce. Euen I the LORDE haue spoken it.
Thou shalt bee in the fire to be deuoured: thy blood shall be in the middes of the lande, and thou shalt be no more remembred: for I the Lord haue spoken it.
Thou shalt feede the fire, and thy blood shalbe shed in the lande: thou shalt be put out of remembraunce, for I the Lorde haue spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no [more] remembered: for I the LORD have spoken [it].
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I, Yahweh, have spoken it.
To the fire thou art for fuel, Thy blood is in the midst of the land, Thou art not remembered, For I, Jehovah, have spoken!'
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
You will be food for the fire; your blood will be drained out in the land; there will be no more memory of you: for I the Lord have said it.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be remembered no more: for I, Yahweh, have spoken it.
You will become fuel for the fire– your blood will stain the middle of the land; you will no longer be remembered, for I, the LORD, have spoken.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Og jeg vil tømme ut min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg med min vredes ild, og overgi deg til brutale menneskers hender, som er dyktige til å ødelegge.
21 Jeg vil gjøre deg til en skrekk, og du skal ikke mer være: selv om du blir søkt etter, skal du aldri bli funnet igjen, sier Herren Gud.
18 Du har vanæret dine helligdommer gjennom dine mange synder, ved uretten i din handel, derfor førte jeg frem en ild fra din midte, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for alle dem som så på deg.
19 Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
21 Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere i min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den.
22 Som sølv smeltes i smeltedigelen, skal dere smeltes der, og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere.
23 Og Herrens ord kom til meg og sa,
14 Og jeg vil føre deg til dine fiender i et land du ikke kjenner: for en ild er tent i min vrede, som skal brenne mot dere.
20 Du skal ikke bli forenet med dem i grav, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Ondes avkom skal aldri bli kjent.
4 Og du, til og med deg selv, skal avstå fra din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
9 Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og dine byer skal aldri mer bli gjenopprettet. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
14 Videre vil jeg gjøre deg til en ødeplass og til en skam blant nasjonene rundt deg, for øynene til alle som går forbi.
15 Så skal det være en skam og en spott, en lærdom og en forferdelse for nasjonene rundt deg, når jeg utfører dommer i deg i vrede og harme og i intense irettesettelser. Jeg, Herren, har talt det.
7 Se, derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og overgi deg som bytte til folkene; og jeg vil utslette deg fra folkene, og la deg omkomme fra landene; jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren.
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ord, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folk til ved, og det skal fortære dem.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
7 Jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal gå ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender mitt ansikt mot dem.
9 Du skal gjøre dem som en flammende ovn i din vrede; Herren skal fortære dem i sin harme, og ilden skal fortære dem.
11 Dere skal bli svangre med agner, føde halm. Deres pust, som ild, skal fortære dere.
12 Folkene skal være som kalkbrann, som avskårne torner skal de brennes i ilden.
31 Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ildens vrede: Deres egen vei har jeg gjengjeldt over deres hode, sier Herren Gud.
38 Dere skal gå til grunne blant folkeslagene, og deres fienders land skal sluke dere.
14 Men jeg vil straffe dere etter fruktene av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne en ild i skogen deres, og den skal fortære alt rundt den.
14 Herren har gitt befaling om deg at ditt navn ikke mer skal sås: Fra ditt gudshus vil jeg ødelegge de utskårne og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav, for du er foraktelig.
7 Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine utsøkte sedrer og kaste dem på ilden.
62 Da skal du si: O Herre, du har talt mot dette stedet, for å utrydde det, så ingen skal bo der, verken menneske eller dyr, men det skal bli øde for alltid.
4 Ta så noen av dem igjen og kast dem midt i ilden og brenn dem i ilden; for fra dem skal det komme en ild til hele Israels hus.
32 Jeg vil legge landet i ruiner, så deres fiender som bor der, skal bli forbløffet over det.
33 Jeg vil spre dere blant folkeslagene, og trekke sverdet mot dere; deres land skal bli en ødemark, og deres byer øde.
40 Og jeg vil legge en evig vanære over dere og en varig skam som ikke skal bli glemt.
20 Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over menneske, og over dyr, og over trærne på marken, og over fruktene av jorden; og det skal brenne, og skal ikke slokkes.
4 Du har blitt skyldig gjennom blodet du har utøst, og har gjort deg selv uren med dine avguder som du har laget. Du har fått dine dager til å nærme seg og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til latter for alle land.
6 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg forberede deg for blod, og blod skal forfølge deg. Fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg.
14 Jeg, Herren, har sagt det: Det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke snu, heller ikke spare, heller ikke angre; ifølge dine veier og ifølge dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
14 Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, i de dager da jeg skal ta meg av deg? Jeg, Herren, har talt det, og jeg vil gjøre det.
15 Og jeg vil spre deg blant folkene og spre deg i landene, og jeg vil forbruke din urenhet ut av deg.
6 Jeg skal gjøre landet hvor du svømmer fullt av blodet ditt, helt til fjellene; elvene skal bli fulle av deg.
4 Mitt øye skal ikke spare deg, heller ikke vil jeg ha medfølelse: men jeg vil gi deg betaling for dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg; og dere skal vite at jeg er Herren.
14 Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre garn på; du skal ikke bli gjenoppbygd: for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.
7 De drepte vil falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
4 Jeg vil legge dine byer i ruiner, og du skal bli en ødemark. Og du skal kjenne at jeg er Herren.
41 Og de skal brenne husene dine med ild og utføre dommer over deg i nærvær av mange kvinner: og jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal ikke gi leie lenger.
9 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil gjøre bålet stort.
11 Denne byen skal ikke være deres gryte, og dere skal ikke være kjøttet i midten av den; men jeg vil dømme dere ved Israels grense.
26 Og de skal ikke ta noen stein av deg til en hjørnestein, eller noen stein til fundamenter; men du skal bli øde for alltid, sier Herren.
26 Jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, ut i et annet land hvor dere ikke ble født; og der skal dere dø.
14 Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
30 Jeg vil ødelegge deres offerhauger, og skjære ned deres bilder, og kaste deres døde kropper over deres avguders døde bilder, og min sjel skal forakte dere.
10 Du skal dø de uomskårnes død ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.
18 Han vil kaste deg voldsomt som en ball inn i et stort land: der skal du dø, og der skal vognene som er din ære, være til skam for din herres hus.