Jesaja 33:11
Dere skal bli svangre med agner, føde halm. Deres pust, som ild, skal fortære dere.
Dere skal bli svangre med agner, føde halm. Deres pust, som ild, skal fortære dere.
Dere unnfanger agner, dere føder halm; deres egen ånde skal som ild fortære dere.
Dere unnfanget halm og føder halmstrå; deres pust er en ild som skal fortære dere.
Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.
Dere skaper liv av halm og føder strå; ånden deres skal bli som en ild som fortærer dere.
Dere unnfanger halm og føder strå; deres pust skal som en ild fortære dere.
Dere skal bære halm; dere skal bære strå; åndedraget deres, som ild, skal fortære dere.
Dere bærer halm i mors liv og føder strå; deres ånd skal bli en ild som fortærer dere.
Dere blir gravide med halm og føder strå; deres ånd er en ild som vil fortære dere.
Dere skal avle strå, dere skal bringe frem halm; deres ånde skal fortære dere som ild.
Dere skal bli svangre med agner, føde halm. Deres pust, som ild, skal fortære dere.
Dere unnfanger halm og føder strå, deres ånd er en ild som vil fortære dere.
You conceive chaff, you give birth to stubble; your breath is a fire that will devour you.
Dere har blitt svangre med høy, skal føde strå. Deres ånde er en ild som skal fortære dere.
I skulle undfange Straa, føde Halm; eders Aand skal være en Ild, som skal fortære eder.
Ye shall conceive chaff, ye shall bring forth stubble: your breath, as fire, shall devour you.
Dere skal unnfange agner, dere skal føde halm: deres pust, som ild, skal fortære dere.
You conceive chaff, you bring forth stubble; your breath, as fire, will devour you.
Dere skal unnfang strå, dere skal føde halm: Deres pust er en ild som skal fortære dere.
Dere unnfanger agner, føder halm. Deres ånd vil bli fortært av ild.
Dere skal bli fylt av agner, og føde strå: deres ånd er en ild som skal fortære dere.
Dine planer vil være til ingen nytte, og deres effekt vil være ingenting: du vil bli brent opp av ildens pust fra meg.
Ye shal conceaue stubble, and beare strawe, & youre sprete shalbe the fyre, that it maye consume you:
Ye shall conceiue chaffe, and bring forth stubble: the fire of your breath shall deuoure you.
Ye shall conceaue stubble, and beare strawe: and your spirite shalbe the fire, that it may consume you.
Ye shall conceive chaff, ye shall bring forth stubble: your breath, [as] fire, shall devour you.
You shall conceive chaff, you shall bring forth stubble: your breath is a fire that shall devour you.
Ye conceive chaff, ye bear stubble, Your spirit! -- fire devoureth you.
Ye shall conceive chaff, ye shall bring forth stubble: your breath is a fire that shall devour you.
Ye shall conceive chaff, ye shall bring forth stubble: your breath is a fire that shall devour you.
Your designs will be without profit, and their effect will be nothing: you will be burned up by the fire of my breath.
You will conceive chaff. You will bring forth stubble. Your breath is a fire that will devour you.
You conceive straw, you give birth to chaff; your breath is a fire that destroys you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Folkene skal være som kalkbrann, som avskårne torner skal de brennes i ilden.
14Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ord, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folk til ved, og det skal fortære dem.
18For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal kutte deg, det skal ete deg opp som gresshopper; gjør deg selv mange som gresshopper, gjør deg selv mange som luften.
3Derfor skal de bli som en morgenrøyk, og som tidlig dugg som forsvinner, som agner som blir kastet bort av en virvelvind fra treskeplassen, og som røk fra en skorstein.
24Derfor, som ilden fortærer halmen, og flammen forbruker agnene, så skal deres rot være som råte, og deres blomst skal spres som støv, for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Hellige ord.
9Du skal gjøre dem som en flammende ovn i din vrede; Herren skal fortære dem i sin harme, og ilden skal fortære dem.
10Du skal ødelegge deres avkom fra jorden og deres ætt blant menneskebarna.
21Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere i min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den.
22Som sølv smeltes i smeltedigelen, skal dere smeltes der, og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere.
14Som ild brenner en skog, og som flammen setter fjellene i brann,
11Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med glør: gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har antent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
31Og jeg vil tømme ut min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg med min vredes ild, og overgi deg til brutale menneskers hender, som er dyktige til å ødelegge.
32Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
18De er som halm for vinden, og som agner som stormen fører bort.
10Selv om de er sammenfiltrede som torner, og drukne som folk i rus, skal de fortæres som tørr halm.
1For se, dagen kommer som skal brenne som en ovn; og alle de stolte, ja, og alle som handler ondt, skal bli som halm: og dagen som kommer skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud, så det ikke skal etterlates hverken rot eller gren.
14Men jeg vil straffe dere etter fruktene av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne en ild i skogen deres, og den skal fortære alt rundt den.
30For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
31Den sterke skal bli som spinnmateriale, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.
27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende i sin vrede, og byrden er tung: hans lepper er fulle av harme, og hans tunge som en fortærende ild:
28Og hans pust, som en overstrømmende strøm, skal nå til halsens midte, for å sikte nasjonene med tomhetens sold: og det skal være et bissel i folkets kjever, som fører dem til å feile.
14Og jeg vil føre deg til dine fiender i et land du ikke kjenner: for en ild er tent i min vrede, som skal brenne mot dere.
18Du har vanæret dine helligdommer gjennom dine mange synder, ved uretten i din handel, derfor førte jeg frem en ild fra din midte, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for alle dem som så på deg.
5Massen av dine fremmede skal bli som fint støv, og massen av de grusomme skal være som agner som blåser bort: ja, det skal skje brått, helt plutselig.
24Ja, de blir ikke plantet; ja, de blir ikke sådd; ja, deres stamme slår ikke rot i jorden; og han blåser også på dem, og de visner, og stormvinden bærer dem bort som halm.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.
17Han har kasteskovlen i sin hånd for å rense treskeplassen grundig. Han skal samle hveten i låven, men agnene skal han brenne med en ild som ikke kan slukkes.»
15For se, Herren skal komme med ild, og hans vogner som en virvelvind, for å utøse sin vrede med glød, og sin irettesettelse med flammer.
16Derfor skal Herren, hærskarenes Gud, sende tæring blant hans mektige; og under hans herlighet skal det antennes en ild som brenner.
17Israels lys skal bli en ild, og hans hellige til en flamme; og den skal brenne opp og fortære hans tornekratt og tistler på én dag.
30Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
9Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
16Den er brent opp av ild, hugget ned; de omkommer under din bebreidelse.
38Dere skal gå til grunne blant folkeslagene, og deres fienders land skal sluke dere.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
7Jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal gå ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender mitt ansikt mot dem.
21Pusten dens tenner kull, og en flamme går ut av munnen dens.
12Viften hans er i hånden, og han skal rense treskeplassen grundig, samle hveten i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.
9Ved Guds kraft omkommer de, og ved pustet fra hans nesebor blir de fortært.
9Før kjelene deres kan kjenne tornene, skal han feie dem bort med en storm, både levende og i sin vrede.
4Ta så noen av dem igjen og kast dem midt i ilden og brenn dem i ilden; for fra dem skal det komme en ild til hele Israels hus.
24De skal brennes av sult, og fortæres av sterk hete og bitter ødeleggelse: jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften av slanger fra støvet.
4Og du, til og med deg selv, skal avstå fra din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
11På den tiden skal det bli sagt til dette folket og Jerusalem: En tørr vind fra høydene i ørkenen blåser mot min folkedatter, ikke for å renske eller rense,
11Når grenene dens er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann, for det er et folk uten forståelse; derfor skal han som skapte dem ikke ha nåde med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
7For de har sådd vinden, og de skal høste stormen: den har ingen stilk: knoppen skal ikke gi mel: om den gir noe, skal fremmede sluke det.
8De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
24Derfor vil jeg spre dem som halm som føres bort av vinden fra ørkenen.