Esra 3:1
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den syvende måneden kom, var Israels barn samlet i byene; folket kom sammen som én person for å søke Herren i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Og da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én kropp i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, samlet folket seg som en mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i sine byer, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den syvende måneden var inntruffet, og Israels barn oppholdt seg i byene, samlet folket seg som én til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
When the seventh month came, and the Israelites were in their cities, the people gathered together as one in Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som en mann til Jerusalem.
Og der den syvende Maaned var kommen, og Israels Børn vare i deres Stæder, da samledes Folket som een Mand til Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
And when the seventh month had come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one person to Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
På den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, og folket samlet seg, som én mann, til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
And whan the seuenth moneth came, and the children of Israel were now in their cities, the people came together euen as one man, vnto Ierusalem.
And when the seuenth moneth was come, and the children of Israel were in their cities, the people assembled themselues as one man vnto Ierusalem.
And when the seuenth moneth came, and the childre of Israel were now in their cities, the people came together euen as one man to Hierusalem.
¶ And when the seventh month was come, and the children of Israel [were] in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
When the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And the seventh month cometh, and the sons of Israel `are' in the cities, and the people are gathered, as one men, unto Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And when the seventh month came, and the children of Israel were in the towns, the people came together like one man to Jerusalem.
When the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
The Altar is Rebuilt When the seventh month arrived and the Israelites were living in their towns, the people assembled in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven, som Herren hadde befalt Israel.
2Esra, presten, brakte lovboken fram for forsamlingen av både menn og kvinner, og alle som kunne forstå, på den første dagen i den sjuende måneden.
2Da reiste Jesjua, sønn av Josadak, seg sammen med sine brødre, prestene, og Serubabel, sønn av Sealtiel, med sine brødre, og de bygde alteret til Israels Gud for å bære frem brennoffer på det, slik det er skrevet i loven til Moses, Guds mann.
7De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.
8Og at enhver som ikke kom innen tre dager, etter råd fra høvdingene og de eldste, skulle miste alt sitt gods og bli skilt fra forsamlingen av de bortførte.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen. Alle folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av saken og den store regnet.
14Og Herren vakte ånden til Serubabel, sønn av Sjealtiel, guvernør i Juda, og ånden til Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten, og ånden til hele resten av folket; og de kom og arbeidet i huset til Herren, hærskarenes Gud, deres Gud,
15på den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året av kong Darius.
8I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som hadde kommet ut av fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å lede arbeidet med Herrens hus.
9Jeshua sto sammen med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, sønnene av Juda, for å lede arbeiderne i Guds hus. Sammen med dem var sønnene av Henadad, med sønnene og brødrene sine, levittene.
73Så bodde prestene, levittene, portvaktene, sangerne og noen av folket, netinimene og hele Israel, i sine byer; og da den sjuende måned kom, var Israels barn i sine byer.
3Alle Israels menn samlet seg hos kongen under festen i den sjuende måneden.
3Hvem er det blant dere av hele hans folk? Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens, Israels Guds, hus, (han er Gud), som er i Jerusalem.
4Og enhver som blir igjen på et hvilket som helst sted hvor han bor som fremmed, la hans medborgere hjelpe ham med sølv, gull, eiendeler og dyr, i tillegg til frivillige offer for Guds hus som er i Jerusalem.
5Da reiste overhodene for fedrene i Juda og Benjamin seg, og prestene, og levittene, sammen med alle dem hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
6Og alle rundt dem styrket deres hender med sølvkar, gull, eiendeler, dyr og kostbarheter, ved siden av alt som ble gitt frivillig.
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
2kom de til Serubabel og lederne for familiene og sa til dem: La oss bygge med dere, for vi søker også deres Gud, likesom dere. Vi har ofret til ham siden Esarhaddons dager, kongen av Assur, som førte oss hit.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne av Israels familier svarte dem: Dere har ingenting med oss å gjøre når det gjelder å bygge et hus for vår Gud. Vi vil alene bygge for Herren, Israels Gud, slik som Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
16Så dro folket ut og hentet grener, og de laget seg løvhytter, hver og en på taket av huset sitt, i gårdene sine, i forgårdene i Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraim-porten.
17Hele forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For fra Josvas, Nuns sønns dager, helt til denne dagen hadde Israels barn ikke gjort dette. Og gleden var stor.
18Fra den første dagen til den siste dagen leste Esra klart i Guds lovbok. De holdt høytiden syv dager, og den åttende dagen var det en høytidelig avslutning, som skikken er.
6Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære frem brennoffer til Herren. Men fundamentet til Herrens tempel var ennå ikke lagt.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg.
2Da reiste Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, seg opp, og de begynte å bygge Guds hus som er i Jerusalem. Og med dem var Guds profeter som hjalp dem.
7Noen av Israels barn, prestene, levittene, sangerne, portvaktene, og tempeltjenerne dro også opp til Jerusalem, i det syvende året til Artaxerxes, kongen.
8Han kom til Jerusalem i den femte måneden, som var i det syvende året til kongen.
9På den første dagen i den første måneden begynte han å reise opp fra Babylon, og den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, etter som Gud hadde ledet ham.
6Dette er folkets barn fra provinsen som vendte tilbake fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort, og vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
7Som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baanah. Antallet av Israels folk var dette;
1Dette er barna av provinsen som dro opp fra fangenskapet, av dem som hadde blitt ført bort, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.
2De som kom med Serubabel: Jesjua, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum, Baanah. Antallet av menn av Israels folk var:
2Og folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
3Dette er lederne av provinsen som bodde i Jerusalem: men i byene i Juda bodde hver og en i sin eiendom i sine byer, nemlig Israel, prestene, levittene, tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere.
7I den tredje måneden begynte de å legge grunnlaget for haugene, og de avsluttet dem i den syvende måneden.
1For se, i de dager, og på den tiden, når jeg skal føre tilbake Judas og Jerusalems frender fra fangenskapet,
2Da hadde de sendt Serezer og Regem-Melek og deres menn til Guds hus for å be for Herrens åsyn,
3og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
16Og Israels barn, prestene, levittene, og resten av fangenskapets barn, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
4Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
13Den andre dagen samlet lederne for alle familiene, prestene og levittene seg hos Esra, den skriftlærde, for å få innsikt i lovens ord.
14De fant skrevet i loven, som Herren hadde befalt ved Moses, at Israels barn skulle bo i løvhytter under festen i den sjuende måneden,
1Da muren var ferdig bygget, og jeg hadde satt opp dørene, og fordelt portvaktene, sangerne og levittene,
13I den andre måneden samlet det seg mye folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid, en meget stor forsamling.
12Da adlød Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten, med hele resten av folket, stemmen til Herren deres Gud, og ordene til profeten Haggai, slik Herren deres Gud hadde sendt ham, og folket fryktet Herren.
1Så reiste Eljasjib, ypperstepresten, seg med sine brødre, prestene, og de bygde saueporten; de helliget den og satte inn dørene. Helt til Mea-tårnet helliget de den, og til Hananel-tårnet.
4Så sto levittene Jesjua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani opp på trappen og ropte med høy røst til Herren sin Gud.