Galaterbrevet 2:14
Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter for alles påsyn: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter for alles påsyn: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke vandret rett etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?
Men da jeg så at de ikke vandret i sannhet i henhold til evangeliet, sa jeg til Peter foran alle: "Om du, som er jøde, lever etter hedningenes skikk, og ikke jødisk, hvorfor tvinger da nasjonene til å bli jøder?"
Men da jeg så at de ikke handlet i tråd med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningsfolk og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da hedningsfolk til å leve som jøder?"
Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke handlet rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke levde oppriktig etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: „Hvis du, som jøde, lever som hedning, og ikke slik jødene lever, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?“
Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: «Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?»
Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: «Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?»
Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: 'Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
But when I saw that they were not acting in line with the truth of the gospel, I said to Peter in front of them all, 'If you, being a Jew, live like a Gentile and not like a Jew, how can you compel the Gentiles to live like Jews?'
Men da jeg så at de ikke gikk rett i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: 'Hvis du som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
Men der jeg saae, at de ikke gik lige frem efter Evangelii Sandhed, sagde jeg til Petrus i Alles Paahør: Dersom du, som er en Jøde, lever paa hedensk Viis og ikke paa jødisk Viis, hvorfor tvinger du da Hedningerne til at leve paa jødisk Viis?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Peter before them all, If thou, being a Jew, livest after the manner of Gentiles, and not as do the Jews, why compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien i henhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever på samme måte som ikke-jøder og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
But when I saw that they were not straightforward about the truth of the gospel, I said to Peter before them all, If you, being a Jew, live in the manner of Gentiles and not as the Jews, why do you compel the Gentiles to live as the Jews?
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene gjør, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?"
Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Peter foran alle: «Hvis du, som er jøde, lever som en av folkene og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge folkene til å følge jødiske skikker?»
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Men da jeg så at de ikke levde rett i samsvar med sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
But when I sawe that they went not the ryght waye after the trueth of the gospell I sayde vnto Peter before all men yf thou beynge a Iewe livest after the maner of the gentyls and not as do the Iewes: why causest thou the getyls to live as do the Iewes?
But whan I sawe that they walked not right after ye trueth of the Gospell, I sayde vnto Peter openly before all: Yf thou beynge a Iewe, lyuest after the maner of the Gentyles, and not as do the Iewes, why causest thou the Gentyles then to lyue as do the Iewes?
But when I saw, that they went not ye right way to the trueth of ye Gospel, I sayd vnto Peter before all men, If thou being a Iewe, liuest as the Gentiles, and not like the Iewes, why constrainest thou the Gentiles to doe like the Iewes?
But when I sawe that they went not the ryght way to the trueth of the Gospel, I saide vnto Peter before them all: If thou beyng a Iewe, lyuest after the maner of the gentiles, and not as do the Iewes: Why causest thou the gentiles to lyue as do the Iewes?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Peter before [them] all, If thou, being a Jew, livest after the manner of Gentiles, and not as do the Jews, why compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
But when I saw that they didn't walk uprightly according to the truth of the Gospel, I said to Peter before them all, "If you, being a Jew, live as the Gentiles do, and not as the Jews do, why do you compel the Gentiles to live as the Jews do?
But when I saw that they are not walking uprightly to the truth of the good news, I said to Peter before all, `If thou, being a Jew, in the manner of the nations dost live, and not in the manner of the Jews, how the nations dost thou compel to Judaize?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Cephas before `them' all, If thou, being a Jew, livest as do the Gentiles, and not as do the Jews, how compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Cephas before [them] all, If thou, being a Jew, livest as do the Gentiles, and not as do the Jews, how compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
But when I saw that they were not living uprightly in agreement with the true words of the good news, I said to Cephas before them all, If you, being a Jew, are living like the Gentiles, and not like the Jews, how will you make the Gentiles do the same as the Jews?
But when I saw that they didn't walk uprightly according to the truth of the Good News, I said to Peter before them all, "If you, being a Jew, live as the Gentiles do, and not as the Jews do, why do you compel the Gentiles to live as the Jews do?
But when I saw that they were not behaving consistently with the truth of the gospel, I said to Cephas in front of them all,“If you, although you are a Jew, live like a Gentile and not like a Jew, how can you try to force the Gentiles to live like Jews?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og tok også med Titus.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat for dem av anseelse, for at jeg ikke skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
3Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, og han er likevel greker.
4Dette på grunn av falske brødre som i hemmelighet hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for at de kunne bringe oss i trelldom.
5Til dem ga vi ikke etter i underkastelse, nei, ikke for en time, for at evangeliets sannhet skulle forbli hos dere.
6Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
7Tvert imot, når de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet for de omskårne var til Peter,
8for han som virket med kraft i Peter i apostelembetet blant de omskårne, han virket også sterkt i meg blant hedningene,
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
10Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivret etter å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, møtte jeg ham ansikt til ansikt, fordi han fortjente å bli klandret.
12Før noen fra Jakob kom, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, av frykt for de omskårne.
13Og de andre jødene hyklet med ham, så også Barnabas lot seg rive med av deres hykleri.
15Vi som er jøder av natur, og ikke syndere fra hedningene,
1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de som var av omskjærelsen ham og sa:
3Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.
4Men Peter begynte å forklare saken for dem fra begynnelsen av og sa:
18Etter tre år dro jeg så opp til Jerusalem for å møte Peter, og ble hos ham i femten dager.
7Det ble mye diskusjon, men Peter reiste seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet hvordan Gud for en tid siden valgte ut blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.
6Jeg er forundret over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, til et annet evangelium;
7som egentlig ikke er et annet; men det er noen som forstyrrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
24Vi har hørt at noen fra oss har forstyrret dere med ord og skapt uro i sjelene deres, og sagt at dere må omskjæres og holde loven, selv om vi ikke har gitt noen slik befaling.
17Når Gud altså har gitt dem den samme gave som han ga oss, som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, som kunne stå imot Gud?
46Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
17Dette sier jeg derfor og vitner i Herren: Dere skal ikke lenger leve slik som de andre hedningene lever, i sinnet forfengelighet,
14og ikke gi akt på jødiske fabler og bud fra mennesker som vender seg bort fra sannheten.
10For søker jeg nå å overtale mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt hadde ønsket å behage mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
11Men jeg gjør det klart for dere, brødre, at evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter mennesket.
21De har fått vite om deg, at du lærer alle jødene blant hedningene å forlate Moses ved å si at de ikke skal omskjære sine barn eller følge våre skikker.
12De som ønsker å vise seg i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal lide forfølgelse for Kristi kors.
13For heller ikke de som er omskåret, holder loven; men de ønsker at dere skal bli omskåret, for at de kan rose seg av det i deres kjøtt.
28Han sa til dem: Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha omgang med eller komme til noen fra et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
10Hvorfor frister dere da Gud, ved å legge et åk på disiplenes nakkar, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
14Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
1Noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.
2Da det oppsto ikke så liten uenighet og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste for å diskutere dette spørsmålet.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synd? Det være langt fra.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant folkeslagene, rådførte jeg meg straks ikke med noen mennesker av kjøtt og blod,
2Men de vantro jødene hisset opp de ikke-jødiske folkeslagene, og påvirket deres tanker til ondt mot brødrene.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi har fått denne mannen til å gå?
7For hvis Guds sannhet har økt gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
18Jeg oppfordret Titus, og sendte en bror med ham. Fikk Titus noen fordel av dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme fotspor?
4Derfor synes de det er merkelig at dere ikke løper med dem til den samme overdådighet, og de spotter dere.
1Å, dere uforstandige galatere, hvem har forhekset dere, slik at dere ikke lyder sannheten, dere som har fått Jesus Kristus tydelig fremstilt for dere som korsfestet?
27Og skal ikke den uomskjærte som av naturen oppfyller loven, dømme deg, som med lovens bokstav og omskjærelse bryter loven?
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de hedningene som vender seg til Gud,
1Stå derfor fast i den friheten som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke igjen binde i trelldommens åk.
14For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea som er i Kristus Jesus, for dere har også lidd de samme tingene fra deres egne landsmenn, likesom de har lidd fra jødene,