Galaterbrevet 3:18
Hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løfte, men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
Hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løfte, men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For er arven av lov, er den ikke lenger av løfte; men til Abraham har Gud gitt den ved et løfte.
For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For hvis arv er av loven, er det ikke lenger av løftet; men Gud gav det til Abraham ved løftet.
For hvis arven kom gjennom loven, så ville ikke den lenger komme gjennom løftet; men Gud ga Abraham arven gjennom løftet.
For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger ved løftet; men Gud ga den til Abraham ved løftet.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løftet: men Gud ga den til Abraham ved løftet.
Hvis arven kom av loven, kommer den ikke lenger av løftet, men Gud gav den til Abraham ved et løfte.
For hvis arvingen kom via loven, ville den ikke være et løfte lenger; men Gud overlot den til Abraham gjennom sitt løfte.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga Abraham den ved løfte.
For if the inheritance depends on the law, then it no longer depends on the promise; but God gave it to Abraham through a promise.
For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
Thi er Arven ved Loven, da er den ikke mere ved Forjættelsen; men Gud skjenkede Abraham den ved Forjættelsen.
For if the inheritance be of the law, it is no more of promise: but God ve it to Abraham by promise.
For hvis arven kom ved loven, kommer den ikke lenger ved et løfte. Men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For if the inheritance is of the law, it is no longer of promise, but God gave it to Abraham by promise.
Hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven var av loven, er den ikke mer av løftet, men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven kommer av loven, kommer den ikke av løfte. Men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga det til Abraham ved et løfte.
For{G1063} if{G1487} the inheritance{G2817} is of{G1537} the law,{G3551} it is no more{G3765} of{G1537} promise:{G1860} but{G1161} God{G2316} hath granted{G5483} it to Abraham{G11} by{G1223} promise.{G1860}
For{G1063} if{G1487} the inheritance{G2817} be of{G1537} the law{G3551}, it is no more{G3765} of{G1537} promise{G1860}: but{G1161} God{G2316} gave{G5483}{(G5766)} it to Abraham{G11} by{G1223} promise{G1860}.
For yf the inheritaunce come of the lawe it cometh not of promes. But God gave it vnto Abraham by promes.
For yf the enheritaunce be gotten by the lawe, then is it not geuen by promes. But God gaue it frely vnto Abraham by promes.
For if the inheritance be of the Lawe, it is no more by the promise, but God gaue it freely vnto Abraham by promise.
For yf the inheritauce be of the lawe, then not nowe of promise: But God gaue it vnto Abraham by promise.
For if the inheritance [be] of the law, [it is] no more of promise: but God gave [it] to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
for if by law `be' the inheritance, `it is' no more by promise, but to Abraham through promise did God grant `it'.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
Because if the heritage is by the law, it is no longer dependent on the word of God; but God gave it to Abraham by his word.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is based on the law, it is no longer based on the promise, but God graciously gave it to Abraham through the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 for at Abrahams velsignelse kunne komme til hedningene gjennom Jesus Kristus, slik at vi ved troen kunne motta Åndens løfte.
15 Brødre, jeg taler etter menneskelig vis: Selv om det bare er et menneskes pakt, blir det, når det er bekreftet, ikke opphevet, og heller ikke blir noe lagt til.
16 Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke: Og til ættene, som om det gjelder mange, men som én: Og til din ætt, som er Kristus.
17 Dette sier jeg: En pakt som tidligere ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet blir til ingen nytte.
21 Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være av loven.
22 Men Skriften har innelukket alt under synd, for at løftet ved troen på Jesus Kristus kunne bli gitt til dem som tror.
23 Men før troen kom, ble vi holdt under loven, innesperret til den troen som skulle åpenbares.
24 Derfor var loven vår oppdrager for å føre oss til Kristus, slik at vi kunne bli rettferdiggjort av tro.
13 For løftet om at han skulle bli arving til verden, kom ikke til Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
14 For hvis de som er av loven er arvinger, da er troen gjort til intet, og løftet til intet nyttet.
15 Fordi loven fremkaller vrede; for der det ikke er lov, er det heller ingen overtredelse.
16 Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem som er av loven, men også dem som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
19 Hvorfor tjener loven da? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil ætten kom som hadde fått løftet, og den ble gitt ved engler ved en mellommanns hånd.
29 Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
5 Han som gir dere Ånden og gjør underverk blant dere, gjør han det ved lovgjerninger, eller ved troens forkynnelse?
6 Som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Så forstå da at de som har troen, de er Abrahams barn.
8 Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9 Så de som har troen, blir velsignet sammen med den trofaste Abraham.
10 For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelsen, for det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke fortsetter i alt som står skrevet i lovens bok, slik at de gjør det.
11 Men at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er tydelig, for den rettferdige skal leve ved tro.
12 Og loven er ikke av tro, men den som gjør disse ting, skal leve ved dem.
13 For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
1 Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge det kjødelige?
2 For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
27 Hvor er så skrytet? Det er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningers? Nei, men ved troens lov.
28 Derfor konkluderer vi med at et menneske blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; ja, den som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin enbårne sønn.
18 Han som hadde fått høre: 'I Isak skal din ætt bli kalt'.
22 For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene med trellkvinnen og den andre med den frie kvinnen.
23 Men han som var av trellkvinnen var født etter kjødet; men han av den frie kvinnen var ved løftet.
5 Men han ga ham ingen arv i det, ikke en gang nok til å sette foten på: likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans ætt etter ham, selv om han ennå ikke hadde noe barn.
3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
17 Han stadfestet det samme til Jakob som en lov, til Israel som en evig pakt,
18 Da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres arvelodd,
31 Opphever vi så loven ved troen? På ingen måte: ja, vi stadfester loven.
6 Men han som ikke stammer fra dem, mottok tiende fra Abraham, og velsignet ham som hadde løftene.
8 Det vil si, de som er kjødelige barn, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som avkom.
9 For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
2 Dette ene vil jeg vite fra dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger, eller ved troens forkynnelse?
28 Nå, brødre, er vi, som Isak var, barn av løftet.
17 På dette viset ønsket Gud, på en enda mer overbevisende måte, å vise løftets arvinger ugjendriveligheten av sin plan, og bekreftet det med en ed,
4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
20 Derfor skal intet kjød bli rettferdiggjort for hans ansikt ved lovens gjerninger: for ved loven kommer erkjennelse av synd.
25 Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud laget med våre fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle slekter på jorden bli velsignet.
9 Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom deres generasjoner.
16 vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Vi har også trodd på Jesus Kristus for å bli rettferdiggjort ved Kristi tro, og ikke ved lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger blir intet kjød rettferdiggjort.
18 Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,
5 Fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine lover og mine regler.