1 Mosebok 19:18
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
But Lot said to them, "No, my lords, please!"
Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
Da sagde Loth til dem: Ak nei, Herre!
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem, "Å nei, Herre!
And Lot said to them, Oh, not so, my Lord.
Lot sa til dem: "Å nei, Herre.
Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
Lot sa til dem: Å nei, min Herre!
Than sayde Lot vnto them: Oh nay my LORde:
Then sayde Lot vnto the: Oh no my LORDE,
And Lot saide vnto them, Not so, I pray thee, my Lord.
And Lot sayde vnto them: Oh not so my Lordes.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
And Lot saith unto them, `Not `so', I pray thee, my lord;
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said to them, Not so, O my Lord;
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
But Lot said to them,“No, please, Lord!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre du har i byen, ta dem med ut fra dette stedet.»
13«For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene fra det har blitt store foran Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner som hadde gifte med døtrene hans og sa: «Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.
15Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
16Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
19«Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»
20«Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet.»
21Han svarte Lot: «Se, jeg har tatt hensyn til deg i dette også; jeg skal ikke ødelegge byen du snakker om.»
22«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
23Solen hadde stått opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
24Så lot Herren svovel og ild regne fra himmelen over Sodoma og Gomorra.
4Før de la seg for natten, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter, huset.
5De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen og lukket døren bak seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere vil. Men gjør ingenting mot disse mennene, for de har kommet inn under beskyttelsen av taket mitt.»
9De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.
1To engler kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i porten i Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»
3Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og så at røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
30Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene sammen med de to døtrene sine, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
22Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
23Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige?
25Det er fjernt fra deg å gjøre slikt, å drepe den rettferdige sammen med den ugudelige, så den rettferdige blir som den ugudelige. Det er fjernt fra deg: Skal ikke Jordens dommer gjøre rett?
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
29Og han talte til ham igjen og sa: Kanskje finnes det førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.
30Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.
32Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
23Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
8Og Abram sa til Lot: La det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er brødre.
9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg: Om du tar til venstre, vil jeg dra til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg dra til venstre.
10Og Lot løftet blikket og så hele Jordan-sletten var godt vannet overalt, før Herren ødela Sodoma og Gomorra, som Herrens hage, som landet Egypt, da du kommer til Soar.
11Lot valgte seg hele Jordan-sletten; og Lot dro østover, og de skilte seg fra hverandre.
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bodde i byene i sletten og slo sitt telt nær Sodoma.
7Og han befridde den rettferdige Lot, plaget av de ondes skamløse livsførsel.
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
32Husk Lots hustru.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
16Så brøt mennene opp derfra, og de så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør?