1 Mosebok 21:6
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»
Sara sa: 'Gud har fått meg til å le; alle som får høre om dette, vil le sammen med meg.'
Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører om det vil le med meg.
Og Sara sa, Gud har gjort meg til latter, så alle som hører det vil le sammen med meg.
Sara sa: Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har skapt latter for meg; alle som hører det vil le med meg.
Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Sara sa: "Gud har gitt meg latter, alle som hører det vil le med meg."
Sarah said, 'God has brought me laughter, and everyone who hears about this will laugh with me.'
Sara sa: Gud har gitt meg latter; alle som hører om dette vil le med meg.
Da sagde Sara: Gud haver gjort mig en Latter; hver den, som dette hører, maa lee ad mig.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører det vil le med meg.
And Sarah said, God has made me laugh, so that all who hear will laugh with me.
Sara sa: "Gud har fått meg til å le. Alle som hører det vil le med meg."
Og Sara sa: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det vil le med meg.»
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har gitt meg en grunn til å le, og alle som hører om det vil le med meg.
And Sarah{H8283} said,{H559} God{H430} hath made{H6213} me to laugh;{H6712} every one that heareth{H8085} will laugh{H6711} with me.
And Sarah{H8283} said{H559}{(H8799)}, God{H430} hath made{H6213}{(H8804)} me to laugh{H6712}, so that all that hear{H8085}{(H8802)} will laugh{H6711}{(H8799)} with me.
And Sara sayde: God hath made me a laughinge stocke: for all yt heare will laugh at m
And Sara sayde: God hath prepared a ioye for me, for who so euer heareth of it, wyll reioyse with me.
Then Sarah said, God hath made me to reioyce: all that heare will reioyce with me.
But Sara sayde: God hath made me to reioyce, so that all that heare, wyll ioy with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, [so that] all that hear will laugh with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
and Sarah saith, `God hath made laughter for me; every one who is hearing laugheth for me.'
And Sarah said, God hath made me to laugh. Every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh; every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God has given me cause for laughing, and everyone who has news of it will be laughing with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
Sarah said,“God has made me laugh. Everyone who hears about this will laugh with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 De spurte ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Se, hun er i teltet.
10 Og han sa: Sannelig, jeg skal komme igjen til deg ved samme tid neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltinngangen, som var bak ham.
11 Abraham og Sara var gamle og i høy alder, og det var ikke lenger som det pleide å være med Sara etter kvinners vis.
12 Så lo Sara inni seg og sa: Skal jeg oppleve nytelse, selv om jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, som er gammel?
14 Er noe for vanskelig for Herren? Ved den tid som er bestemt, kommer jeg igjen til deg, og Sara skal ha en sønn.
15 Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Men han sa: Jo, du lo.
7 Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
8 Og barnet vokste og ble avvent. Og Abraham laget et stort gjestebud samme dagen som Isak ble avvent.
9 Og Sara så sønnen til Hagar, egypterinnen, som hun hadde født til Abraham, håne.
10 Da sa hun til Abraham: Jage bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.
15 Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
16 Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn fra henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli en mor til nasjoner; konger over folk skal komme fra henne.
17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skal et barn fødes til en som er hundre år gammel, og skal Sarah, som er nitti år gammel, føde?
18 Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
19 Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
1 Og Herren besøkte Sara slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
2 For Sara unnfanget og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.
3 Og Abraham kalte sønnen som ble født til ham, som Sara fødte for ham, Isak.
5 Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.
21 Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sarah skal føde til deg neste år på denne tid.
36 Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre i sin alderdom, og til ham har han gitt alt hva han eier.
9 For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
12 Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.
11 Ved tro fikk også Sara styrke til å få barn, og fødte et barn til tross for sin høye alder, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.
21 Inntil han fyller din munn med latter, og dine lepper med jubel.
17 Så ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans trellkvinner, slik at de kunne føde barn.
18 For Herren hadde lukket alle morslivene i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
14 og sa: Sannelig vil jeg velsigne deg, og sannelig vil jeg mangfoldiggjøre deg.
26 Jeg vil også le når deres ulykke kommer; jeg vil spotte når redsel kommer over dere;
2 Og Sarai sa til Abram: Se nå, Herren har hindret meg i å få barn. Jeg ber deg, gå inn til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få en sønn gjennom henne. Og Abram lyttet til Sarais ord.
1 Sarah ble hundre og tjuesju år gammel. Dette var årene av Sarahs liv.
2 Abraham sa om sin kone Sara: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
23 Hun ble med barn og fødte en sønn, og sa: Gud har tatt bort min vanære.
6 Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Fort, lag i stand tre mål fint mel, kna det og lag kaker på ovnen.