1 Mosebok 21:12
Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.
Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.
Men Gud sa til Abraham: Ta det ikke tungt på grunn av gutten og din slavekvinne. Gjør alt det Sara sier til deg, lytt til hennes røst, for i Isak skal din ætt kalles.
Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
Men Gud sa til Abraham: «Ta det ikke tungt for gutten og for slavekvinnen. Hør på alt det Sara sier til deg. For det er gjennom Isak du skal få en ætt som skal kalles din.»
Men Gud sa til Abraham: 'Vær ikke trist på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak at din etterkommer skal nevnes.'
Men Gud sa til Abraham: La det ikke plage deg for guttens og din trellkvinnes skyld. Hør på alt Sara sier til deg, for i Isak skal din ætt bli kalt.
Og Gud sa til Abraham, La det ikke være smertefullt i dine øyne på grunn av gutten og på grunn av din trellkvinne; i alt som Sara har sagt til deg, hør på hennes stemme; for i Isak skal din ætt bli kalt.
Men Gud sa til Abraham: Ikke vær bedrøvet over gutten og slavekvinnen din; gjør som Sara sier, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
Men Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak din ætt skal kalles.
Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'
Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.
Men Gud sa til Abraham: "La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og slavekvinnen din. Lytt til det som Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes."
But God said to Abraham, 'Do not be distressed about the boy and your slave woman. Listen to whatever Sarah tells you, because it is through Isaac that your offspring will be reckoned.'
Men Gud sa til Abraham: Ikke la dette være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
Men Gud sagde til Abraham: Lad det ikke behage dig ilde for Drengen og for din Tjenesteqvinde; i hvadsomhelst Sara skal sige dig, lyd hendes Røst; thi udi Isak skal Sæden kaldes dig.
And God said unto Abraham, Let it not be grievous in thy sight because of the lad, and because of thy bondwoman; in all that Sarah hath said unto thee, hearken unto her voice; for in Isaac shall thy seed be called.
Men Gud sa til Abraham: La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og din slavekvinne. I alt det Sara har sagt til deg, lytt til hennes stemme, for i Isak skal din ætt bli kalt.
But God said to Abraham, Do not let it be grievous in your sight because of the lad and because of your bondwoman. In all that Sarah has said to you, listen to her voice; for in Isaac shall your seed be called.
Gud sa til Abraham: "La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og slavekvinnen. I alt Sara sier til deg, skal du lytte til henne. For i Isak skal din ætt kalles."
Men Gud sa til Abraham: «La det ikke være galt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Alt Sara sier til deg, skal du lytte til, for ved Isak skal din ætt kalles.»
Og Gud sa til Abraham: La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og på grunn av din tjenestekvinne. Hør på alt det Sara sier til deg, for i Isak skal din slekt bli nevnt.
Men Gud sa: La det ikke være en sorg for deg på grunn av gutten og Hagar hans mor; hør på det Sara sier til deg, for det er fra Isak ætten din skal kalles.
And God{H430} said{H559} unto Abraham,{H85} Let it not be grievous{H3415} in thy sight{H5869} because of the lad,{H5288} and because of thy handmaid;{H519} in all that Sarah{H8283} saith{H559} unto thee, hearken{H8085} unto her voice;{H6963} for in Isaac{H3327} shall thy seed{H2233} be called.{H7121}
And God{H430} said{H559}{(H8799)} unto Abraham{H85}, Let it not be grievous{H3415}{(H8799)} in thy sight{H5869} because of the lad{H5288}, and because of thy bondwoman{H519}; in all that Sarah{H8283} hath said{H559}{(H8799)} unto thee, hearken{H8085}{(H8798)} unto her voice{H6963}; for in Isaac{H3327} shall thy seed{H2233} be called{H7121}{(H8735)}.
Than the LORde sayde vnto Abraham: let it not be greavous vnto the because of the ladd and of thy bondmayde: But in all that Sara hath saide vnto the heare hir voyce for in Isaac shall thy seed be called.
Neuertheles God sayde vnto him: let it not displease the because of the childe and the hand mayde: What so euer Sara hath sayde vnto the, folowe it, for in Isaac shall the sede be called vnto the.
But God said vnto Abraham, Let it not be grieuous in thy sight for the childe, and for thy bonde woman: in all that Sarah shall say vnto thee, heare her voyce: for in Izhak shall thy seede be called.
And God sayde vnto Abraham, let it not be greeuous in thy sight, because of the lad and of thy bonde woman: In al that Sara hath said vnto thee, heare her voyce, for in Isahac shall thy seede be called.
And God said unto Abraham, Let it not be grievous in thy sight because of the lad, and because of thy bondwoman; in all that Sarah hath said unto thee, hearken unto her voice; for in Isaac shall thy seed be called.
God said to Abraham, "Don't let it be grievous in your sight because of the boy, and because of your handmaid. In all that Sarah says to you, listen to her voice. For from Isaac will your seed be called.
and God saith unto Abraham, `Let it not be wrong in thine eyes because of the youth, and because of thy handmaid: all that Sarah saith unto thee -- hearken to her voice, for in Isaac is a seed called to thee.
And God said unto Abraham, Let it not be grievous in thy sight because of the lad, and because of thy handmaid. In all that Sarah saith unto thee, hearken unto her voice. For in Isaac shall thy seed be called.
And God said unto Abraham, Let it not be grievous in thy sight because of the lad, and because of thy handmaid; in all that Sarah saith unto thee, hearken unto her voice; for in Isaac shall thy seed be called.
But God said, Let it not be a grief to you because of the boy and Hagar his mother; give ear to whatever Sarah says to you, because it is from Isaac that your seed will take its name.
God said to Abraham, "Don't let it be grievous in your sight because of the boy, and because of your handmaid. In all that Sarah says to you, listen to her voice. For from Isaac will your seed be called.
But God said to Abraham,“Do not be upset about the boy or your slave wife. Do all that Sarah is telling you because through Isaac your descendants will be counted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, for han er din slekt.
18 Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
19 Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og vil mangedoble ham overmåte. Tolv fyrster skal han få, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
21 Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sarah skal føde til deg neste år på denne tid.
9 Og Sara så sønnen til Hagar, egypterinnen, som hun hadde født til Abraham, håne.
10 Da sa hun til Abraham: Jage bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.
11 Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
18 Han som hadde fått høre: 'I Isak skal din ætt bli kalt'.
18 og i din slekt skal alle jordens folk bli velsignet, fordi du hørte på min stemme.
2 For Sara unnfanget og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.
3 Og Abraham kalte sønnen som ble født til ham, som Sara fødte for ham, Isak.
7 Heller ikke, fordi de er Abraham sitt avkom, er de alle barn: men i Isak skal din ætt kalles.
12 Dette er slektsboken til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, egypterkvinnen og Saras tjenerinne, fødte til Abraham:
15 Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
10 Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt meget tallrik, så den ikke kan telles for sin mengde.
11 Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn, og du skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.
17 Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
18 Reis deg, løft opp gutten og hold ham fast, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.
12 Engelen sa: Legg ikke hånd på gutten, gjør ham ingenting. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.
3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
4 Da kom Herrens ord til ham og sa: Denne skal ikke være din arving, men en som skal utgå fra ditt eget indre, han skal være din arving.
5 Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
22 For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene med trellkvinnen og den andre med den frie kvinnen.
2 Og Sarai sa til Abram: Se nå, Herren har hindret meg i å få barn. Jeg ber deg, gå inn til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få en sønn gjennom henne. Og Abram lyttet til Sarais ord.
28 Sønnene til Abraham var Isak og Ismael.
6 Men Abram sa til Sarai: Se, din tjenestekvinne er i din hånd; gjør med henne hva du synes godt. Og da Sarai behandlet henne hardt, flyktet hun fra henne.
5 Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.
16 og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
2 Og Gud sa: Ta nå din sønn, din eneste sønn Isak, som du elsker, og dra til landet Moria. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene jeg skal vise deg.
4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
9 Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom deres generasjoner.
18 Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,
19 Dette er slektsboken til Isak, Abrahams sønn: Abraham fikk Isak,
12 Landet som jeg ga til Abraham og Isak, det gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet."
36 Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre i sin alderdom, og til ham har han gitt alt hva han eier.
15 Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen som Hagar fødte, Ismael.