1 Mosebok 17:18
Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt ansikt!
Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
Og Abraham sa til Gud: Om bare Ismael måtte leve for ditt ansikt!
Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!'
Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
Og Abraham sa til Gud: O at Ismael kan leve foran deg!
Og Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve i din nærhet!
Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for ditt ansikt!
Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for din skyld!"
Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
Og Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
And Abraham said to God, "If only Ishmael might live under Your blessing!"
Og Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael leve for ditt åsyn!'
Og Abraham sagde til Gud: Gid Ismael maatte leve for dit Ansigt!
And Abraham said unto God, O that Ishmael might live before thee!
Og Abraham sa til Gud: Å, at Ismael måtte leve for ditt åsyn!
And Abraham said to God, Oh that Ishmael might live before you!
Abraham sa til Gud: «Å, måtte Ismael leve for deg!»
Og Abraham sa til Gud: 'O at Ismael må leve for Deg!'
Abraham sa til Gud: Å, måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
Og Abraham sa til Gud: Hvis bare Ismael kunne få leve under din omsorg!
And Abraham{H85} said{H559} unto God,{H430} Oh that{H3863} Ishmael{H3458} might live{H2421} before thee!{H6440}
And Abraham{H85} said{H559}{(H8799)} unto God{H430}, O that{H3863} Ishmael{H3458} might live{H2421}{(H8799)} before thee{H6440}!
And Abraha sayde vnto God. O that Ismaell myghte lyve in thy syghte.
And Abraha sayde vnto God: O that Israel might lyue in thy sight.
And Abraham saide vnto God, Oh, that Ishmael might liue in thy sight.
And Abraham sayde vnto God: O that Ismael myght lyue in thy syght.
And Abraham said unto God, O that Ishmael might live before thee!
Abraham said to God, "Oh that Ishmael might live before you!"
And Abraham saith unto God, `O that Ishmael may live before Thee;'
And Abraham said unto God, Oh that Ishmael might live before thee!
And Abraham said unto God, Oh that Ishmael might live before thee!
And Abraham said to God, If only Ishmael's life might be your care!
Abraham said to God, "Oh that Ishmael might live before you!"
Abraham said to God,“O that Ishmael might live before you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og vil mangedoble ham overmåte. Tolv fyrster skal han få, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
21 Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sarah skal føde til deg neste år på denne tid.
17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skal et barn fødes til en som er hundre år gammel, og skal Sarah, som er nitti år gammel, føde?
12 Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.
5 Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.
13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, som er gammel?
18 Han som hadde fått høre: 'I Isak skal din ætt bli kalt'.
28 Sønnene til Abraham var Isak og Ismael.
17 Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
18 Reis deg, løft opp gutten og hold ham fast, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.
18 Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,
11 Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn, og du skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.
3 Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
15 Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
2 For Sara unnfanget og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.
3 Og Abraham kalte sønnen som ble født til ham, som Sara fødte for ham, Isak.
2 Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg lever barnløs, og arvingen i mitt hus er denne Elieser fra Damaskus?
15 Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen som Hagar fødte, Ismael.
7 Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
17 Så ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans trellkvinner, slik at de kunne føde barn.
23 Abraham tok Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt med hans penger, hver mann blant mennene i Abrahams hus, og omskar deres forhud samme dag, slik som Gud hadde sagt til ham.
25 Ismael, hans sønn, var tretten år gammel da han ble omskåret på forhuden.
26 Samme dag ble Abraham omskåret, og Ismael, hans sønn.
12 Dette er slektsboken til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, egypterkvinnen og Saras tjenerinne, fødte til Abraham: