1 Mosebok 25:32

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og Esau sa: Se, jeg er nær ved å dø, hva skal jeg da med førstefødselsretten?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 22:9 : 9 For enhver form for overtredelse, enten det gjelder en okse, et esel, et får, klær, eller noe annet tapt som noen hevder er deres, skal begge parters sak legges frem for dommerne; og den som blir funnet skyldig, skal betale dobbelt til sin nabo.
  • Job 21:15 : 15 Hvem er Den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Og hva ville vi vinne på å påkalle ham?
  • Job 22:17 : 17 De sa til Gud: Gå bort fra oss; hva kan Den Allmektige gjøre for dem?
  • Job 34:9 : 9 For han har sagt: Det gagner ikke en mann å glede seg i Gud.
  • Mal 3:14 : 14 Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    29Og Jakob kokte en gryte, og Esau kom inn fra marken, og han var utslitt.

    30Og Esau sa til Jakob: La meg få av den røde stuingen, for jeg er utslitt. Derfor ble hans navn kalt Edom.

    31Og Jakob sa: Selg meg din førstefødselsrett i dag.

  • 84%

    33Og Jakob sa: Sverg til meg i dag. Og han sverget til ham, og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.

    34Så gav Jakob Esau brød og linsemat; han spiste og drakk, reiste seg og gikk sin vei. Slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.

  • 9Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.

  • 76%

    16at det ikke er noen utuktig eller vanhellig person som Esau, som for et enkelt måltid solgte førstefødselsretten sin.

    17For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.

  • 76%

    30Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.

    31Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.

    32Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.

    33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.

    34Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.

    35Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.

    36Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?

    37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og med korn og vin har jeg forsørget ham. Og hva skal jeg da gjøre for deg, min sønn?

    38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.

  • 75%

    41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg nærmer seg; da vil jeg drepe min bror Jakob.

    42Disse ordene som Esau, den eldste sønnen, hadde sagt, ble fortalt til Rebekka. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg ved å planlegge å drepe deg.

  • 75%

    1Da det skjedde, da Isak var gammel og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Se, her er jeg.

    2Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.

  • 15Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.

  • 19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 72%

    24Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.

    25Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.

  • 72%

    6Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og sa:

    7Bring meg vilt, og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før min død.

  • 10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.

  • 72%

    25Den første kom ut rød, og hårete som en kappe, og de kalte ham Esau.

    26Og deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl, og han ble kalt Jakob. Isak var seksti år da hun fødte dem.

  • 46Rebekka sa til Isak: Jeg er trett av mitt liv på grunn av Het-folkenes døtre: hvis Jakob tar seg en kone fra Het-folkenes døtre, fra slike som er fra dette landets døtre, hva godt gjør da mitt liv meg?

  • 11Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.