1 Mosebok 44:16
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut din tjeners misgjerning: Se, vi er din herres tjenere, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut din tjeners misgjerning: Se, vi er din herres tjenere, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi renvaske oss? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og også han som begeret ble funnet hos.
Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi fri oss fra skyld? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er slaver for min herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.
Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»
Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi tale? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har avdekket dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og han som begeret ble funnet hos.»
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan skal vi gjøre oss skyldfrie? Gud har funnet ut din tjeneres urett: se, vi er min herres tjenere, både vi og han som begeret ble funnet hos.
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi si, eller hvordan skal vi renvaske oss? Gud har avslørt synden til dine tjenere: se, vi er min herres tjenere, både vi, og han som koppen er funnet hos.
Juda svarte: Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi si? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har oppdaget dine tjeneres synd. Vi er alle min herres slaver nå, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Da sa Juda: 'Hva skal vi si til herren min? Hva kan vi si? Hvordan kan vi bevise vår uskyld? Gud har funnet fram skylden til dine tjenere. Her er vi, som slaver til herren min, både vi og han som ble funnet med begere.'
Da svarte Juda: 'Hva skal vi si til vår herre? Hva kan vi forklare for å gjøre oss fri for skyld? Gud har avslørt umoralen til dine tjenere; se, vi er din herres tjenere, både vi og han hos hvem koppen er funnet.'
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut din tjeners misgjerning: Se, vi er din herres tjenere, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet skylden til tjenerne dine. Se, vi er mine herres slaver, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Judah replied, "What can we say to my lord? How can we speak or justify ourselves? God has uncovered the guilt of your servants. Here we are, my lord's slaves, both we and the one in whose possession the cup was found."
Juda svarte: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet urett hos dine tjenere. Se, vi er min herres slaver, både vi og han som begeret ble funnet hos.
Og Juda sagde: Hvad skulle vi sige til min Herre? hvad skulle vi tale? og hvormed ville vi retfærdiggjøre os? Gud haver fundet dine Tjeneres Misgjerning; see, vi ere min Herres Tjenere, baade vi, saa og den, som Skaalen er funden hos.
And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we are my lord's servants, both we, and he also with whom the cup is found.
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi snakke, eller hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har avdekket din tjeneres skyld; vi er min herres tjenere, både vi og han koppen ble funnet hos.
And Judah said, What shall we say to my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God has found out the iniquity of your servants: behold, we are my lord's servants, both we, and also he with whom the cup is found.
Juda sa: "Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi tale? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, både vi og han som begeret er funnet hos."
Juda sa: 'Hva skal vi si til vår herre? Hvordan kan vi forsvare oss? Gud har avdekket dine tjeneres skyld. Nå er vi dine tjenere, både vi og den som hadde koppen i hånden.'
Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hvordan kan vi forsvare oss? Gud har avslørt dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres tjenere, både vi og han det ble funnet hos.
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss for deg? Gud har gjort våre tjeneres synd tydelig: Nå er vi i dine hender, vi og mannen i hvis sekk begeret ble funnet.
Then sayde Iuda: what shall we saye vnto my LORde what shall we speake or what excuse can we make? God hath founde out ye wekednesse of thy seruauntes. Beholde both we and he with whom the cuppe is founde are thy seruauntes.
Iuda sayde: What shall we saye vnto my lorde? or how shal we speake? and what excuse shal we make? God hath founde out ye wickednesse of thy seruauntes. Beholde, we and he, by whom the cuppe is founde, are my lordes seruauntes.
Then sayd Iudah, What shall we say vnto my lord? what shall we speake? and howe can we iustifie our selues? God hath found out the wickednesse of thy seruants: beholde, we are seruants to my Lorde, both wee, and he, with whome the cuppe is founde.
Then saide Iuda: what shall we say vnto my lorde? What shall we speake? or howe shall we cleare our selues? God hath founde out the wickednes of thy seruauntes: beholde, we are my lordes seruauntes, both we, yea, and he also with whom the cup is founde.
And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we [are] my lord's servants, both we, and [he] also with whom the cup is found.
Judah said, "What will we tell my lord? What will we speak? Or how will we clear ourselves? God has found out the iniquity of your servants. Behold, we are my lord's bondservants, both we, and he also in whose hand the cup is found."
And Judah saith, `What do we say to my lord? what do we speak? and what -- do we justify ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants; lo, we `are' servants to my lord, both we, and he in whose hand the cup hath been found;'
And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we are my lord's bondmen, both we, and he also in whose hand the cup is found.
And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we are my lord's bondmen, both we, and he also in whose hand the cup is found.
And Judah said, What are we to say to my lord? how may we put ourselves right in his eyes? God has made clear the sin of your servants: now we are in your hands, we and the man in whose bag your cup was seen.
Judah said, "What will we tell my lord? What will we speak? Or how will we clear ourselves? God has found out the iniquity of your servants. Behold, we are my lord's bondservants, both we, and he also in whose hand the cup is found."
Judah replied,“What can we say to my lord? What can we speak? How can we clear ourselves? God has exposed the sin of your servants! We are now my lord’s slaves, we and the one in whose possession the cup was found.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
18Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
8Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.
10Og han sa: La det bli som dere sier; den som koppen blir funnet hos, skal være min slave, men dere andre skal være skyldfri.
14Og Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, hvor han ennå var, og de falt til jorden foran ham.
15Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan tyde varsler?
17Si til Josef: Jeg ber deg, tilgi brødrenes overtredelse og synd, for de gjorde deg ondt. Nå ber vi deg, tilgi brødrenes overtredelse, de som tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte til ham.
18Også hans brødre kom og kastet seg ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere.
5Er det ikke denne koppen min herre drikker av og bruker til å tyde varsler? Dere har gjort ondt med å gjøre dette.
21Og de sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så sjelens nød da han bønnfalt oss, og vi ikke ville høre. Derfor er denne nøden kommet over oss.
32For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
33La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
25De sa: Du har reddet våre liv! Måtte vi finne gunst i din herrens øyne, og vi skal være faraos tjenere.
26Judah sa til sine brødre: Hva får vi ut av å drepe vår bror og skjule hans blod?
7De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
2Og legg min kopp, sølvkoppen, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
10Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
24Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
18Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.