1 Mosebok 8:9
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile for foten, og den kom tilbake til ham fordi det var vann over hele jordens overflate. Han rakte ut hånden og tok den inn til seg igjen i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann overalt på jorden. Noah strakte ut hånden, tok duen og trakk den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten sin, så den kom tilbake til arken, for vannet dekket hele jorden. Noah rakte ut hånden, tok duen og trakk den inn i arken igjen.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann over hele jorden; han rakte ut hånden, tok den, og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jorden. Noah rakte ut hånden sin, tok den og brakte den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe hvilepunkt for sine føtter, og vendte tilbake til ham i arken, fordi vannene fortsatt dekket hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og trakk den inn i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket fortsatt hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok henne, og brakte henne inn i arken til seg.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, so she returned to the ark, for the waters were still over the surface of the whole earth. Noah reached out his hand, took her, and brought her back to himself in the ark.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten, og den kom tilbake til ham i arken fordi vannet fortsatt dekket hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok duen inn til seg i arken.
Og der Duen ikke fandt det, den kunde hvile sin Fodsaale paa, da kom den igjen til ham i Arken, fordi Vandet var (endda) over den ganske Jord; saa udrakte han sin Haand, og annammede den, og tog den til sig i Arken.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters were on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
Men duen fant ingen hvilested for føttene, og den kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann på hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden, tok den inn igjen til seg i arken.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, and she returned to him in the ark, for the waters were on the face of the whole earth. Then he put forth his hand, and took her, and brought her into the ark.
Men duen fant ikke noe sted å sette foten, så den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Han strakte ut hånden og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke et sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham, til arken, for det var vann over hele jordens overflate. Og han strakte ut hånden og tok henne inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var fortsatt vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og brakte den tilbake inn i arken.
Men duen fant ingen hvileplass for foten sin og vendte tilbake til arken, for vannet dekket fortsatt hele jorden; da rakte han ut hånden og tok henne inn i arken igjen.
And when the doue coude fynde no restinge place for hyr fote she returned to him agayne vnto the arke for the waters were vppon the face of all the erth. And he put out hys honde and toke her and pulled hyr to hym in to the ark
But when ye doue coude fynde no restynge place for hir fete, she came agayne vnto him in to the Arcke, for the waters were yet vpon the face of all the earth. And he put out his hande, and toke her to him in to the Arke.
But the doue found no rest for the sole of her foote: therefore she returned vnto him into the Arke (for the waters were vpon the whole earth) and he put forth his hand, and receiued her, and tooke her to him into the Arke.
And the Doue founde no rest for the sole of her foote, and she returned vnto him into the arke, for the waters were in the vpper face of the whole earth, Then he put foorth his hande, & tooke her, and pulled her to him into the arke.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters [were] on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ark; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ark.
and the dove hath not found rest for the sole of her foot, and she turneth back unto him, unto the ark, for waters `are' on the face of all the earth, and he putteth out his hand, and taketh her, and bringeth her in unto him, unto the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
But the dove saw no resting-place for her foot, and came back to the ark, for the waters were still over all the earth; and he put out his hand, and took her into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ship; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ship.
The dove could not find a resting place for its feet because water still covered the surface of the entire earth, and so it returned to Noah in the ark. He stretched out his hand, took the dove, and brought it back into the ark.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud husket Noah og alle levende vesener, og alt kveget som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å trekkes tilbake.
2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.
3Vannet trakk seg stadig tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager begynte vannet å minke.
4Og på den syvende måneden, på den syttende dagen i måneden, hvilte arken på Ararats fjell.
5Vannet fortsatte å minke frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
6Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.
7Han sendte ut en ravn, som dro frem og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden.
8Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde trukket seg tilbake fra markens overflate.
10Han ventet ytterligere syv dager, og sendte på nytt ut duen fra arken.
11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et nyplukket olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
12Han ventet enda syv dager, og sendte ut duen igjen, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.
13På det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet fra arken og så at markens overflate var tørr.
14På den syvende og tyvende dagen i den andre måneden, var jorden tørr.
15Gud talte til Noah og sa,
16«Gå ut av arken, du og din kone, dine sønner og dine svigerdøtre med deg.
17Ta med deg alle levende vesener som er med deg, av alt kjøtt, både av fugler og av fe, og hver krype som kryper på jorden, slik at de kan formere seg rikelig på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.»
18Og Noah gikk ut, sammen med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre.
19Alle dyrene, krypene og fuglene, alt som kryper på jorden, etter sine slag, gikk ut av arken.
17Flommen varte i førti dager på jorden; vannet steg og løftet arken, så den hevet seg over jorden.
18Og vannet steg og økte sterkt på jorden; og arken fløt på vannets overflate.
23Og hvert levende vesen ble ødelagt som var på jorden, både mennesket og dyrene og alt som kryper, og fuglene i himmelen; de ble utslettet fra jorden: og bare Noah var igjen, og de som var med ham i arken.
24Og vannet dominerte jorden i hundre og femti dager.
7Og Noah gikk inn i arken sammen med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre, på grunn av flommens vann.
8Av rene dyr, av dyr som ikke er rene, av fugler, og av alt som kryper på jorden,
9kom to og to til Noah i arken, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noah.
10Og etter sju dager skjedde det at vannet fra flommen var over jorden.
12Og det regnet på jorden i førti dager og førti netter.
13Samme dag gikk Noah, og hans sønner Sem, Kam og Jafet, Noahs kone, og hans tre svigerdøtre inn i arken;
8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
10Og med hver levende skapning som er med dere, av fuglene, av buskapen, og av alle dyrene på jorden med dere; med alt som gikk ut av arken, til alle jordens dyr.
11Og jeg vil opprette min pakt med dere; aldri mer skal alt kjøtt bli kuttet av ved vannene av en flom; aldri mer skal det være en flom for å ødelegge jorden.
15Og de gikk inn til Noah i arken, to og to av alt kjød, hvor det er livsånde.
18Men med deg vil jeg opprette min pakt, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner, din kone og dine sønners koner med deg.
14Lag deg en ark av gofertre; du skal lage rom i arken og dekke den innenfor og utenfor med bek.
1Og Herren sa til Noah: 'Kom inn i arken, du og hele ditt hus, for jeg har sett at du er rettferdig foran meg i denne generasjonen.'
4For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette alle levende vesener som jeg har skapt, fra jordens overflate.