Jesaia 43:22
Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
Men du kalte ikke på meg, Jakob, du ble trett av meg, Israel.
Men meg har du ikke påkalt, Jakob; du ble trett av meg, Israel.
Men du har ikke ropt på meg, Jakob, for du har vært trett av meg, Israel.
Men du har ikke ropt på meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
Men du har ikke ropt på meg, O Jakob; du har blitt trett av å henvende deg til meg, O Israel.
Men du, Jakob, kalte ikke på meg. Du ble lei av meg, Israel!
Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har kjempet med meg, Israel.
Men du, Jakob, har ikke påkalt meg – du, Israel, har blitt lei av meg.
Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har blitt trett av meg, Israel.
Yet you have not called on Me, Jacob; you have grown weary of Me, Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har ikke strevd for meg, Israel.
Og du, Jakob! paakaldte mig ikke; men du haver gjort mig Møie, Israel!
But thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob; men du er blitt trett av meg, Israel.
But you have not called upon Me, O Jacob; but you have been weary of Me, O Israel.
Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
Men du har ikke bedt til meg, Jakob; og du har ikke tenkt på meg, Israel.
Yet thou hast not called{H7121} upon me, O Jacob;{H3290} but thou hast been weary{H3021} of me, O Israel.{H3478}
But thou hast not called{H7121}{(H8804)} upon me, O Jacob{H3290}; but thou hast been weary{H3021}{(H8804)} of me, O Israel{H3478}.
For thou (Iacob) woldest not call vpon me, but thou haddest an vnlust towarde me, o Israel.
And thou hast not called vpon mee, O Iaakob, but thou hast wearied me, O Israel.
For thou Iacob wouldest not call vppon me, but thou haddest an vnlust towarde me O Israel.
¶ But thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
Yet you have not called on me, Jacob; but you have been weary of me, Israel.
And Me thou hast not called, O Jacob, For thou hast been wearied of me, O Israel,
Yet thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
Yet thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
But you have made no prayer to me, O Jacob: and you have given no thought to me, O Israel.
Yet you have not called on me, Jacob; but you have been weary of me, Israel.
The Lord Rebukes His People“But you did not call for me, O Jacob; you did not long for me, O Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Du har ikke brakt meg småfeene til dine brennoffer; du har ikke æret meg med dine ofre. Jeg har ikke pålagt deg å bære fram et offer, og jeg har ikke trettet deg med røkelse.
24 Du har ikke kjøpt søtt rør for penger til meg, og du har ikke fylt meg med fett fra dine ofre. Men du har fått meg til å tjene med dine synder, du har trettet meg med dine misgjerninger.
21 Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
1 Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
4 For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere, og hvordan har jeg trettet dere? Vitne mot meg.
1 Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
1 Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas områder, dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, reiste meg tidlig og talte, men dere hørte ikke; og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke;
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
25 Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
11 Men mitt folk ville ikke lytte til min røst; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
21 Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren; slik at dere gjør meg vred med deres henders verk til skade for dere selv.
17 Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
22 Men du har helt avvist oss; du er veldig vred på oss.
10 Du ble trett i din lange vei, men du sa ikke: Det er ingen håp; du fant livskraft i din hånd, derfor ble du ikke bedrøvet.
11 Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
21 Dette folket har jeg formet for meg selv; de skal forkynne min pris.
13 Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
8 Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
9 Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, ved deg skal jeg bli herliggjort.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
2 Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
13 Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere igjen.
24 Hvem overlot Jakob til plyndring, og Israel til røverne? Er det ikke Herren, han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
20 Sannelig, som en kvinne forrædersk forlater sin mann, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
24 Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevet dette av dere, å trå mine forgårder?
13 Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
12 Derfor skal jeg telle dere for sverdet, og dere skal alle bøye dere for slaktingen. Fordi jeg ropte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere hørte ikke; men dere gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
17 Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
7 Du har ikke gitt vann til de trette å drikke, og har holdt tilbake brød fra de sultne.
8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
4 Lytt til Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
5 Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet, og selv ble ubrukelige?
29 Hvorfor vil dere krangle med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
13 Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
8 Og dere har ikke holdt oppsynet med mine hellige ting: men dere har satt vaktmenn for mitt oppsyn i mitt helligdom for deres egne.
12 Til hvem han sa: Dette er hvilen, som dere kan få den trette til å hvile med; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.
6 Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
18 Klippen som fødte deg, er du blitt glemsom for, og du har glemt Gud som formet deg.
18 Han svarte: Jeg har ikke ført ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalim.
28 Derfor har jeg vanæret de hellige fyrster, og jeg har utsatt Jakob for forbannelse og Israel for hån.
1 Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa: