Jeremia 22:21

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

📖 Grammatisk analyse

Originaltekst

׃22 21 דִּבַּ֤רְתִּי אֵלַ֙יִךְ֙ בְּשַׁלְוֺתַ֔יִךְ אָמַ֖רְתְּ לֹ֣א אֶשְׁמָ֑ע זֶ֤ה דַרְכֵּךְ֙ מִנְּעוּרַ֔יִךְ כִּ֥י לֹֽא־שָׁמַ֖עַתְּ בְּקוֹלִֽי׃

Translitterasjon

Dibbartî to you in šalwōtayik, ʾāmart not ʾešmāʿ. This darkēk from nᵉʿûrayik that not šāmaʿat in qôlî.

Grammatikkdetaljer

• *dibbartî*: perfect, 1st singular, piel - I spoke
• *ʾēlayik*: preposition with 2nd feminine singular suffix - to you
• *bᵉ-šalwōtayik*: preposition + noun, feminine plural with 2nd feminine singular suffix - in your prosperity
• *ʾāmart*: perfect, 2nd feminine singular, qal - you said
• *lōʾ*: negative particle - not
• *ʾešmāʿ*: imperfect, 1st singular, qal - I will hear/listen
• *zeh*: demonstrative, masculine singular - this
• *darkēk*: noun, masculine singular with 2nd feminine singular suffix - your way
• *mi-nnᵉʿûrayik*: preposition + noun, masculine plural with 2nd feminine singular suffix - from your youth
• *kî*: conjunction - that/for
• *lōʾ-šāmaʿat*: negative particle + perfect, 2nd feminine singular, qal - you did not listen
• *bᵉ-qôlî*: preposition + noun, masculine singular with 1st singular suffix - to my voice

Ordbetydninger

• *dibbartî*: I spoke/declared/talked
• *šalwōtayik*: your prosperity/ease/security
• *ʾešmāʿ*: I will hear/listen/obey
• *darkēk*: your way/path/manner
• *nᵉʿûrayik*: your youth/young age
• *šāmaʿat*: you heard/listened/obeyed
• *qôlî*: my voice/sound/utterance

Kvalitetskontroller

• Translation Quality - Utmerket

  Accurate and faithful representation of the source text's meaning.

Andre oversettelser

• Norsk KJV Aug 2025

  Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.

• Norsk lingvistic Aug 2025

  Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.

• Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

  Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

• Norsk King James

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

• Original Norsk Bibel 1866

  Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• KJV 1769 norsk

  Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

• KJV1611 – Modern English

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

• Norsk oversettelse av BBE

  Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.

• American Standard Version with Strong's Numbers

  I spake{H1696} unto thee in thy prosperity;{H7962} but thou saidst,{H559} I will not hear.{H8085} This hath been thy manner{H1870} from thy youth,{H5271} that thou obeyedst{H8085} not my voice.{H6963}

• King James Version with Strong's Numbers

  I spake{H1696}{(H8765)} unto thee in thy prosperity{H7962}; but thou saidst{H559}{(H8804)}, I will not hear{H8085}{(H8799)}. This hath been thy manner{H1870} from thy youth{H5271}, that thou obeyedst{H8085}{(H8804)} not my voice{H6963}.

• Coverdale Bible (1535)

  I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.

• Geneva Bible (1560)

  I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.

• Bishops' Bible (1568)

  I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.

• Authorized King James Version (1611)

  I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Webster's Bible (1833)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Bible in Basic English (1941)

  My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.

• World English Bible (2000)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.

• NET Bible® (New English Translation)

  While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.

Henviste vers

• Jer 3:25 : 25 Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herrens, vår Guds, røst.
• Jer 32:30 : 30 For Israels barn og Judas barn har stadig gjort ondt foran meg fra sin ungdom; ja, Israels barn har bare provosert meg med sine henders gjerninger, sier Herren.
• Ordsp 30:9 : 9 slik at jeg ikke, når jeg er mett, fornekter deg og sier: 'Hvem er Herren?' Eller, når jeg er fattig, stjeler og misbruker min Guds navn.
• Jes 48:8 : 8 Ja, du har ikke hørt; ja, du visste ikke; ja, fra den tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du ble kalt en overtreder fra mors liv.
• Jer 7:22-28 : 22 For jeg talte ikke til deres fedre, eller ga dem befaling den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, angående brennoffer eller slaktoffer: 23 Men denne befaling ga jeg dem, og sa: Adlyd min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk: og vandre i alle de veier jeg har befalt dere, så det kan gå dere vel. 24 Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover. 25 Siden den dagen deres fedre kom ut av landet Egypt og frem til denne dagen har jeg sendt dere alle mine tjenere profetene, daglig reiste de seg tidlig og sendte dem: 26 Men de hørte ikke på meg, og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke hard: de gjorde verre enn deres fedre. 27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle på dem; men de vil ikke svare deg. 28 Men du skal si til dem: Dette er et folk som ikke adlyder Herrens, sin Guds, røst, og ikke tar imot tilrettevisning: sannheten er borte, og er avskåret fra deres munn.
• Esek 23:3-9 : 3 De drev hor i Egypt; de drev hor i sin ungdom. Der ble deres bryster klemt, der mistet de sin jomfrudom. 4 Navnene deres var Ahola, den eldste, og Aholiba, hennes søster. De var mine, og de fødte sønner og døtre. Så var navnene deres; Samaria er Ahola, og Jerusalem er Aholiba. 5 Ahola drev hor da hun var min; hun elsket sine elskere, assyrerne, hennes naboer. 6 De var kledd i blått, høvdinger og styrere, alle ønskelige unge menn, riddere som red på hester. 7 Så drev hun hor med dem, med alle de utvalgte menn fra Assyria, og med alle hun var betatt av. Hun gjorde seg uren med alle deres avguder. 8 Hun oppga heller ikke sitt hor fra Egypt; for i sin ungdom lå de med henne, de mistet henne sin jomfruelighet, og fylte henne med sin skjødesløshet. 9 Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun var betatt av. 10 De avdekket hennes nakenhet, de tok hennes sønner og døtre, og drepte henne med sverdet. Hun ble kjent blant kvinner, for de hadde fullbyrdet dom over henne. 11 Da Aholiba, hennes søster, så dette, ble hun enda mer korrumpert i sin overdrevne kjærlighet enn hun, og hun drev hor mer enn sin søster gjorde. 12 Hun var betatt av assyrerne, hennes naboer, høvdinger og styrere som var vakkert kledd, riddere som red på hester, alle ønskelige unge menn. 13 Så jeg at hun var blitt uren, og at begge hadde tatt samme vei. 14 Og hun økte sitt hor; for da hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere i rødfarge, 15 med belter rundt livet, med flotte hodeplagg, alle kongelige i utseende, etter babylonernes skikk i Kaldea, deres fødeland. 16 Og straks hun så dem, ble hun betatt av dem, og hun sendte budbringere til dem i Kaldea. 17 Så kom kaldeerne til henne i kjærlighetsens seng, og de gjorde henne uren med sitt hor. Og hun ble uren med dem, og hennes sinn vendte seg bort fra dem. 18 Da viste hun frekt sitt hor og viste sin nakenhet; da vendte også mitt sinn seg bort fra henne, som det hadde vendt seg fra hennes søster. 19 Likevel økte hun sitt hor, ved å minnes dagene fra sin ungdom, da hun drev hor i Egypt. 20 For hun ble betatt av sine elskere, hvis kjøtt er som eslers kjøtt, og hvis sæd er som hesters sæd. 21 Slik mintes du din ungdoms skjendighet, da egypterne mishandlet dine bryster for dine ungdoms bryster. 22 Derfor, Aholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg vil vekke opp dine elskere mot deg, dem du har vendt ditt sinn bort fra, og jeg vil føre dem mot deg fra alle kanter. 23 Babilonere, kaldeere, Pekod, Shoa, og Koa, og alle assyrerne med dem: alle ønskelige unge menn, høvdinger og styrere, store herrer, berømte, alle ridende på hester. 24 De skal komme mot deg med vogner, vogner og hjul, og med en forsamling av folk som skal slå leir mot deg med skjold og hjelm rundt om; og jeg vil sette dommen foran dem, og de skal dømme deg etter sine dommer. 25 Jeg vil vende min sjalusi mot deg, og de skal behandle deg rasende. De skal ta din nese og dine ører, og de som er igjen av deg skal falle for sverdet. De skal ta dine sønner og dine døtre, og det som er igjen av deg, skal fortæres av ild. 26 De skal også ta dine klær fra deg, og ta bort dine vakre smykker. 27 Så vil jeg la din skjendighet opphøre med deg, og ditt hor fra Egypt; slik at du ikke lenger skal løfte dine øyne til dem eller huske Egypt mer. 28 For så sier Herren Gud: Jeg vil overgi deg i de hendene til dem du hater, til dem du har vendt ditt sinn fra. 29 De skal behandle deg hatefullt og ta bort alt du har arbeidet for, og la deg stå naken og bar. Og nakenheten av ditt hor skal bli avslørt, både din skjendighet og hor. 30 Jeg vil gjøre dette mot deg fordi du har gått på avveie etter hedningene, og fordi du er blitt uren med deres avguder. 31 Du har gått i din søsters spor; derfor vil jeg gi deg hennes kopp i din hånd. 32 Så sier Herren Gud: Du skal drikke fra din søsters dype og store kopp; du skal bli latt til hån og spott, for den rommer mye. 33 Du skal fylles med drukenskap og sorg, med forferdelsens og ødeleggelsens kopp, med din søster Samarias kopp. 34 Du skal drikke og tømme den, og du skal knuse skårene av den og rive dine egne bryster av; for jeg har talt det, sier Herren Gud. 35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så bær også din skjendighet og dine horer. 36 Herren sa videre til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ahola og Aholiba? Ja, forkynn for dem deres avskyeligheter; 37 De har begått ekteskapsbrudd, og blod er på deres hender. Med sine avguder har de begått ekteskapsbrudd, og de har også latt sine sønner, som de fødte til meg, gå gjennom ilden for deres skyld og bli fortært. 38 Dessuten har de gjort dette mot meg: De har gjort mitt helligdom uren på samme dag, og de har vanhelliget mine sabbater. 39 Når de hadde drept sine barn for sine avguder, kom de samme dag til min helligdom for å vanhellige den; se, slik har de gjort i mitt hus.
• Jer 2:31 : 31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
• Jer 6:16 : 16 Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
• Jer 35:15 : 15 Jeg har også sendt til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og ofte, og sagt: Vend nå enhver fra sin onde vei, og forbedre deres gjerninger, og gå ikke etter andre guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt øret til, eller lyttet til meg.
• Jer 36:21-26 : 21 Så sendte kongen Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den ut av kammeret til Elishama skriveren. Jehudi leste den for kongen og for alle høvdingene som stod ved siden av kongen. 22 Kongen satt da i vinterhuset i den niende måneden, og det var ild i ildstedet foran ham. 23 Når Jehudi hadde lest tre eller fire sider, kuttet han dem med en kniv og kastet dem på ilden som var i ildstedet, til hele bokrullen var oppbrent av ilden. 24 Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene. 25 Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem. 26 Kongen befalte Jerahmeel, sønn av kongen, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren skjulte dem.
• Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
• Esek 20:21 : 21 Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.
• Esek 20:28 : 28 For da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde lovt å gi dem, så de hvert høyt fjell, og alle tykke trær, og der ofret de sine ofre, og der frembrakte de sine gaver: der også laget de sitt behagelige offer, og utøste sine drikkofre.
• 5 Mos 9:7 : 7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
• 5 Mos 9:24 : 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner din oppsetsighet og ditt stivnakkede vesen. Selv mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren. Hvor mye mer etter min død?
• 5 Mos 32:15-20 : 15 Men Jesjurun ble feit og begynte å sparke: du er blitt fet, du er blitt tykk, du er overveldet av fett; da forlot han Gud som skapte ham og aktet lett på Klippen i hans frelse. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de hans vrede. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud; til guder de ikke kjente, til nye guder som nylig oppsto, guder deres fedre ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, er du blitt glemsom for, og du har glemt Gud som formet deg. 19 Da Herren så det, avskydde han dem på grunn av hans sønners og døtres fornærmelse. 20 Og han sa: Jeg vil gjemme mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir: for de er en veldig vrang generasjon, barn som ikke har tro.
• Dom 2:11-19 : 11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalim. 12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder, de guder som folket rundt dem tilba, og de bøyde seg for dem og vekte Herrens vrede. 13 De forlot Herren og tjente Baal og Astartene. 14 Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender. 15 Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød. 16 Likevel reiste Herren opp dommere som reddet dem fra deres plyndreres hånd. 17 Men de hørte ikke på sine dommere. De fulgte andre guder som prostituerte, bøyde seg for dem og vendte raskt bort fra den veien deres fedre hadde gått i å adlyde Herrens bud; de gjorde det ikke. 18 Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren, og reddet dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem. 19 Når dommeren døde, vendte de tilbake og forverret seg enda mer enn sine fedre ved å følge andre guder og tjene og bøye seg for dem. De sluttet ikke med sine egne gjerninger eller sin gjenstridige vei.
• 2 Krøn 33:10 : 10 Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de hørte ikke.
• 2 Krøn 36:16-17 : 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur. 17 Derfor førte han over dem kungen av kaldeerne, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller den som bøyde seg for alder: han ga alle i hans hånd.
• Neh 9:16-37 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke. 18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå. 20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du gav dem også kongeriker og folkeslag, og delte dem opp i hjørner; slik at de tok landet til Sihon i eie, og landet til kongen av Heshbon, og landet til kongen av Basan. 23 Du mangfoldiggjorde deres barn som himmelens stjerner, og førte dem inn i det landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i for å eie. 24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hender, sammen med deres konger og folket i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land, og tok hus fulle av all godhet i eie, uthogde brønner, vingårder, olivengårder og mange frukttrær: de åt og ble mette og fete, og nøt din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer. 27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring. 31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen. 33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det. 37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
• Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet som våre forfedre, vi har gjort urett og vært onde. 7 Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken. 10 Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt. 11 Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen. 12 Da trodde de på hans ord; de sang hans pris. 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler. 16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner. 18 En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde. 19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet sin ære med et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle ting i landet Ham og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen. 24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord; 25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst. 26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen, 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og spiste offer til døde. 29 De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas frem og satte en stopper for pesten. 31 Dette ble regnet ham til rettferdighet for evig og alltid. 32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene. 34 De ødela ikke de folkene som Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med folkeslagene og lærte deres handlinger. 36 De tilbad deres avguder, som ble en felle for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og deres døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset med blod. 39 De ble urene ved sine handlinger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd. 44 Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop; 45 han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og lovprise deg med jubel. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! La hele folket si: Amen. Lov Herren!