Jesaia 44:5
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
En skal si: Dette tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob. En tredje skal skrive på hånden sin: Dette tilhører Herren, og ta Israel som sitt ærenavn.
En skal si: 'Jeg er Herrens'; en annen skal kalle seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive med sin hånd: 'Herren tilhører jeg', og ta Israels navn.
En skal si: Jeg tilhører Herren; og en annen skal kalle seg med navnet Jakob; og en annen skal skrive med hånden til Herren og kalle seg med navnet Israel.
En skal si: Jeg er Herrens, en annen skal kalle seg med Jakobs navn; og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og han skal nevne seg med Israels navn.
En skal si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive på hånden: 'Til Herren', og anta navnet Israel.
En skal si: Jeg tilhører HERREN; en annen skal kalle seg Jakob; og en tredje skal forplikte seg til HERREN og kalle seg Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre kaller seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og ta Israels navn.
One will say, 'I belong to the LORD,' another will call on the name of Jacob, and still another will write on his hand, 'Belonging to the LORD,' and will honor the name of Israel.
En vil si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg Jakob. En skal skrive på hånden: 'Til Herren' og ta Israels navn.
Denne skal sige: Jeg er Herrens, og den (Anden) skal kaldes med Jakobs Navn; og denne skal skrive med sin Haand: (Jeg hører) Herren til, og han skal nævne sig med Israels Navn.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: 'Jeg er Herrens,' en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og ta navnet Israel.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall write with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og anta navnet Israel.
Denne sier: Jeg tilhører Herren, og denne kaller seg ved navnet Jakob. Denne skriver med hånden: Tilhører Herren, og gir seg etternavnet Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd: Tilhører Herren, og ta navnet Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og en annen skal ta navnet Israel for seg selv.
One shall say,{H559} I am Jehovah's;{H3068} and another shall call{H7121} [himself] by the name{H8034} of Jacob;{H3290} and another shall subscribe{H3789} with his hand{H3027} unto Jehovah,{H3068} and surname{H3655} [himself] by the name{H8034} of Israel.{H3478}
One shall say{H559}{(H8799)}, I am the LORD'S{H3068}; and another shall call{H7121}{(H8799)} himself by the name{H8034} of Jacob{H3290}; and another shall subscribe{H3789}{(H8799)} with his hand{H3027} unto the LORD{H3068}, and surname{H3655}{(H8762)} himself by the name{H8034} of Israel{H3478}.
One will saye: I am the LORDES. Another wil call vnder the name of Iacob. The thirde shal subscrybe with his honde vnto ye LORDE, and geue him self vnder the name of Israel.
One shall say, I am the Lordes: another shalbe called by the name of Iaakob: and another shall subscribe with his hand vnto the Lord, and name himselfe by the name of Israel.
One shal say, I am the Lordes: another shall call hym selfe after the name of Iacob: the thirde shall subscribe with his hande vnto the Lorde, and geue hym selfe vnder the name of Israel.
One shall say, I [am] the LORD'S; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe [with] his hand unto the LORD, and surname [himself] by the name of Israel.
One shall say, I am Yahweh's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand to Yahweh, and surname [himself] by the name of Israel.
This `one' saith, For Jehovah I `am', And this calleth `himself' by the name of Jacob, And this `one' writeth `with' his hand, `For Jehovah,' and by the name of Israel surnameth himself.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname [himself] by the name of Israel.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call `himself' by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname `himself' by the name of Israel.
One will say, I am the Lord's; and another will give himself the name, Jacob; another will put a mark on his hand, I am the Lord's, and another will take the name of Israel for himself.
One will say, 'I am Yahweh's;' and another will be called by the name of Jacob; and another will write with his hand 'to Yahweh,' and honor the name of Israel."
One will say,‘I belong to the LORD,’ and another will use the name‘Jacob.’ One will write on his hand,‘The LORD’s,’ and use the name‘Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
5 Jeg er Herren, og ingen annen er til; det er ingen Gud ved siden av meg. Jeg har styrket deg, selv om du ikke kjente meg,
6 for at de skal vite fra solens oppgang og fra vesten at det ikke finnes noen annen ved siden av meg. Jeg er Herren, og ingen annen er til.
6 Så sier Herren, Israels konge og hans forløser, Herren over hærskaren: Jeg er den første, og jeg er den siste; utenom meg er det ingen Gud.
1 Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas områder, dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
2 For de kaller seg etter den hellige by, og de stoler på Israels Gud; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
19 Jakobs del er ikke som dem; for han er alle tings skaper: og Israel er hans arv; herren over hærskarer er hans navn.
10 Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn." Han kalte ham Israel.
4 De skal vokse opp som mellom gress, som piletrær ved bekkene.
16 Jakobs del er ikke som dem, for han er skaperen av alt; og Israel er hans arvelodd: Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
1 Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2 Så sier Herren som skapte deg, og dannet deg i mors liv, som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jesurun, som jeg har utvalgt.
1 På samme tid, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.
1 Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
11 For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
12 Hør på meg, Jakob og Israel, min kalte; jeg er den; jeg er den første, jeg er også den siste.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, ved deg skal jeg bli herliggjort.
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som taler. Se, det er jeg.
30 Da skal de innse at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Gud.
27 Så skal de sette mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem.
11 Jeg, ja jeg, er Herren, og uten meg er det ingen frelser.
8 Jeg er Herren, det er mitt navn, og min ære vil jeg ikke gi til noen annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.
21 Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
15 Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
4 For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel som sin eiendom.
4 Vår forløser, Herren over hærskarene, er hans navn, Israels Hellige.
44 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke i henhold til deres onde veier, eller i henhold til deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
1 For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil igjen velge Israel og gi dem deres eget land. Fremmede skal slutte seg til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.
27 Og dere skal vite at jeg er midt i Israel, og at jeg er Herren deres Gud, og ingen annen: og mitt folk skal aldri bli til skamme.
4 Lytt til Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
5 Dere skal se det med egne øyne og si: 'Herren skal bli opphøyet fra Israels grenser.'
24 En skal si: I Herren har jeg rettferdighet og styrke; til ham skal mennesker komme, og alle som har vært harme mot ham, skal bli til skamme.
25 I Herren skal alle i Israels ætt bli rettferdiggjort og få sin ære.
2 Så sier Herren, skaperen av alt, Herren som formet det for å stadfeste det; Herren er hans navn:
15 Dere skal etterlate deres navn som en forbannelse for mine utvalgte, for Herren Gud skal drepe deg og kalle sine tjenere med et annet navn.
5 Og nå sier Herren, han som dannet meg fra mors liv til å være sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke samles, skal jeg likevel bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde deg i min hånd, og gi deg som en pakt for folket, et lys for folkeslagene;
23 Men når han ser sine barn, mine henders verk, blant seg, skal de hellige mitt navn, og hellige Jakobs Hellige, og skal frykte Israels Gud.
7 For slik sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant de fremste av nasjonene: Forkynn, pris, og si: Å Herre, frels ditt folk, Israel, det som er igjen.
17 Men Israel skal bli frelst i Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli til skamme eller forvirret i all evighet.
25 Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og jeg blir helliget i dem for hedningenes øyne, skal de bo i sitt land, som jeg har gitt til min tjener Jakob.
5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dag jeg valgte Israel og løftet min hånd til Jakobs hus' ætt, og åpenbarte meg for dem i Egypts land, løftet jeg min hånd mot dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.
15 Gud sa videre til Moses: Så skal du si til Israels barn, 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn for alltid, og slik skal jeg huskes fra slekt til slekt.
33 som førte dere ut av Egyptens land for å være deres Gud: Jeg er Herren.
21 Dette folket har jeg formet for meg selv; de skal forkynne min pris.
4 Likevel er jeg Herren din Gud fra landet Egypt, og du skal ikke kjenne noen annen gud enn meg: for det finnes ingen frelser ved siden av meg.
7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Herren lever, han som førte Israels barn ut av landet Egypt;
2 Hedningene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, som Herrens munn skal gi deg.
11 For slik som kledet klistrer seg til en manns hofter, slik har jeg latt hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skal være et folk for meg, og for et navn, og for en ros, og for en ære: men de ville ikke høre.
25 Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg vende Jakob bort fra fangenskapet og ha barmhjertighet med hele Israels hus, og jeg vil være nidkjær for mitt hellige navn.