Jesaja 48:15
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt, ja, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham frem, og hans vei skal lykkes.
Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal få sin vei til å lykkes.
Jeg, jeg har sagt det, og også har jeg kalt ham; jeg vil la ham komme, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg selv, har talt; jeg har kalt på ham, jeg har ført ham frem, og han vil oppnå suksess.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
I, even I, have spoken; I have called him, I have brought him, and he will succeed in his mission.
Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg haver sagt det, ogsaa haver jeg kaldet ham; jeg vil lade ham komme, og hans Vei skal lykkes.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal ha fremgang på sin vei.
I, even I, have spoken; yes, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og han har gjort sin vei framgangsrik.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, ja jeg, har gitt ordet; jeg har sendt for ham: jeg har fått ham til å komme og satt hans planer i verk.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I my self alone haue tolde you this before. Yee I shal call him and bringe him forth, & geue him a prosperous iourneye.
I, euen I haue spoken it, and I haue called him: I haue brought him, and his way shal prosper.
I my selfe alone, euen I haue tolde you this, I dyd call him and bryng him foorth, and he shall make his iourney prosperous.
I, [even] I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I -- I have spoken, yea, I have called him, I have brought him in, And he hath made prosperous his way.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have given the word; I have sent for him: I have made him come, and have given effect to his undertakings.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, I have spoken– yes, I have summoned him; I lead him and he will succeed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i hemmelighet fra begynnelsen; fra den tid den var, har jeg vært der; og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
17Så sier Herren, din Forløser, Israels Hellige; Jeg er Herren din Gud som lærer deg det som vil gagne deg, som leder deg på veien du skal gå.
11For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
12Hør på meg, Jakob og Israel, min kalte; jeg er den; jeg er den første, jeg er også den siste.
13Min hånd har også lagt jordens grunnvoll, og min høyre hånd har utspent himmelen; når jeg kaller på dem, står de sammen.
14Dere alle, samle dere og hør; hvem blant dem har erklært disse tingene? Herren har elsket ham: han vil gjøre sin vilje på Babylon, og hans arm skal være på kaldeerne.
11Så sier Herren, Israels Hellige, og hans Skaper: Spør meg om kommende ting, hva angår mine sønner, og om mine henders verk, kan dere befale meg.
12Jeg har laget jorden og skapt mennesket på den; mine hender har utspent himmelen, og all deres hær har jeg befalt.
13Jeg har oppreist ham i rettferd, og jeg vil lede hans veier. Han skal bygge min by og slippe løs mine fanger, ikke for penger eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
10som forkynner slutten fra begynnelsen, og fra gamle tider de ting som ennå ikke har skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil gjøre all min vilje.
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, mannen som gjennomfører mitt råd fra et fjernt land: ja, jeg har talt det, jeg skal også la det skje; jeg har planlagt det, jeg skal også gjøre det.
3Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra begynnelsen; og de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde det plutselig, og de skjedde.
3Og jeg vil gi deg mørkets skatter og de skjulte rikdommer på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg, Herren, som kaller deg ved ditt navn, er Israels Gud.
4For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
5Jeg er Herren, og ingen annen er til; det er ingen Gud ved siden av meg. Jeg har styrket deg, selv om du ikke kjente meg,
1Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
2Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, ved deg skal jeg bli herliggjort.
9Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
7hver den som er kalt ved mitt navn, for jeg har skapt ham til min ære, jeg har formet ham; ja, jeg har laget ham.
8Før fram de blinde som har øyne, og de døve som har ører.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde deg i min hånd, og gi deg som en pakt for folket, et lys for folkeslagene;
5Og nå sier Herren, han som dannet meg fra mors liv til å være sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke samles, skal jeg likevel bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
5Jeg har sagt det til deg fra begynnelsen; før det skjedde, har jeg vist det deg: for at du ikke skal si: Min avgud har gjort det, og mitt utskårne bilde, og mitt støpte bilde, har befalt det.
7Hvem er som jeg? La ham forkynne og fortelle det, og la ham fremstille det for meg siden jeg innstiftet det gamle folket. La dem kunngjøre for dem de kommende hendelser og det som skal skje.
25Jeg har reist opp én fra nord, og han skal komme; fra solens oppgang skal han påkalle mitt navn. Og han skal tråkke over fyrster som over leire, slik en pottemaker trår leire.
8Så sier Herren: I en nådetid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet og gi dem de øde arv.
1Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2Så sier Herren som skapte deg, og dannet deg i mors liv, som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jesurun, som jeg har utvalgt.
19Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
13Ja, før dagen var jeg den, og det er ingen som kan rive noe ut av min hånd. Jeg vil handle, og hvem kan hindre det?
14Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babylon og brakt ned alle deres stormenn, og kaldeerne, hvis rop er i skipene.
3Jeg har befalt mine hellige, jeg har også kalt mine mektige til min vrede, de som gleder seg i min storhet.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg under skyggen av min hånd, for at jeg kan plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
21Fortell og bring dem nær, ja, la dem rådslå sammen: Hvem har forkynt dette fra fordums tid? Hvem har kunngjort det fra den tiden? Er det ikke jeg, Herren? Og det er ingen Gud ved siden av meg, en rettferdig Gud og en Frelser; det finnes ingen annen ved siden av meg.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som taler. Se, det er jeg.
1Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel har velbehag; jeg har lagt min Ånd på ham: han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
4Hvem har utført og gjort dette, har kalt slektene fra begynnelsen? Jeg, Herren, den første, og med de siste, jeg er han.
15Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg vil være med ham i nød. Jeg vil utfri ham og gi ham ære.
21Dette folket har jeg formet for meg selv; de skal forkynne min pris.
5Før jeg formet deg i magen, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg og satte deg til en profet for folkene.
18Jeg vil reise opp for dem en profet fra deres egne brødre, som deg, og vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
4Se, jeg har gitt ham som et vitne for folkene, en leder og kommandør for folkene.
27Den første skal si til Sion: Se, se på dem; og jeg vil gi til Jerusalem en som bringer gode nyheter.
1Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
28som sier om Kyros: Han er min hyrde, og han skal fullføre alt som tilfredsstiller meg. Som sier til Jerusalem: Du skal bli bygd, og til tempelet: Din grunnvoll skal legges.
18Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham trøst, både ham og hans sørgende.
11Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge denne folkets vei, og sa:
44Se, han skal komme opp som en løve fra Jordanflodens hevelser mot den sterke beiteplassen: men jeg vil få dem til å plutselig flykte fra henne: og hvem er en utvalgt mann, som jeg kan sette over henne? for hvem er som meg? og hvem vil sette meg en tidsplan? og hvem er den hyrden som kan stå foran meg?
8Og jeg hørte Herrens røst, som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.