Jesaja 41:9
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
jeg tok deg fra jordens ender, kalte deg fra dens ytterste hjørner og sa til deg: Du er min tjener, jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Du, som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens ytterste kanter, jeg har sagt: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'
Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.
Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Du som jeg tok fra jordens ender, og kalte ut blant de fremste, og sa til deg: 'Du er min tjener'; jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant; I have chosen you and have not rejected you.'
du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
du, hvem jeg tog fat paa (og hentede) fra Jordens Ender, og kaldte dig fra dens Ypperste, og sagde til dig: Du er min Tjener, jeg udvalgte dig og forkastede dig ikke!
Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.
You whom I have taken from the ends of the earth, and called you from the chief men thereof, and said to you, You are my servant; I have chosen you, and not cast you away.
du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;
Som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens nærmeste steder, og jeg sier til deg, min tjener er du. Jeg har valgt deg, og ikke forkastet deg.
du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.
whom I led from the endes of the earth by the honde: For I called the from farre, & saide vnto the: Thou shalt be my seruaunt: I haue chosen the, & will not cast ye awaye:
For I haue taken thee from the endes of the earth, and called thee before the chiefe thereof, and saide vnto thee, Thou art my seruant: I haue chosen thee, and not cast thee away.
Thou art he whom I led from the endes of the earth: for I called thee euen from among the glorious men of it, and sayd vnto thee, Thou art my seruaunt, I haue chosen thee, and not cast thee away.
[Thou] whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou [art] my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
you whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners of it, and said to you, You are my servant, I have chosen you and not cast you away;
Whom I have taken hold of, from the ends of the earth, And from its near places I have called thee, And I say to thee, My servant Thou `art', I have chosen thee, and not rejected thee.
thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;
thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;
You whom I have taken from the ends of the earth, and sent for from its farthest parts, saying to you, You are my servant, whom I have taken for myself, and whom I have not given up:
You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'
you whom I am bringing back from the earth’s extremities, and have summoned from the remote regions– I told you,“You are my servant.” I have chosen you and not rejected you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
1Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2Så sier Herren som skapte deg, og dannet deg i mors liv, som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jesurun, som jeg har utvalgt.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, ved deg skal jeg bli herliggjort.
4For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde deg i min hånd, og gi deg som en pakt for folket, et lys for folkeslagene;
5Og nå sier Herren, han som dannet meg fra mors liv til å være sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke samles, skal jeg likevel bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
6Han sa: Det er lett for deg å være min tjener til å reise opp Jakobs stammer og gjenopprette de bevarte av Israel. Jeg vil også gi deg som et lys for hedningene, for at min frelse skal nå til jordens ende.
7Så sier Herren, Israels Gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet av menneskene, til ham som nasjonen avskyr, til tjeneren hos herskere: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal også tilbe, på grunn av Herren som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
8Så sier Herren: I en nådetid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet og gi dem de øde arv.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
1Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
10Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forferdet, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil oppholde deg med min rettferds høyre hånd.
1Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel har velbehag; jeg har lagt min Ånd på ham: han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har valgt deg i lidelsens ovn.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg under skyggen av min hånd, for at jeg kan plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
23På den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, min tjener, sønn av Sealtiel, sier Herren, og jeg vil gjøre deg til en seglring, for jeg har utvalgt deg, sier Herren over hærskarene.
15Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
4Siden du var dyrebar i mine øyne, har du vært æret, og jeg har elsket deg. Derfor vil jeg gi mennesker i ditt sted, og folk i bytte for ditt liv.
5Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil bringe dine etterkommere fra øst, og samle deg fra vest.
18"Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede, i hvem min sjel har glede. Jeg vil legge min ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er den. Før meg var det ingen Gud, og etter meg skal det heller ikke være noen.
1Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
44Du har også befridd meg fra stridigheter blant mitt folk, du har beholdt meg som lederen for hedningene: et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
13Dere, Israels ætt, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte.
21Dette folket har jeg formet for meg selv; de skal forkynne min pris.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
19Du talte i et syn til din hellige og sa: Jeg har gitt hjelp til en mektig mann, jeg har opphøyet en utvalgt fra folket.
9Jeg vil føre frem en ætt fra Jakob og en arv fra Juda til mine fjell, og mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.
10Derfor, frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke redd, Israel: For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og dine etterkommere fra deres fangenskapsland; og Jakob skal vende tilbake, og være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Selv om jeg gjør ende på alle de nasjoner hvor jeg har spredt deg, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med måte, og ikke fullstendig la deg være ustraffet.
8Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for å være fyrste over mitt folk, over Israel.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
13For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.
14Frykt ikke, du Jakob, en skrøpelig ormekryp, og dere Israeliter; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
43Du har reddet meg fra folkets tvister; du satte meg til leder over folkeslag. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
27Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din slekt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, finne ro og trygghet, og ingen skal skremme ham.
28Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de nasjonene hvor jeg har drevet deg bort, men jeg vil ikke gjøre ende på deg. Jeg skal tukte deg riktig, men jeg vil ikke la deg være helt ustraffet.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel som sin eiendom.
6Dere etterkommere av Abraham, hans tjener, dere barn av Jakob, hans utvalgte.
9Men om dere vender dere til meg, og holder mine bud og gjør etter dem, om noen av dere så er ved himmelens ytterste ende, skal jeg samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.
7Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham.
6For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans eiendomsfolk, fremfor alle andre folk på jordens overflate.
13Jeg har oppreist ham i rettferd, og jeg vil lede hans veier. Han skal bygge min by og slippe løs mine fanger, ikke for penger eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
1For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil igjen velge Israel og gi dem deres eget land. Fremmede skal slutte seg til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.
24Se, dere er intet, og deres arbeider er ingenting; avskyelig er den som velger dere.
25Jeg har reist opp én fra nord, og han skal komme; fra solens oppgang skal han påkalle mitt navn. Og han skal tråkke over fyrster som over leire, slik en pottemaker trår leire.
70Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene:
7Er dere ikke som etiopernes barn for meg, Israels barn? sier Herren. Har jeg ikke ført Israel opp fra Egyptens land og filisterne fra Kaftor og syrerne fra Kir?
2For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg selv, over alle nasjoner på jorden.