Jesaja 45:19
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler rett; jeg forkynner det som er sant.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves!» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et sted i det mørke landet. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg i tomhet.» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller fra et sted i mørkets land. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg forgjeves.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, åpenbarer sannhet.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i en mørk plass på jorden. Jeg har ikke sagt til Jakobs etterkommere: Søk meg for intet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden: jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves; jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg erklærer det som er riktig.
Jeg har ikke talt i det skjulte, et sted mørkt på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Let forgjeves etter meg; jeg er Herren, som taler rettferdighet, som forkynder det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for tomhet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, forteller det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg, HERREN, taler rettferdighet og erklærer det som er sant.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, i et tykt mørke, og jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
I have not spoken in secret, in a land of darkness; I have not said to Jacob's descendants, 'Seek me in vain.' I, the LORD, speak the truth and declare what is right.
Jeg har ikke talt i det skjulte, i et mørkt land; jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg for intet.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som er rett.
Jeg haver ikke talet i Løndom, i Jordens mørke Sted, jeg haver ikke sagt til Jakobs Sæd: Søger mig forgjæves; jeg er Herren, som taler Retfærdighed, som forkynder Oprigtigheder.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for intet: jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg åpenbarer det som er riktig.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I did not say to the seed of Jacob, Seek Me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Søk meg forgjeves: Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Ikke i skjul har jeg talt, på et mørkt sted på jorden, jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: ‘Søk meg forgjeves.’ Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, ikke på et mørkt sted i landet, jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg er Herren som taler rettferdighet, som forkynner sannferdige ord.
Jeg har ikke talt i skjul, i en krok av underverdenen; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Gå til et ødeland for å søke meg: Jeg, Herren, taler det som er sant, min tale er rettferdighet.
I have not spoken{H1696} in secret,{H5643} in a place{H4725} of the land{H776} of darkness;{H2822} I said{H559} not unto the seed{H2233} of Jacob,{H3290} Seek{H1245} ye me in vain:{H8414} I, Jehovah,{H3068} speak{H1696} righteousness,{H6664} I declare{H5046} things that are right.{H4339}
I have not spoken{H1696}{(H8765)} in secret{H5643}, in a dark{H2822} place{H4725} of the earth{H776}: I said{H559}{(H8804)} not unto the seed{H2233} of Jacob{H3290}, Seek{H1245}{(H8761)} ye me in vain{H8414}: I the LORD{H3068} speak{H1696}{(H8802)} righteousness{H6664}, I declare{H5046}{(H8688)} things that are right{H4339}.
I haue not spoken secretly, nether in darcke places of the earth. It is not for naught, that I sayde vnto the sede of Iacob: seke me. I am the LORDE, which whe I speake, declare the thinge that is rightuous and true.
I haue not spoken in secrete, neither in a place of darkenes in the earth: I saide not in vaine vnto the seede of Iaakob, Seeke you me: I the Lord doe speake righteousnesse, and declare righteous things.
I haue not spoken secretly, neither in darke places of the earth: I sayde not in vayne to the seede of Iacob, seeke me: I am the Lorde, whiche when I speake, do declare the thing that is righteous and true.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I didn't say to the seed of Jacob, Seek you me in vain: I, Yahweh, speak righteousness, I declare things that are right.
Not in secret have I spoken, in a dark place of the earth, I have not said to the seed of Jacob, In vain seek ye Me, I `am' Jehovah, speaking righteousness, Declaring uprightness.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I, Jehovah, speak righteousness, I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I, Jehovah, speak righteousness, I declare things that are right.
I have not given my word in secret, in a place in the underworld; I did not say to the seed of Jacob, Go into a waste land to make request of me: I the Lord say what is true, my word is righteousness.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness. I didn't say to the seed of Jacob, 'Seek me in vain.' I, Yahweh, speak righteousness. I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in some hidden place. I did not tell Jacob’s descendants,‘Seek me in vain!’ I am the LORD, the one who speaks honestly, who makes reliable announcements.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 For så sier Herren, som skapte himmelen, Gud selv, som dannet jorden og laget den, han har grunnfestet den; han skapte den ikke til intet, men formet den for å befolkes: Jeg er Herren, og ingen annen er til.
3 Og jeg vil gi deg mørkets skatter og de skjulte rikdommer på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg, Herren, som kaller deg ved ditt navn, er Israels Gud.
4 For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
5 Jeg er Herren, og ingen annen er til; det er ingen Gud ved siden av meg. Jeg har styrket deg, selv om du ikke kjente meg,
6 for at de skal vite fra solens oppgang og fra vesten at det ikke finnes noen annen ved siden av meg. Jeg er Herren, og ingen annen er til.
7 Jeg danner lyset og skaper mørket; jeg gir fred og skaper ulykke; jeg, Herren, gjør alle disse tingene.
8 Drypp, dere himler, ovenfra, og la skyene øse ut rettferdighet; la jorden åpne opp, og la frelse frembringes, og rettferdighet spire frem sammen. Jeg, Herren, har skapt det.
15 Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
16 Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i hemmelighet fra begynnelsen; fra den tid den var, har jeg vært der; og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
20 Samle dere og kom, kom nær sammen, dere flyktninger fra folkene. De har ingen forstand, de som bærer sitt utskårne bilde av tre, og som ber til en gud som ikke kan frelse.
21 Fortell og bring dem nær, ja, la dem rådslå sammen: Hvem har forkynt dette fra fordums tid? Hvem har kunngjort det fra den tiden? Er det ikke jeg, Herren? Og det er ingen Gud ved siden av meg, en rettferdig Gud og en Frelser; det finnes ingen annen ved siden av meg.
23 Er jeg en Gud i nærheten, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?
24 Kan noen skjule seg på hemmelige steder, så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.
20 Kunngjør dette i Jakobs hus og forkynn det i Juda, og si:
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
5 Jeg har sagt det til deg fra begynnelsen; før det skjedde, har jeg vist det deg: for at du ikke skal si: Min avgud har gjort det, og mitt utskårne bilde, og mitt støpte bilde, har befalt det.
6 Du har hørt det, se alt dette; vil dere ikke erklære det? Jeg har vist deg nye ting fra denne tid, til og med skjulte ting, og du visste dem ikke.
7 Har dere ikke sett et tomt syn, og talt løgnaktige spådommer, mens dere sier: 'Herren sier det,' selv om jeg ikke har talt?
3 Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra begynnelsen; og de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde det plutselig, og de skjedde.
1 Jeg blir søkt av dem som ikke spurte etter meg; jeg blir funnet av dem som ikke lette etter meg. Jeg sa: Se her, se her, til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.
9 Jeg har forkynt rettferdighet i den store forsamlingen: se, jeg har ikke holdt mine lepper tilbake, Herre, du vet.
10 Jeg har ikke gjemt din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har lagt for dagen din trofasthet og din frelse: jeg har ikke skjult din kjærlighet og din sannhet for den store forsamlingen.
5 Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet, og selv ble ubrukelige?
12 Jeg har kunngjort, og jeg har frelst, og jeg har vist det, da det ikke var noen fremmed gud blant dere. Derfor er dere mine vitner, sier Herren, at jeg er Gud.
26 Hvem har forkynt fra begynnelsen, så vi kan vite, og før tidene, så vi kan si: Han er rettferdig? Ja, der er ingen som forkynner, ja, der er ingen som kunngjør, ja, der er ingen som hører deres ord.
4 Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, jeg har brukt min kraft for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
8 Jeg er Herren, det er mitt navn, og min ære vil jeg ikke gi til noen annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.
9 Se, de tidligere ting har skjedd, og nye ting forkynner jeg: før de spirer frem, kunngjør jeg dem for dere.
7 Hvem er som jeg? La ham forkynne og fortelle det, og la ham fremstille det for meg siden jeg innstiftet det gamle folket. La dem kunngjøre for dem de kommende hendelser og det som skal skje.
8 Frykt ikke og bli ikke redde. Har jeg ikke fra først av kunngjort det for deg, og fortalt deg det? Dere er mine vitner. Er det noen Gud ved siden av meg? Nei, det er ingen Gud; jeg kjenner ingen.
15 Hør, og legg øre til! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
28 For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
16 Jeg vil føre de blinde langs en vei de ikke kjenner; jeg vil lede dem på stier de ikke kjenner: jeg vil gjøre mørket til lys foran dem, og de krokete stier rette. Dette vil jeg gjøre for dem, og ikke forlate dem.
13 Jeg har oppreist ham i rettferd, og jeg vil lede hans veier. Han skal bygge min by og slippe løs mine fanger, ikke for penger eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
12 Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, for de vil ikke gagne deg.
15 Ve dem som søker å skjule sine planer dypt for Herren, og som gjør ting i mørket, som sier: Hvem ser oss? og hvem kjenner oss?
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg under skyggen av min hånd, for at jeg kan plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde deg i min hånd, og gi deg som en pakt for folket, et lys for folkeslagene;
14 Jeg, Herren, har sagt det: Det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke snu, heller ikke spare, heller ikke angre; ifølge dine veier og ifølge dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
1 Så sier HERREN: Hold rettferdighet, og gjør det som er rett. For min frelse er nær ved å komme, og min rettferdighet skal åpenbares.
1 Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas områder, dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
10 Og de skal vite at jeg er Herren, og at jeg ikke forgjeves har sagt at jeg skulle gjøre denne onde gjerningen mot dem.
16 Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
11 Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge denne folkets vei, og sa:
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
5 Og søker du store ting for deg selv? Søk dem ikke. For se, jeg vil føre ulykke over alt levende, sier Herren, men ditt liv vil jeg gi deg som en gave på alle steder hvor du går.
29 Og jeg vil ikke mer skjule mitt ansikt for dem, for jeg har utøst min Ånd over Israels hus, sier Herren Gud.
3 Kall på meg, så vil jeg svare deg og vise deg store og underfulle ting som du ikke kjenner til.
6 Så sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.
8 Så sier Herren: I en nådetid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet og gi dem de øde arv.