Jeremia 17:16
Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.
Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde som følger deg; ulykkesdagen har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, var for ditt ansikt.
Men jeg har ikke trukket meg tilbake fra å være deres hyrde; jeg har ikke ønsket å oppleve en smertefull dag. Du vet; det som har kommet fra mine lepper har alltid vært rettferdig for deg.
Men jeg har ikke skyndet meg bort fra å være en hyrde etter deg: heller ikke har jeg ønsket den bedrøvelige dagen; du vet det: det som kom fra mine lepper, sto rett foran deg.
Når det gjelder meg, har jeg ikke hastet etter å være din pastor; jeg har heller ikke ønsket den sørgmodige dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var riktig for deg.
Men jeg skyndte meg ikke bort fra din tjeneste som hyrde, jeg har heller ikke ønsket en dag med elendighet; du vet det. Det som har kommet fra mine lepper, er for ditt ansikt.
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde som følger deg; og jeg har ikke ønsket dagen av ulykke. Du vet, det som kom fra mine lepper, var åpenbart for ditt åsyn.
Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra min oppgave som hyrde for å følge deg, og jeg har heller ikke ønsket den sørgelige dagen; du vet at alt som har kommet ut av mine lepper, har vært rett for deg.
Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg, og jeg har ikke ønsket dagen med motgang. Du vet hva som kom fra mine lepper, det er rett for ditt ansikt.
I have not hurried away from being a shepherd after You. I have not desired the day of disaster. You know what has come from my lips; it was before You.
Jeg har ikke skyndt meg bort fra å være en gjeter etter deg, og på den ulykksalige dagen har jeg ikke ønsket det. Du vet hva som kom fra mine lepper, det var foran ditt ansikt.
Men jeg, jeg hastede ikke fra (at være) Hyrde efter dig, jeg har og ikke begjæret en ulægelig Dag, du, du veed det; hvad der er udgaaet af mine Læber, det er for dit Ansigt.
As for me, I have not hastened from being a pastor to follow thee: neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was right before thee.
Når det gjelder meg, har jeg ikke hastet meg til å slutte å være en gjeter for å følge deg, heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen; du vet det, det som kom fra mine lepper var rett foran deg.
As for me, I have not hastened from being a shepherd to follow you: neither have I desired the woeful day; you know: that which came out of my lips was right before you.
Jeg har ikke hastet fra å være en hyrde etter deg; jeg har heller ikke ønsket den sørgelige dagen; du vet: det som kom fra mine lepper, var for ditt åsyn.
Jeg har ikke skyndet meg bort fra å følge deg, og den desperat dårlige dagen har jeg ikke ønsket. Du vet, det som kommer fra mine lepper, er foran ditt ansikt.
Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg; heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen, du vet: det som kom fra leppene mine var foran ditt ansikt.
Hva angår meg, har jeg ikke sagt; La bedrøvelsens dag komme til dem raskt; og jeg har ikke håpet på dødens dag; du vet hva som kom fra mine lepper; det var åpent for deg.
As for me, I have not hastened{H213} from being a shepherd{H7462} after{H310} thee; neither have I desired{H183} the woeful{H605} day;{H3117} thou knowest:{H3045} that which came out{H4161} of my lips{H8193} was before{H5227} thy face.{H6440}
As for me, I have not hastened{H213}{(H8804)} from being a pastor{H7462}{(H8802)} to follow{H310} thee: neither have I desired{H183}{(H8694)} the woeful{H605}{(H8803)} day{H3117}; thou knowest{H3045}{(H8804)}: that which came out{H4161} of my lips{H8193} was right before{H5227} thee{H6440}.
Where as I neuertheles ledinge the flock in thy wayes, haue compelled none by violence. For I neuer desyred eny mas deeth, this knowest thou well. My wordes also were right before the.
But I haue not thrust in my selfe for a pastour after thee, neither haue I desired the day of miserie, thou knowest: that which came out of my lips, was right before thee.
Wheras I neuerthelesse obediently folowed thee as a sheephearde, & haue not vncalled taken this office vpon me, this knowest thou well: my wordes also were ryght before thee.
As for me, I have not hastened from [being] a pastor to follow thee: neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was [right] before thee.
As for me, I have not hurried from being a shepherd after you; neither have I desired the woeful day; you know: that which came out of my lips was before your face.
And I hastened not from feeding after Thee, And the desperate day I have not desired, Thou -- Thou hast known, The produce of my lips, before Thy face it hath been,
As for me, I have not hastened from being a shepherd after thee; neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was before thy face.
As for me, I have not hastened from being a shepherd after thee; neither have I desired the woeful day; thou knowest: that which came out of my lips was before thy face.
As for me, I have not said; Let the day of trouble come to them quickly; and I have not been hoping for the death-giving day; you have knowledge of what came from my lips; it was open before you.
As for me, I have not hurried from being a shepherd after you; neither have I desired the woeful day; you know: that which came out of my lips was before your face.
But I have not pestered you to bring disaster. I have not desired the time of irreparable devastation. You know that. You are fully aware of every word that I have spoken.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Vær ikke til frykt for meg: du er min håp på den onde dag.
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
3 Du har prøvd mitt hjerte; du har besøkt meg om natten; du har testet meg, men ikke funnet noe feil. Jeg har bestemt meg for at min munn ikke skal synde.
4 Når det gjelder menneskers gjerninger, har jeg ved dine ord holdt meg unna ødeleggelsens stier.
5 Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.
6 Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; vend ditt øre mot meg og hør min bønn.
11 Min fot har holdt fast ved hans stier, hans vei har jeg fulgt og ikke veket av.
12 Jeg har ikke vendt meg bort fra hans leppers bud; hans munns ord har jeg skatt høyere enn den nødvendige maten.
21 For jeg har holdt HERRENS veier, og ikke urettferdig forlatt min Gud.
22 For alle hans dommer var foran meg, og jeg satte ikke bort hans forskrifter.
23 Jeg var også oppriktig for ham, og holdt meg borte fra min urett.
22 For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.
22 For jeg har holdt Herrens veier og har ikke urettferdig veket fra min Gud.
23 For alle hans dommer var for meg; og jeg vek ikke fra hans lover.
1 Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
3 Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: Riv dem opp som sauer til slaktebenken, og gjør dem klare for slaktedagen.
17 Fordi jeg ikke ble utslettet før mørket kom, har han heller ikke skjult mørket for mitt ansikt.
17 Jeg satt ikke i de spottes råd, heller ikke frydet jeg meg; jeg satt alene på grunn av din hånd: for du har fylt meg med harme.
1 Døm meg, HERRE, for jeg har vandret i min oppriktighet; jeg har også stolt på HERREN; derfor skal jeg ikke vakle.
3 Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.
9 Jeg har forkynt rettferdighet i den store forsamlingen: se, jeg har ikke holdt mine lepper tilbake, Herre, du vet.
36 Du har gjort min sti bred under meg, så mine føtter ikke sklir.
11 Hold ikke tilbake din barmhjertighet fra meg, Herre: la din kjærlighet og din sannhet alltid bevare meg.
17 Gud, du har lært meg fra ungdommen av, og til nå har jeg forkynt dine underfulle gjerninger.
12 Og for min del, holder du meg oppe i min integritet og setter meg foran ditt ansikt for alltid.
18 Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.
19 Men jeg var som et lamm eller en okse som bringes til slakt; og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten av det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
20 Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
15 Å Herre, du vet: husk meg og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke bort i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg tålt spott.
1 Bevar meg, Gud, for jeg stoler på deg.
37 Du har utvidet mine steg under meg; slik at mine føtter ikke gled.
16 For jeg sa: Hør meg, ellers vil de glede seg over meg; når min fot glir, gjør de seg store mot meg.
17 For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.
21 Ikke forlat meg, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
22 Dette har du sett, Herre; ti ikke stille, Herre, vær ikke langt fra meg.
14 Men jeg stole på deg, HERRE: jeg sa, Du er min Gud.
17 Ikke på grunn av urett i mine hender; også min bønn er ren.
8 Du sa: «Søk mitt ansikt;» mitt hjerte sa til deg: «Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.»
8 Jeg har alltid Herren foran meg; fordi han er ved min høyre side, skal jeg ikke vakle.
19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg.
25 Hvem har jeg i himmelen uten deg? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.
3 Sett en vakt, HERRE, for min munn; vokt mine leppers dør.
18 Herren straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden.
28 «Men jeg vet om du bor, går ut og kommer inn, og din raseri mot meg.»
19 Hvor lenge vil du ikke la meg være, heller ikke la meg være alene til jeg får svelge spyttet mitt?
30 neither har jeg latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.
1 Hør meg, Herre, gi akt på min bønn; lytt til min bønn som kommer fra oppriktige lepper.
7 Jeg vil glede og fryde meg i din nåde, for du har sett min nød; du har kjent min sjel i trengsler;
1 HERRE, mitt hjerte er ikke stolte, og mine øyne er ikke hovmodige. Jeg gjør meg heller ikke opptatt av store ting, eller av ting som er for vanskelige for meg.
9 Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.