Jesaja 51:12
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter mennesker som dør, for menneskesønnen som snart visner?
Jeg, ja, jeg, er han som trøster dere: hvem er du at du frykter et menneske, som skal dø, og et menneskesønn som skal bli som gress?
Jeg er den som trøster dere; hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere; hvem er du at du frykter for et menneske, som skal dø, og for et menneskebarn, som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du da som frykter et dødelig menneske, en menneskesønn, som bare er gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skal frykte en mann som skal dø, og et menneskebarn som skal bli like flyktig som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress?
I, I am the One who comforts you. Who are you that you should fear mortals who die, or humans who are like grass?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter for dødelige mennesker, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den, som trøster eder; hvo er du da, at du vil frygte for et Menneske, som skal døe, og for et Menneskes Barn, som skal blive som Hø?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you should be afraid of a man who will die, and of the son of man who will be made like grass;
Jeg, ja jeg, er den som trøster deg: hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for et menneskes sønn, som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg er den som trøster dere. Hvem er du, og hvorfor frykter du mennesker som dør, og mennesker som er som gress?
Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
Jeg, ja, jeg er din trøster: Er du så svak til sinns at du frykter for mennesket som vil ende, og sønnen av mennesket som vil bli som gress?
I, even I, am he that comforteth{H5162} you: who art thou, that thou art afraid{H3372} of man{H582} that shall die,{H4191} and of the son{H1121} of man{H120} that shall be made{H5414} as grass;{H2682}
I, even I, am he that comforteth{H5162}{(H8764)} you: who art thou, that thou shouldest be afraid{H3372}{(H8799)} of a man{H582} that shall die{H4191}{(H8799)}, and of the son{H1121} of man{H120} which shall be made{H5414}{(H8735)} as grass{H2682};
Yee I, I am eue he, that in all thiges geueth you consolacion. What art thou then, that fearest a mortall ma, ye childe of man, which goeth awaye as doeth the floure?
I, euen I am he, that comfort you. Who art thou, that thou shouldest feare a mortall man, and the sonne of man, which shalbe made as grasse?
Yea I, euen I am he that in all thynges geueth you consolation: What art thou then that fearest a mortall man & the childe of man, which goeth away as doth the floure?
I, [even] I, [am] he that comforteth you: who [art] thou, that thou shouldest be afraid of a man [that] shall die, and of the son of man [which] shall be made [as] grass;
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
I -- I `am' He -- your comforter, Who `art' thou -- and thou art afraid of man? he dieth! And of the son of man -- grass he is made!
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am your comforter: are you so poor in heart as to be in fear of man who will come to an end, and of the son of man who will be like grass?
"I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
“I, I am the one who consoles you. Why are you afraid of mortal men, of mere human beings who are as short-lived as grass?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Og glemmer Herren din skaper, som har utstrakt himlene og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet stadig hver dag på grunn av undertrykkerens raseri, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens raseri?
13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.
14 Frykt ikke, du Jakob, en skrøpelig ormekryp, og dere Israeliter; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
15 Se, jeg vil gjøre deg til et nytt skarpt treskeinstrument med tenner. Du skal treske fjellene og knuse dem, og gjøre haugene til agner.
13 Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
11 Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forferdet, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil oppholde deg med min rettferds høyre hånd.
7 Lytt til meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er: frykt ikke menneskers hån, og vær ikke redd for deres spott.
6 En røst sa: Rop! Og han sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som markens blomst.
7 Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånde blåser på den; sannelig, folket er som gress.
1 På den dagen skal du si: O Herre, jeg vil prise deg. Selv om du var harm på meg, har din vrede vendt seg bort, og du har trøstet meg.
2 Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren Gud er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse.
1 Trøst, ja trøst mitt folk, sier deres Gud.
22 Slutt å stole på mennesket, som bare har en pust i nesen. Hva er han å regne for?
4 Og selv til din alderdom er jeg den samme; til grå hår vil jeg bære deg: Jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og frelse dere.
5 Hvem vil dere sammenligne meg med, og gjøre meg lik, og sammenligne meg med, så vi kan være like?
1 Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
11 Vær ikke redd for Babylons konge, som dere frykter; frykt ikke for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å redde dere og for å befri dere fra hans hånd.
12 Så sier Herren: Selv om de er rolige og mange, skal de likevel bli avskåret når jeg drar gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
18 Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.
3 For Herren vil trøste Sion: han vil trøste alle hennes øde steder; og han vil gjøre hennes ørken som Eden, og hennes ødemark som Herrens hage; glede og fryd skal finnes der, takkoffer og sangens røst.
18 Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham trøst, både ham og hans sørgende.
3 Herre, hva er mennesket, at du kjenner til ham? Eller menneskesønnen, at du bryr deg om ham?
15 Et menneskes dager er som gress; som en blomst på marken blomstrer han.
9 Se, Herren Gud vil hjelpe meg; hvem er det som skal fordømme meg? Se, de skal alle bli gamle som et klesplagg; møllen skal fortære dem.
10 Hvem er blant dere som frykter Herren og adlyder hans tjener, som vandrer i mørke og ikke har lys? La ham stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
6 Slik kan vi trygt si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.
11 Mine dager er som en skygg som avtar, og jeg visner som gress.
4 Ja, selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg under skyggen av min hånd, for at jeg kan plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
21 Du vil øke min storhet og trøste meg på alle sider.
13 Syng, himler, og vær glad, jord, bryt ut i sang, fjell! For Herren har trøstet sitt folk og vil barmhjertighet over sine lidende.
11 Hos Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.
17 Hva er mennesket, at du gjør så mye av ham? Og at du retter ditt hjerte mot ham?
9 Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
6 Hvor mye mindre da et menneske, som er en mark? Og menneskesønnen, som er en orm?
23 Og de skal trøste dere, når dere ser deres veier og handlinger, og dere skal vite at jeg ikke uten grunn har gjort alt jeg har gjort der, sier Gud Herren.
11 Er Guds trøst små for deg? Er det noe hemmelig hos deg?
17 Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren; og du skal ikke bli overgitt i hendene til de menn du er redd for.
3 Styrk de svake hender og gjør de vaklende knær faste.
9 Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
10 De skal alle tale og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige; I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke: men dere ville ikke.
25 Hvem vil dere da ligne meg med, eller skal jeg være lik? sier Den Hellige.
3 Den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, din frykt, og fra det harde slaveriet du ble satt til å tjene,
27 «Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
24 For alt kjøtt er som gress, og all menneskets herlighet som gressets blomst. Gresset tørker, og blomsten faller av,
5 Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
22 Det er han som sitter over jordens sirkel, og dens innbyggere er som gresshopper; som sprer ut himmelen som et seil og strekker dem ut som et telt å bo i.