Jeremia 41:6
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem; han gråt hele veien mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Jisjmael, Netanjas sønn, gikk da ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem med gråt. Da han kom til dem, sa han: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, og mens han gikk, gråt han. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, sønn av Nethania, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem mens han gråt sårt; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Akikams sønn!
Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
Og Ismael, Nethaniasjs sønn, gikk ut fra Mizpa for å møte dem, og gråt hele veien; da han møtte dem, sa han: "Kom til Gedaliaj, Ahikams sønn."
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gående og gråtende. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them, weeping as he went. When he met them, he said to them, 'Come to Gedaliah son of Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, kom dem i møte fra Mispa, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
Og Ismael, Nethanjas Søn, gik ud mod dem af Mizpa, gik flux og græd; og det skede, der han mødte dem, da sagde han til dem: Kommer til Gedalja, Ahikams Søn!
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping as he went: and it came to pass, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk gråtende, og da han møtte dem, sa han til dem: ‘Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.’
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem. Han gikk gråtende på veien og møtte dem og sa: Kom til Gedalja, sønn av Akikam.
And Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418} went forth{H3318} from Mizpah{H4709} to meet{H7125} them, weeping{H1058} all along{H1980} as he went:{H1980} and it came to pass, as he met{H6298} them, he said{H559} unto them, Come{H935} to Gedaliah{H1436} the son{H1121} of Ahikam.{H296}
And Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418} went forth{H3318}{(H8799)} from Mizpah{H4709} to meet{H7125}{(H8800)} them, weeping{H1058}{(H8802)} all along{H1980}{(H8800)} as he went{H1980}{(H8802)}: and it came to pass, as he met{H6298}{(H8800)} them, he said{H559}{(H8799)} unto them, Come{H935}{(H8798)} to Gedaliah{H1436} the son{H1121} of Ahikam{H296}.
And Ismael the sonne of Nathamas went forth of Masphat wepinge, to mete them. Now whe he met them, he sayde: Go youre waye to Godolias the sonne of Ahicam.
And Ishmael the sonne of Nethaniah went forth from Mizpah to meete them, weeping as he went: and when he met them, he said vnto them, Come to Gedaliah the sonne of Ahikam.
And Ismael the sonne of Nathaniah went foorth of Mispa weepyng, to meete them: Nowe when he met them, he sayde, Go your way to Gedaliah the sonne of Ahicam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it happened, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael son of Nethaniah goeth forth to meet them, from Mizpah, going on and weeping, and it cometh to pass, at meeting them, that he saith unto them, `Come in unto Gedaliah son of Ahikam.'
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael, the son of Nethaniah, went out from Mizpah with the purpose of meeting them, weeping on his way: and it came about that when he was face to face with them he said, Come to Gedaliah, the son of Ahikam.
Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it happened, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them. He was pretending to cry as he walked along. When he met them, he said to them,“Come with me to meet Gedaliah son of Ahikam.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
8 Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant deres brødre.
9 Brønnen som Ismael hadde kastet alle likene av mennene som han hadde drept på grunn av Gedalja, i, var den som Asa, kongen, hadde laget i frykt for Baesa, kongen av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med dem som ble drept.
10 Så tok Ismael bort som fanger hele resten av folket som var i Mispa, kongens døtre, og alt folket som ble igjen i Mispa, som Nebusaradan, sjefen for vaktene, hadde overgitt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, førte dem bort som fanger og dro for å gå over til ammonittene.
11 Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle mennene og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og fant ham ved de store vannene som er i Gibeon.
13 Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14 Så vendte alt folket som Ismael hadde tatt som fanger fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, unnslapp fra Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16 Da tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, også de sterke krigerne, kvinnene, barna og evnukkene, som han hadde tatt med seg tilbake fra Gibeon:
4 Nå, se, jeg løser deg i dag fra de lenkene som er på dine hender. Hvis det virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg godt av deg. Men hvis det ikke virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så la vær. Se, hele landet ligger foran deg. Gå der det synes godt og passende for deg.
5 Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå også tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til guvernør over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor det synes passende for deg å dra. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
6 Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle lederne av styrkene som var ute i markene, både de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattige i landet, de som ikke ble bortført til Babylon,
8 kom de til Gedalja i Mispa, også Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Karea, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
1 Det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som var av kongelig ætt, og noen av kongens fyrster, ti menn med ham, kom til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der satt de til bords sammen i Mispa.
2 Da stod Ismael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham opp, og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som Babylons konge hadde gjort til stattholder over landet.
3 Ismael slo også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, og kaldeerne som befant seg der, sammen med krigerne.
4 Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
5 at menn kom fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti i antall, med barberte skjegg, sønderrivde klær og skåret seg selv, med offer og røkelse i hendene, for å bringe dem til Herrens hus.
23 Da alle hærens høvdinger med sine menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet den Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
18 på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Karea, og alle lederne av styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
14 og sa til ham: Vet du med sikkerhet at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15 Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Karea: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.
25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, med ti menn, drepte Gedalja og de jøder og kaldeere som var med ham i Mispa.
11 Da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli tilbake, og satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan,
4 Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.
5 Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
9 Og Herrens ord kom til meg og sa:
6 Både menn og kvinner og barn og kongens døtre og hver eneste person som Nebuzaradan, høvdingen for vakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også Jeremia profeten og Baruk, sønn av Nerja.
1 Da kom alle hærførerne, Johanan, sønn av Kareah, Jesanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, både små og store, nærmere.
4 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende: de skal gå og søke HERREN, sin Gud.
8 Da kalte han på Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, både små og store,
9 Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge deres bønn framfor ham;
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,
18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
36 Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
13 Men da han var ved Benjamins port, var en vaktleder der, Irija, sønn av Selemja, sønn av Hananja, og han arresterte profeten Jeremia, og sa: "Du deserterer til kaldeerne."
2 Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.
61 Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, og ser og leser alle disse ordene;
12 Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
14 Da kom Herrens ord igjen til meg, og sa:
3 og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
14 Derfor sendte alle høvdingene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk og sa: "Ta med deg bokrullen som du leste for folket, og kom hit." Så Baruk, Nerias sønn, tok bokrullen i hånden og kom til dem.
21 I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde sluppet unna fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er ødelagt.'