Jobs bok 2:8
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Han tok et potteskår for å skrape seg med og satte seg ned i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken.
Job tok et stykke skrap for å skrape seg, mens han satt i støvet.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en skår av et leirkar for å skrape seg, og han satte seg ned blant asken.
Og Job tok et potteskår for å skrape seg med mens han satt midt i asken.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Job tok seg en pottebit for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok en gamle potteskår for å skrape seg med, der han satt midt i asken.
Then Job took a piece of broken pottery to scrape himself as he sat among the ashes.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, mens han satt i asken.
Og han tog sig et Potteskaar til at skrabe sig dermed, og han sad midt i Asken.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satte seg ned blant asken.
And he took a potsherd to scrape himself with, and he sat down among the ashes.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med mens han satt blant asken.
Job tok et potteskår og skrapte seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en pottskår for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok et knust stykke av et krus, og sittende i støvet, gned han seg med dets skarpe kant.
so that he sat vpon the grounde in the asshes, and scraped of the etter off his sores with a potsherde.
And he tooke a potsharde to scrape him, and he sate downe among the ashes.
And he toke a potsharde to scrape hym: and he sat downe among the asshes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
And he taketh to him a potsherd to scrape himself with it, and he is sitting in the midst of the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took a broken bit of a pot, and, seated in the dust, was rubbing himself with the sharp edge of it.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
Job took a shard of broken pottery to scrape himself with while he was sitting among the ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren og sa: Fra å vandre omkring på jorden og ferdes på den.
3Og Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en fullkommen og rettskaffen mann, en som frykter Gud og skynder seg bort fra det onde. Og ennå holder han fast på sin integritet, selv om du har egget meg til å ødelegge ham uten grunn.
4Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.
5Men rekk ut din hånd nå og rør ved hans bein og kjøtt, han vil forbanne deg rett opp i ansiktet.
6Og Herren sa til Satan: Se, han er i din hånd, men spar hans liv.
7Så gikk Satan bort fra Herrens nærvær og slo Job med vonde byller fra fotsålen til hodetoppen.
19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
9Da sa hans kone til ham: Holder du ennå fast på din integritet? Forbann Gud og dø.
10Men han sa til henne: Du taler som en av de dåraktige kvinnene. Hva? Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? I alt dette syndet ikke Job med leppene sine.
20Da reiste Job seg, rev i stykker sin kappe, skar håret av hodet, falt til jorden og tilba,
21og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
7Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.
8Ta nå syv okser og syv værer, og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere selv; min tjener Job skal be for dere, for ham vil jeg akseptere, så jeg ikke gjør med dere som deres dårskap fortjener, fordi dere ikke har talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.
16Han har også knust tennene mine med steingravel, han har dekket meg med aske.
6En dag kom Guds sønner for å tre fram for Herren, og Satan kom også blant dem.
7Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Da svarte Satan Herren: Jeg har vandret rundt på jorden, gått hit og dit.
8Herren spurte Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som han på jorden, en from og rettskaffen mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde.
9Da svarte Satan Herren: Frykter Job Gud uten grunn?
10Har du ikke satt vern omkring ham, huset hans og alt han eier på alle kanter? Du har velsignet alt hans arbeid, og hans rikdom har økt på jorden.
11Men rekke ut din hånd og rør ved alt han eier, da vil han sannelig forbanne deg rett i ansiktet.
12Herren sa til Satan: Se, alt han eier er i din makt; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.
8Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen i faraos åsyn.
9Og den skal bli til et fint støv over hele Egypt, og det skal komme byller som bryter ut på både mennesker og dyr gjennom hele Egypt.
10Og de tok aske fra ovnen og sto foran farao; og Moses kastet den mot himmelen, og den ble til byller som brøt ut på både mennesker og dyr.
1Da svarte Job og sa:
2Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?
31Likevel vil du kaste meg i grøften, og mine egne klær vil avsky meg.
14Og han skal knuse det som knusingen av pottemakerens kar som er knust i stykker; han skal ikke skåne: så det ikke finnes en skår i dets brist for å ta ild fra ildstedet, eller å ta vann fra cisternen.
1Deretter åpnet Job munnen sin og forbannet den dagen han ble født.
2Og Job sa:
9For jeg har spist aske som brød og blandet min drikke med tårer,
30Skarpe steiner er under den; den sprer skarpe ting over slammet.
5Mitt kjøtt er dekket av mark og jordklumper; min hud er sprukket og blir motbydelig.
4Han har gjort kjøttet og huden min gammel; han har knust mine bein.
1Da svarte Job og sa:
3Da svarte Job Herren og sa:
1Men Job svarte og sa:
1Da svarte Job og sa:
19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, og med sterke smerter i sine mange ben:
1Men Job svarte og sa,
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
29Han legger sin munn i støvet; kanskje det kan være håp.
11Sett så gryten tom på kullene, så messingen blir het og brenner, og hennes urenhet blir smeltet i henne, skummet forsvinner.
21Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.
6Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
1Job fortsatte sin tale og sa:
11Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
7Hvem er som Job, som drikker av hån som vann?