Josva 14:8
"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
Mine brødre som var med meg, fikk folket til å miste motet, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
Men mine brødre som dro opp med meg gjorde folkets hjerte svakt; men jeg fulgte fullt ut Herren min Gud.
Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud.
Men mine brødre som dro opp med meg, fikk folkets mot til å svikte, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
"Men brødrene mine som dro opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte. Likevel fulgte jeg Herren min Gud helhjertet."
Men mine brødre som dro med meg, fikk folkets hjerte til å vakle, mens jeg fulgte Herren, min Gud, fullt og helt.
"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
Mine brødre som dro opp med meg, smeltet folkets hjerte, men jeg fulgte fullt og helt etter Herren min Gud.
'But my brothers who went up with me discouraged the hearts of the people, while I followed the LORD my God wholeheartedly.'
Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud.
Men mine Brødre, som gik op med mig, mistrøstede Folkets Hjerte; men jeg efterfulgte Herren min Gud fuldkommeligen.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt: but I wholly followed the LORD my God.
Likevel fikk mine brødre som dro opp med meg folkets hjerte til å smelte; men jeg fulgte fullt og helt Herren min Gud.
Nevertheless, my brethren who went up with me made the heart of the people melt, but I wholly followed the LORD my God.
Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folket mismodige, men jeg fulgte Herren min Gud fullt ut.
Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folkets hjerte svakt, mens jeg fulgte fullt etter Herren, min Gud.
Men mine brødre som dro opp sammen med meg fikk folkets hjerte til å smelte, men jeg fulgte Herren, min Gud, helhjertet.
Mine brødre derimot, som gikk opp med meg, skremte folkets hjerter: men jeg var trofast mot Herren av hele mitt hjerte.
Nevertheless my brethren{H251} that went up{H5927} with me made the heart{H3820} of the people{H5971} melt;{H4529} but I wholly{H4390} followed{H310} Jehovah{H3068} my God.{H430}
Nevertheless my brethren{H251} that went up{H5927}{(H8804)} with me made the heart{H3820} of the people{H5971} melt{H4529}{(H8689)}: but I wholly{H4390}{(H8765)} followed{H310} the LORD{H3068} my God{H430}.
Howbeit my brethren that wente vp with me, discoraged the hert of the people: but I folowed ye LORDE my God vnto the vttemost.
But my brethren that went vp with me, discouraged the heart of the people: yet I followed still the Lord my God.
Neuerthelesse, my brethre that went vp with me, discouraged the hearte of the people: And I folowed the Lorde my God.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt: but I wholly followed the LORD my God.
Nevertheless my brothers who went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Yahweh my God.
and my brethren who have gone up with me have caused the heart of the people to melt, and I have been fully after Jehovah my God;
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Jehovah my God.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Jehovah my God.
My brothers, however, who went up with me, made the heart of the people like water: but I was true to the Lord with all my heart.
Nevertheless, my brothers who went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Yahweh my God.
My countrymen who accompanied me frightened the people, but I remained loyal to the LORD my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesh-Barnea."
7 "Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-Barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake til ham med ord som stemte med det jeg hadde i hjertet."
9 "Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
10 "Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
11 "Jeg er ennå like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut; som min styrke var den gang, slik er min styrke nå, både for krig og for å gå ut og komme inn."
11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun; for de har fulgt Herren fullt ut.
36 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
37 Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det.
10 Og jeg ble på fjellet, som den første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg denne gangen også, og Herren ville ikke ødelegge deg.
11 Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
6 Han holdt fast ved Herren og vek ikke fra å følge ham, men holdt hans bud, slik Herren hadde befalt Moses.
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
14 Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.
41 Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Så tok hver av dere sine våpen og var klare til å dra opp i fjellet.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
11 Så snart vi hørte dette, smeltet våre hjerter, og det var ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.
19 Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.
23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
28 Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
17 Som vi har hørt på Moses i alt, slik skal vi høre på deg. Måtte bare Herren din Gud være med deg, slik som han var med Moses.
61 La derfor deres hjerter være fullkomne for Herren vår Gud, til å vandre i hans forskrifter og holde hans bud, som denne dag.
5 Ingen skal kunne stå seg imot deg alle dine levedager; slik jeg var med Moses, så vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg.
6 Vær sterk og modig, for til dette folket skal du dele ut landet som arv, det jeg sverget å gi deres fedre.
23 Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
8 Herren selv går foran deg. Han skal være med deg og ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke, og bli ikke motløs.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
23 Det virket godt for meg, så jeg tok tolv menn av dere, én fra hver stamme.
22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
21 Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.
39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig, frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
22 For jeg har holdt Herrens veier og har ikke urettferdig veket fra min Gud.
11 Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge denne folkets vei, og sa:
9 Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
2 Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
8 Og jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender foran deg, og har gjort ditt navn stort som navnet til de store mennene på jorden.
14 Hebron ble derfor Kalebs, Jefunnes sønns, kenisittens, arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
14 Jeg har ikke spist av det når jeg sørget, heller ikke har jeg fjernet noe av det til noe urent bruk, eller gitt noe av det til de døde. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst og gjort alt du har pålagt meg.
8 Men hold fast ved Herren deres Gud, slik dere har gjort til denne dag.
14 Og se, i dag går jeg den veien som alt på jorden går, og dere vet med alt i deres hjerter og sjeler at ikke en ting av alle de gode ting Herren deres Gud har sagt om dere, har slått feil; alle er oppfylt for dere, ikke en av dem har sviktet.
8 Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd.
31 Men mennene som dro opp med ham sa: Vi er ikke i stand til å gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
28 Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd.» Og de fulgte ham, tok vadestedene over Jordan mot Moab og lot ingen krysse over.
65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
8 Hvis Herren har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.
44 Men de våget å gå opp til høyden av fjellet; likevel, Herrens paktsskrin og Moses forlot ikke leiren.