Josva 9:22
Josva kalte dem, og han talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss ved å si: 'Vi er langt borte fra dere,' når dere bor blant oss?»
Josva kalte dem, og han talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss ved å si: 'Vi er langt borte fra dere,' når dere bor blant oss?»
Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere, når dere bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: «Vi er svært langt borte fra dere», når dere bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere – når dere bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og sa: «Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere bor veldig langt borte, mens dere bor blant oss?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: 'Vi bor langt borte fra dere,' mens dere egentlig bor midt iblant oss?
Og Joshua kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss ved å si: Vi kommer veldig langt borte, når dere bor her?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: "Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere bor langt borte, når dere faktisk bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og talte til dem, sa: «Hvorfor lurte dere oss ved å si: 'Vi kommer fra et fjernt land', når dere egentlig bor blant oss?
Josva kalte dem inn og spurte: 'Hvorfor lurte dere oss ved å si: “Vi er et fjernt folk”, når dere egentlig bor blant oss?'
Josva kalte dem, og han talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss ved å si: 'Vi er langt borte fra dere,' når dere bor blant oss?»
Josva kalte dem til seg og sa: «Hvorfor har dere sveket oss og sagt at dere bodde langt borte fra oss, enda dere bor midt iblant oss?
Then Joshua summoned them and said, 'Why did you deceive us by saying, “We live far away from you,” while in fact you live among us?'
Josva kalte på dem og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt: ‘Vi er langt borte fra dere’, når dere bor i nærheten av oss?
Da kaldte Josva ad dem, og talede til dem og sagde: Hvi bedroge I os og sagde: Vi (boe) saare langt fra eder, og I boe (dog) midt iblandt os?
And hua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We are very far from you; when ye dwell among us?
Josva kalte dem til seg og talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss og sagt: Vi er meget langt fra dere, når dere bor midt iblant oss?
And Joshua called for them, and he spoke to them, saying, Why have you deceived us, saying, We are very far from you; when you dwell among us?
Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt: Vi er langt fra dere, når dere bor blant oss?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere lurt oss ved å si: Vi er veldig langt borte fra dere, da dere bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere bedratt oss ved å si: Vi er langt borte fra dere, når dere bor blant oss?
Da kalte Josva dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere kom fra langt borte, når dere bor blant oss?
Then Iosua called them, and commened with them, and sayde: Wherfore haue ye disceaued vs, and sayde, that ye were farre from vs, where as ye dwell amonge vs?
Ioshua then called them, and talked with them, and sayd, Wherefore haue ye beguiled vs, saying, We are very farre from you, when ye dwel among vs?
And Iosuah called for them, & talked with them, and sayde, Wherfore haue ye beguiled vs, saying, We dwell farre from you: when ye dwell among vs?
¶ And Joshua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We [are] very far from you; when ye dwell among us?
Joshua called for them, and he spoke to them, saying, Why have you deceived us, saying, We are very far from you; when you dwell among us?
And Joshua calleth for them, and speaketh unto them, saying, `Why have ye deceived us, saying, We are very far from you, and ye in our midst dwelling?
And Joshua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We are very far from you; when ye dwell among us?
And Joshua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We are very far from you; when ye dwell among us?
Then Joshua sent for them, and said to them, Why have you been false to us, saying, We are very far from you, when you are living among us?
Joshua called for them, and he spoke to them, saying, "Why have you deceived us, saying, 'We are very far from you,' when you live among us?
Joshua summoned the Gibeonites and said to them,“Why did you trick us by saying,‘We live far away from you,’ when you really live nearby?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23«Nå er dere forbannet, og ingen av dere skal bli fri fra å være treller, vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.»
24De svarte Josva og sa: «Det ble virkelig fortalt dine tjenere hvordan Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle innbyggerne foran dere; derfor ble vi veldig redde for vårt liv på grunn av dere og gjorde dette.»
25«Og nå, se, vi er i din hånd; gjør med oss som det synes godt og rett for deg.»
26Og slik gjorde han mot dem, han befridde dem fra Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel.
27Og Josva gjorde dem den dagen til vedhoggere og vannbærere for menigheten, og for Herrens alter, den dag i dag, på stedet han skulle velge.
6Og de gikk til Josva i leiren ved Gilgal, og sa til ham og mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte; så nå, inngå en pakt med oss.»
7Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
8De sa til Josva: «Vi er dine tjenere.» Og Josva sa til dem: «Hvem er dere? Og hvor kommer dere fra?»
9De svarte ham: «Dine tjenere er kommet fra et land svært langt borte på grunn av navnet til Herren din Gud, for vi har hørt om hans storhet, og alt han gjorde i Egypt,
19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; nå kan vi derfor ikke røre dem.»
20Dette vil vi gjøre med dem; vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
21Og lederne sa til dem: «La dem leve; men la dem være vedhoggere og vannbærere for hele menigheten,» som lederne hadde lovet dem.
15Og Josva gjorde fred med dem, og inngikk en pakt med dem, for å la dem leve; og lederne av menigheten sverget til dem.
16Det skjedde etter tre dager, da de hadde inngått en pakt med dem, at de hørte at de var deres naboer og bodde blant dem.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: «Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere; inngå derfor nå en pakt med oss.»
1Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme,
2og sa til dem: Dere har holdt alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og har lyttet til meg i alt jeg har befalt dere.
21Og folket sa til Josva: Nei, men vi vil tjene Herren.
22Og Josva sa til folket: Dere er selv vitner mot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner.
23Nå, sa han, sett bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet til Herren Israels Gud.
24Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.
2At de samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel, med én stemme.
3Og da innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
7Josva sa: Å Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Hadde vi bare blitt på den andre siden av Jordan!
9Og Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud."
10Josva sa: "På denne måten skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive bort de kanaaneerne, hetittene, hevittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene foran dere.
9For kana'anittene og alle landets innbyggere vil høre om det og omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
15Josva og hele Israel lot som om de ble slått av dem og flyktet mot ørkenen.
16Alle folkene i Ai ble kalt sammen for å forfølge dem. De forfulgte Josva og ble trukket bort fra byen.
16De svarte Josva og sa: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
12Til Rubenittene, Gadittene og halvparten av Manasse stammen talte Josva og sa:
22Men Josva hadde sagt til de to mennene som hadde spionert på landet: Gå til huset til skjøgen, og hent ut derfra kvinnen og alt som hun har, som dere sverget til henne.
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så en mann stå foran ham med et dratt sverd i hånden: Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss, eller med våre fiender?
10Så befalte Josva folkets embetsmenn og sa:
9Josva sendte dem av gårde, og de gikk for å ligge i bakhold. De ble værende mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet blant folket den natten.
1Herren talte også til Josva og sa:
15Og de kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land, og de talte til dem, og sa:
2Josva kalte til seg hele Israel, de eldste, lederne, dommerne og offiserene deres, og sa til dem: «Jeg er gammel og tilårskommen.
11Israel har syndet, de har overtrådt min pakt som jeg befalte dem, for de har tatt av det forbudte, stjålet og skjult det blant sine egne eiendeler.
4Han befalte dem og sa: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, bak byen. Gå ikke langt fra byen, men vær alle klare.
23De to mennene vendte tilbake, klatret ned fra fjellet, krysset over, og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde skjedd med dem.