Dommernes bok 11:28

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 14:11 : 11 Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
  • Ordsp 16:18 : 18 Stolthet går foran ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2Gileads kone fødte også sønner, og da disse vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arv i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.

    3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.

    4Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.

    5Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.

    7Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.

    11Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?

    13Kongen av ammonittene svarte budbringerne fra Jefta: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok, og til Jordan; gi oss tilbake de landene i fred.

    14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

    15og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 80%

    1Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.

    2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant Efraim og Manasse.

  • 27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.

  • 79%

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,

    31da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.

    32Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer helt til du kommer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim; det ble et stort nederlag. Slik ble Ammon-folket underlagt Israels barn.

  • 11Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.

  • 18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans vredes dom over Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.

  • 71%

    35Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.

  • 1Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.

  • 10Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de hørte ikke.

  • 37Dog nærmet du deg ikke landet til ammonittenes barn, eller noen steder ved elven Jabbok, eller byene i fjellene, eller noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.

  • 1Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?

  • 9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.

  • 2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.

  • 19Hvorfor har du da ikke adlydt Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?

  • 13Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen for dem, fordi de skar opp gravide kvinner i Gilead for å utvide sitt territorium.

  • 7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»

  • 17sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.

  • 68%

    17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.

  • 20Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.

  • 1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

  • 1Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen over ammonittene, døde, og hans sønn ble konge etter ham.

  • 45Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.

  • 10Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:

  • 17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?

  • 11Derfor sier Herren slik: Se, jeg vil bringe ulykker over dem, som de ikke skal unnslippe; selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.