Dommernes bok 21:1
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israelittene sverget i Mispa og sa: 'Ingen av oss skal gi våre døtre til benjaminittene som koner.'
Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.
Mennene i Israel hadde sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal gi vår datter til Benjamin til ektefelle.
Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme for å bli deres hustru.
Nå hadde israelittene sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal la sin datter gifte seg med Benjamin.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.
The men of Israel had sworn at Mizpah, saying, 'None of us will give his daughter in marriage to Benjamin.'
Mennene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: 'Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som kone.'
Og Israels Mænd havde svoret i Mizpa og sagt: Der skal Ingen af os give Benjamin sin Datter til Hustru.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, None of us shall give his daughter to Benjamin as a wife.
Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Nå hadde Israels menn avlagt en ed i Mispa, og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
The men of Israel had swore at Mispa, and sayde: Noman shal geue his doughter to the BenIamites to wife.
Moreouer, the men of Israel sware in Mizpeh, saying, None of vs shall giue his daughter vnto the Beniamites to wyfe.
And the men of Israel sware in Mispah, saying: Ther shal none of vs geue his daughter vnto any of Beniamin to wife.
¶ Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife.
And the men of Israel have sworn in Mizpeh, saying, `None of us doth give his daughter to Benjamin for a wife.'
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had taken an oath in Mizpah, saying, Not one of us will give his daughter as a wife to Benjamin.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, "There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife."
600 Brides for 600 Brothers The Israelites had taken an oath in Mizpah, saying,“Not one of us will allow his daughter to marry a Benjaminite.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og de fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med ham, og de brakte dem til leiren i Silo, som ligger i Kanaans land.
13Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred.
14Og Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem koner blant kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde spart i live. Men de var ikke nok for dem.
15Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
16Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
17Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
19Da sa de: Se, det er en årlig Herrens fest i Silo, som er nord for Betel, på østsiden av veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20Derfor befalte de Benjamins barn å gå og legge seg på lur i vingårdene.
21Og når dere ser, skal dere, når døtrene i Silo kommer ut for å danse, komme frem fra vingårdene og hver mann skal ta en hustru av døtrene i Silo og dra til Benjamins land.
22Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
23Og Benjamins barn gjorde som de ble fortalt, og tok koner etter sitt antall av dem som hadde danset, som de fanget. Og de vendte tilbake til sin arv og gjenoppbygde byene og bodde der.
24På den tiden dro Israels barn derfra, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro ut derfra til sin arv.
5Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i samlingen? For de hadde avlagt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
6Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
7Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem noen av våre døtre til koner?
8Og de spurte: Finnes det en av Israels stammer som ikke kom opp til Mispa til Herren? Og se, ingen fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren til samlingen.
2Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
3(Nå hørte Benjamins barn at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ugjerningen?
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan handle i henhold til all den urett som er begått i Israel.
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?
13Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.
14Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i kamp mot Israels barn.
30Vi lovet å ikke gi våre døtre til folket i landet, og heller ikke ta deres døtre for våre sønner.
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i hvis land jeg bor.
19Og Israels barn sto opp tidlig om morgenen og slo leir mot Gibea.
20Og Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin; Israels menn stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21Og Benjamins barn kom ut fra Gibea og la toogtyve tusen av Israels menn død den dagen.
1Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba og landet Gilead, for Herren i Mispa.
18Men Israels barn slo dem ikke, fordi lederne av menigheten hadde sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Og hele menigheten murret mot lederne.
19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; nå kan vi derfor ikke røre dem.»
3Jeg vil få deg til å sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn blant døtrene til kanaanittene, i landet jeg bor i.
8Og hele folket sto opp som én mann og sa: Ingen av oss vil gå til sitt telt, og ingen av oss vil vende tilbake til sitt hus.
23(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
24Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
25Og Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la ennå atten tusen av Israels barn død, alle disse var krigere.
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.
50Hvis du mishandler mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann som er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.
31Og Benjamins barn gikk ut mot folket og ble dratt bort fra byen; de begynte å slå ned av folket og drepte, som ved tidligere anledninger, på veiene som fører til Guds hus og til Gibea i marken, omtrent tretti Israels menn.
32Og Benjamins barn sa: De faller foran oss som første gangen. Men Israels barn sa: La oss flykte for å trekke dem bort fra byen til veiene.
39Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.
17Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som trakk sverd; alle disse var krigere.
17Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
16Da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss, og vi vil bosette oss hos dere og bli ett folk.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne over Israels tusener:
8Og enhver datter som har en arv i en av Israels stammer, skal gifte seg med en fra sin fars stamme, slik at alle i Israel kan beholde arven til sine fedre.