Dommernes bok 20:8

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og hele folket sto opp som én mann og sa: Ingen av oss vil gå til sitt telt, og ingen av oss vil vende tilbake til sitt hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:1 : 1 Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba og landet Gilead, for Herren i Mispa.
  • Fork 9:10 : 10 Alt du finner å gjøre med din hånd, gjør det med all din kraft; for det er verken arbeid, plan, kunnskap, eller visdom i graven, hvor du går.
  • Dom 20:11 : 11 Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
  • Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
  • Dom 21:5 : 5 Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i samlingen? For de hadde avlagt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
  • Ordsp 21:3 : 3 Å gjøre rett og rettferdighet er mer akseptabelt for Herren enn offer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Men dette er hva vi skal gjøre med Gibea; vi vil gå opp imot det ved loddkasting.

    10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan handle i henhold til all den urett som er begått i Israel.

    11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.

    12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?

    13Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.

    14Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i kamp mot Israels barn.

  • 76%

    1Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba og landet Gilead, for Herren i Mispa.

    2Og lederne for hele folket, alle Israels stammer, trådte frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater som trakk sverd.

    3(Nå hørte Benjamins barn at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ugjerningen?

  • 18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn har overtatt hvert sitt arv.

  • 74%

    18Og Israels barn reiste seg, gikk opp til Guds hus og spurte Gud: Hvem av oss skal dra først i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal dra opp først.

    19Og Israels barn sto opp tidlig om morgenen og slo leir mot Gibea.

    20Og Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin; Israels menn stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.

  • 7Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.

  • 8Og alt folket svarte sammen og sa: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets svar tilbake til Herren.

  • 8Og de spurte: Finnes det en av Israels stammer som ikke kom opp til Mispa til Herren? Og se, ingen fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren til samlingen.

  • 5Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i samlingen? For de hadde avlagt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.

  • 20for at vi også skal være som alle de andre folkene, og at vår konge kan dømme oss, gå foran oss og kjempe våre kamper.

  • 9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.

  • 15De gikk inn der for å overnatte i Gibea, og da han gikk inn, satte han seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.

  • 70%

    12Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'

    13Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'

  • 5Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.

  • 12Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.

  • 4Hele forsamlingen sa seg enig i å gjøre dette, for det var rett i alles øyne.

  • 3Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for dersom vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og selv om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke om oss. Men du er mer verdt enn ti tusen av oss. Det er derfor bedre at du er til hjelp fra byen.

  • 24På den tiden dro Israels barn derfra, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro ut derfra til sin arv.

  • 16Folket svarte og sa: Gud forby at vi forlater Herren for å tjene andre guder.

  • 1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.

  • 1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven, som Herren hadde befalt Israel.

  • 8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

  • 70%

    31Og Benjamins barn gikk ut mot folket og ble dratt bort fra byen; de begynte å slå ned av folket og drepte, som ved tidligere anledninger, på veiene som fører til Guds hus og til Gibea i marken, omtrent tretti Israels menn.

    32Og Benjamins barn sa: De faller foran oss som første gangen. Men Israels barn sa: La oss flykte for å trekke dem bort fra byen til veiene.

    33Og alle Israels menn reiste seg fra sin plass og stilte seg opp ved Ba’altamar, og de som lå i bakhold for Israel, kom ut fra sine plasser, fra markene omkring Gibea.

  • 12Da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp og føre krig mot dem.

  • 23(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)

  • 8Og alle de eldste og alt folket sa til ham: "Hør ikke på ham, og gå ikke med på det."

  • 3Og Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle hans lover. Og hele folket svarte med én røst og sa: Alle de ord som Herren har sagt, vil vi gjøre.

  • 52Og Israels barn skal slå leir, hver ved sin egen leir, og hver mann ved sitt eget banner, i sine hærer.

  • 2Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge fra Jordan til Jerusalem.

  • 12Hele forsamlingen svarte med høy røst: Som du har sagt, slik må vi gjøre.

  • 28Han sa til henne: 'Stå opp, og la oss gå.' Men hun svarte ikke. Så tok mannen henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt hjemsted.

  • 41Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Så tok hver av dere sine våpen og var klare til å dra opp i fjellet.

  • 8Dere skal ikke gjøre slik som vi gjør her i dag, der hver gjør det som er rett i egne øyne.

  • 43Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.

  • 29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for offer, eller for slaktoffer, ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.

  • 21Da svarte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og sa til lederne over Israels tusener: