4 Mosebok 32:18

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn har overtatt hvert sitt arv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 22:1-5 : 1 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme, 2 og sa til dem: Dere har holdt alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og har lyttet til meg i alt jeg har befalt dere. 3 Dere har ikke forlatt deres brødre i disse mange dager, frem til i dag, men har trofast holdt Herrens, deres Guds, bud. 4 Og nå har Herren deres Gud gitt deres brødre ro, slik han lovte dem. Vend derfor tilbake og dra til teltene deres, til det landet som er deres eiendom, som Moses, Herrens tjener, gav dere på den andre siden av Jordan. 5 Men vær nøye med å følge de bud og lover som Moses, Herrens tjener, gav dere: å elske Herren deres Gud, å vandre på alle hans veier, å holde hans bud, å være knyttet til ham og å tjene ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19 Vi vil ikke få arv med dem på den andre siden Jordan eller videre, for vår arv har falt til oss på denne siden av Jordan, mot øst.

    20 Moses sa til dem: Hvis dere vil gjøre dette, hvis dere vil gå væpnet foran Herren til krig,

    21 og alle dere vil krysse over Jordan i krig for Herren, inntil han har jaget sine fiender bort foran ham,

    22 og landet blir underlagt Herrens kontroll, så skal dere etterpå vende tilbake og være uten skyld foran Herren og Israel. Og dette landet skal være deres eiendom foran Herren.

  • 84%

    16 De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge dyrefoller her til buskapen vår, og byer til barna våre.

    17 Men vi vil selv gjøre oss klare, væpnet, for Israels barn, inntil vi har ført dem til deres bosted; og barna våre skal bo i byene med murer på grunn av landets innbyggere.

  • 82%

    30 Men hvis de ikke vil krysse over med dere, væpnet, skal de få eiendommer blant dere i Kanaans land.

    31 Og Gads barn og Reubens barn svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.

    32 Vi vil krysse over væpnet foran Herren til Kanaans land, slik at vår eiendom på denne siden av Jordan kan bli vår.

  • 8 Og hele folket sto opp som én mann og sa: Ingen av oss vil gå til sitt telt, og ingen av oss vil vende tilbake til sitt hus.

  • 75%

    26 Barna våre, konene våre, flokkene våre og all vår buskap skal være her i byene i Gilead.

    27 Men dine tjenere vil krysse over, hver mann væpnet for krig, foran Herren til kamp, som min herre har sagt.

  • 8 Og vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.

  • 20 Inntil Herren har gitt hvile til deres brødre, som Han har gjort for dere, og de har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Deretter skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom, som jeg har gitt dere.

  • 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 72%

    14 Deres koner, barn og buskap skal bli værende i landet Moses ga dere på denne siden av Jordan, men dere, alle stridsdyktige menn, skal rustet gå over foran deres brødre og hjelpe dem.

    15 Inntil Herren gir deres brødre hvile, som Han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Deretter skal dere vende tilbake til landets eiendom dere har fått, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan i øst.

  • 9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.

  • 72%

    13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,

    14 Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.

  • 7 Slik skal ikke arven til Israels barn flytte fra stamme til stamme, for hver av Israels barn skal holde seg til arven av sine fedres stamme.

  • 11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 14 Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.

  • 9 For dere har ennå ikke kommet til hvilen og til den arven som Herren deres Gud gir dere.

  • 17 La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."

  • 24 På den tiden dro Israels barn derfra, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro ut derfra til sin arv.

  • 9 Ingen arv skal flyttes fra en stamme til en annen stamme, men hver av Israels stammer skal holde fast ved sin egen arv.

  • 5 Så sa de: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere til eiendom, og før oss ikke over Jordan.

  • 2 Det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ennå ikke hadde fått sin arv.

  • 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.

  • 25 For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenitter og gaditter; dere har ingen del i Herren. Slik skal deres barn få våre barn til å opphøre med å frykte Herren.

  • 11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.

  • 26 Også vår buskap må gå med oss; ikke en hov skal bli igjen, for av dem må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må tjene Herren med før vi kommer dit.

  • 29 (Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene som bor i Ar, tillot meg å gjøre) til jeg går over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 36 Fra Aroer, som ligger ved randen av Arnon-elven, og fra byen som ligger ved elven, like til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss; Herren vår Gud overga alle til oss.

  • 52 Og Israels barn skal slå leir, hver ved sin egen leir, og hver mann ved sitt eget banner, i sine hærer.

  • 18 Og jeg befalte dere på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å eie. Gå over bevæpnet foran deres brødre, israelittene, alle dere krigførende menn.

  • 2 Derfor skal de ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem.

  • 22 La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.

  • 9 Da vendte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme tilbake og dro fra israelittene ut av Sjilo, som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord ved Moses.

  • 31 Men mennene som dro opp med ham sa: Vi er ikke i stand til å gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.

  • 16 For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'

  • 35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 10 Når dere kommer dit, vil dere møte et folk som er trygge og et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Det er et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.

  • 39 Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.

  • 31 For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta i eie det landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal eie det og bo i det.

  • 9 Vi bygger heller ikke hus for å bo i; vi har heller ingen vingård, eller åker, eller såkorn.

  • 6 Da Josva lot folket gå, dro Israels barn hver til sin arv for å ta landet i eie.