Lukas 12:45
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå tjenere og tjenestepiker, å spise og drikke og drikke seg full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: «Herren min lar vente på seg», og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg drukken,
Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
Men hvis den tjenesten sier i sitt hjerte: "Min herre drøyer med å komme," og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli drukken,
Men dersom den tjener sier i sitt hjerte: Min herre drøyer sitt komme; og begynner å slå de mannlige og kvinnelige tjenerne, og å spise og drikke, og bli beruset;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå guttene og jentene, å spise og drikke og bli full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre driver med å komme, og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestepikene, og å ete og drikke og slå seg drukne,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
Men om den tjeneren, i sitt hjerte, skulle si: 'Min herre utsetter sin komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene, og lever i fest og drukkenskap,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre lar vente på seg,' og han begynner å slå de andre tjenerne og tjenestepikene, og å spise, drikke og bli beruset,
But if that servant says in his heart, ‘My master is delayed in coming,’ and begins to beat the male and female servants, and to eat and drink and get drunk,
Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre venter med å komme, og han begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og å ete og drikke seg full,
Men dersom den samme Tjener siger i sit Hjerte: Min Herre tøver at komme, og han begynder at slaae Drengene og Pigerne, og at æde og drikke og blive drukken,
But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
Men om den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og begynner å slå både tjenesteguttene og tjenestejentene, og spise, drikke og drikke seg full,
But if that servant says in his heart, My lord delays his coming; and begins to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and be drunk;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre gir seg god tid med å komme,' og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme,’ og begynner å slå tjenestefolkene og tjenestejentene, spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og han begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, å spise og drikke og være drukken;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer, og så begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli full;
But{G1161} if{G1437} that{G1565} servant{G1401} shall say{G2036} in{G1722} his{G846} heart,{G2588} My{G3450} lord{G2962} delayeth{G5549} his coming;{G2064} and{G2532} shall begin{G756} to beat{G5180} the menservants{G3816} and{G2532} the maidservants,{G3814} and{G5037} to eat{G2068} and{G2532} drink,{G4095} and{G2532} to be drunken;{G3182}
But and{G1161} if{G1437} that{G1565} servant{G1401} say{G2036}{(G5632)} in{G1722} his{G846} heart{G2588}, My{G3450} lord{G2962} delayeth{G5549}{(G5719)} his coming{G2064}{(G5738)}; and{G2532} shall begin{G756}{(G5672)} to beat{G5180}{(G5721)} the menservants{G3816} and{G2532} maidens{G3814}, and{G5037} to eat{G2068}{(G5721)} and{G2532} drink{G4095}{(G5721)}, and{G2532} to be drunken{G3182}{(G5745)};
But and yf the evyll servaunt shall saye in his hert: My master wyll differre his cominge and shall beginne to smyte the servauntes and maydens and to eate and drinke and to be dronken:
But yf the same seruaut shal saye in his hert: Tush, it wil be longe or my lorde come, and shal begynne to smyte ye seruauntes and maydens, yee & to eate and drynke,& to be dronke:
But if that seruant say in his heart, My master doeth deferre his comming, and ginne to smite the seruants, and maydens, and to eate, and drinke, and to be drunken,
But & yf that seruaut say in his heart, my lorde wyll deferre his commyng, and shall begyn to smyte the seruauntes and maydens, and to eate and drynke, and to be dronken,
‹But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;›
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
`And if that servant may say in his heart, My lord doth delay to come, and may begin to beat the men-servants and the maid-servants, to eat also, and to drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant says to himself, My lord is a long time coming; and goes about giving blows to the men-servants and the women-servants, feasting and taking overmuch wine;
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
But if that slave should say to himself,‘My master is delayed in returning,’ and he begins to beat the other slaves, both men and women, and to eat, drink, and get drunk,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46 så skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om, og hugge ham i to og gi ham samme lodd som de vantro.
47 Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men ikke gjorde seg klar eller handlet i tråd med hans vilje, skal få mange slag.
42 Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.
43 Men dette skal dere vite: Hvis husbonden hadde visst når tyven kom, ville han ha våket og ikke latt tyven bryte seg inn i huset hans.
44 Vær derfor også dere beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.
45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren, som hans herre har satt over sitt hus for å gi dem mat i rett tid?
46 Salig er tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
47 Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
48 Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre kommer sent,
49 og begynner å slå sine medtjenere, og å spise og drikke med drankerne,
50 da skal tjenerens herre komme på en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke vet om,
51 og han skal straffe ham hardt og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
35 La hoftene deres være ombundet og lampene brenne.
36 Vær som mennesker som venter på sin herre når han skal komme igjen fra bryllupet, så de kan åpne for ham straks han kommer og banker.
37 Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer; sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg selv, få dem til å sette seg til bords, komme inn og tjene dem.
38 Om han kommer i den andre nattevakten eller i den tredje og finner dem slik, salige er de tjenerne.
39 Forstå dette: Hadde husherren visst på hvilken time tyven kom, ville han ha våket og ikke latt sitt hus bli brutt opp.
40 Vær derfor også beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.
42 Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren som hans herre vil sette over husholdningen sin for å gi dem deres del av maten til rett tid?
43 Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44 Sannelig sier jeg dere: Herren skal sette ham over alt det han eier.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8 Vil han ikke snarere si til ham: Gjør i stand noe til jeg kan spise, bind opp dine klær og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter skal du spise og drikke?
34 For Menneskesønnen er som en mann som drar på reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet, hver og en hans oppgave, og befalte dørvakten å våke.
35 Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer, enten om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegalet eller om morgenen.
36 For at han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
18 Men han som hadde fått én, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
30 Og kast denne unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tannskjæring.
26 Herren hans svarte: Du onde og late tjener. Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt.
21 Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
2 Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av vingårdens frukt.
13 Våk derfor, for dere kjenner verken dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
14 Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
40 Når så vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med vinbøndene?
12 Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
13 Han kalte til seg ti tjenere og gav dem ti pund og sa til dem: Forvalt dette til jeg kommer igjen.
5 Mens brudgommen ventet, ble de alle søvnige og sovnet.
31 Da medtjenerne hans så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte herren deres alt som hadde skjedd.
1 Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2 Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
3 Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
3 Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
4 Igjen sendte han andre tjenere og sa: Fortell de innbudne, Se, jeg har forberedt mitt måltid: oksene og fedekalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5 Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sine forretninger.
34 Hans herre ble da sint og overga ham til torturistene, inntil han hadde betalt alt han skyldte.
15 Da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, kalte han til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent ved å handle med dem.
9 Hva skal da eieren av vingården gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.
10 Når tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsfolkene for at de skulle gi ham noe av vingårdens frukt; men vingårdsfolkene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
25 Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.