Lukas 8:13
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
The seed on the rocky ground represents those who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in times of testing, they fall away.
De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
Men de paa Klippen ere de, som annamme Ordet med Glæde, naar de det høre; og disse have ikke Rod; de troe til en Tid og falde fra i Fristelsens Tid.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
They on the rock are they, who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror bare for en tid, og i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
They on the stonnes are they which when they heare receave the worde with ioye. But these have noo rootes which for a whyle beleve and in tyme of temtacio goo awaye.
But they on ye stone, are soch as whan they heare it, receaue the worde with ioye, and these haue no rote: they beleue for a whyle, and in the tyme of temptacion they fall awaye.
But they that are on the stones, are they which when they haue heard, receiue ye word with ioy: but they haue no rootes: which for a while beleeue, but in the time of tentation goe away.
They on the stones, are they which when they heare, receaue the worde with ioy: & these haue no rootes, which for a whyle beleue, and in tyme of temptation go away.
‹They on the rock› [are they], ‹which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.›
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
`And those upon the rock: They who, when they may hear, with joy do receive the word, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock `are' they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock [are] they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock are those who with joy give hearing to the word; but having no root, they have faith for a time, and when the test comes they give up.
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
Those on the rock are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in a time of testing fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Lignelsen er slik: Frøet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra hjertene deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veikanten er de der ordet blir sådd, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: De hører ordet og tar straks imot det med glede.
17Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som blir sådd blant torner: De hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt, noen tretti, noen seksti og noen hundre fold.»
18Så hør da lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket, men ikke forstår det, kommer Den onde og røver bort det som er sådd i hjertet hans; dette er den som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
22Det som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.
23Men det som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det, og som bærer frukt, en hundrefold, en sekstifold og en trettifold.
14Det som falt blant tornene, er de som hører, men som kveles av bekymringer, rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke fullmoden frukt.
15Men det som falt i god jord, er de som med et ærlig og godt hjerte hører ordet, bevarer det og bærer frukt i utholdenhet.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og mens han sådde, falt noe korn på veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det var lite jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen steg opp, ble det svidd og visnet, fordi det ikke hadde rot.
7Noe falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt, hundrefold, sekstifold og trettifold.
9Den som har ører å høre med, hør.
5En såmann gikk ut for å så sitt frø, og mens han sådde, falt noe ved veien; og det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; og straks det spirte frem, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
7Og noe falt blant torner; tornene vokste opp med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og vokste opp og bar hundrefoldig frukt. Da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører å høre med, la ham høre.
9Hans disipler spurte ham: Hva betyr denne lignelsen?
4Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det var lite jord. Det skjøt raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord og ga avling; det vokste og økte, og brakte fram noen tretti, noen seksti, og noen hundre fold.»
24Derfor, den som hører disse ordene mine, og gjør etter dem, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
25Regnet øste ned, flomvannene kom, og vindene blåste og slo mot huset, men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
26Men den som hører disse ordene mine, og ikke gjør etter dem, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
27Regnet øste ned, flomvannene kom, og vindene blåste og slo mot huset, og det falt; og fallet var stort.
48Han er lik en mann som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjell; og når flommen kom og elven slo mot huset, kunne den ikke ryste det, fordi det var godt bygd.
49Men den som hører og ikke gjør etter, er som en mann som bygget et hus på jorden uten grunnmur; når elven traff det, falt det straks sammen, og ødeleggelsen av det huset ble stor.
38Åkeren er verden. Den gode sæden er rikets barn, men ugresset er de ondes barn.
18Vær derfor på vakt for hvordan dere hører. For den som har, til ham skal det bli gitt, og den som ikke har, fra ham skal selv det bli tatt bort som han ser ut til å ha.
25Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26Da kornet kom opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
15Mange blant dem skal snuble, falle og bli knust, snaret og fanget.
8En snublestein og en anstøtsklippe for dem som snubler over ordet, fordi de er ulydige; og til dette var de også bestemt.
9Men de som vil bli rike, faller i fristelse og i en snare, og i mange dumme og skadelige lyster som drukner mennesker i undergang og fortapelse.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
13Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke, og de forstår ikke.
8Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.