Markus 4:35
Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»
Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»
Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.
Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.
Og han sa til dem, "Når kvelden kom, la oss dra over til den andre siden."
Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.
Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
Og samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss fare over til den andre siden.
Den dagen, da kvelden var kommet, sa han til dem, «La oss dra over til den andre siden.»
Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.
Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»
Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»
Samme dag sa han til dem da kvelden kom: La oss dra over til den andre siden.
On that day, when evening had come, he said to them, 'Let us go across to the other side.'
Den dagen, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.
Og den samme Dag, der det var blevet Aften, sagde han til dem: Lader os fare over til hiin Side.
And the same day, when the even was come, he saith unto them, Let us pass over unto the other side.
Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
And the same day, when evening had come, he said to them, Let us pass over to the other side.
Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."
Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: 'La oss dra over til den andre siden.'
På den samme dagen, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
Og den dagen, da kvelden kom, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
And the same daye when even was come he sayde vnto them: let vs passe over vnto the other syde.
And the same daye at euen he sayde vnto them: let us passe ouer.
Nowe the same day when euen was come, he saide vnto them, Let vs passe ouer vnto the other side.
And the same day, when euen was come, he saide vnto them: Let vs passe ouer vnto the other syde.
¶ And the same day, when the even was come, he saith unto them, ‹Let us pass over unto the other side.›
On that day, when evening had come, he said to them, "Let's go over to the other side."
And he saith to them on that day, evening having come, `We may pass over to the other side;'
And on that day, when even was come, he saith unto them, Let us go over unto the other side.
And on that day, when even was come, he saith unto them, Let us go over unto the other side.
And on that day, when the evening had come, he said to them, Let us go over to the other side.
On that day, when evening had come, he said to them, "Let's go over to the other side."
Stilling of a Storm On that day, when evening came, Jesus said to his disciples,“Let’s go across to the other side of the lake.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22En dag steg han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.
23Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
24De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.
25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.
26De kom til landet til gadarenerne, som ligger på motsatt side av Gallilea.
36De lot folkemengden være igjen, tok ham med i båten, akkurat som han var, og også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»
47Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.
48Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen,
17gikk ombord i en båt og satte kursen mot Kapernaum over sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
22Straks etterpå presset Jesus disiplene sine til å gå ombord i en båt og dra i forveien til den andre siden mens han sendte folkemassene bort.
23Og etter at han hadde sendt folkemassene bort, gikk han opp på fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var han alene der.
24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.
25Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.
26Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
18Da Jesus så store folkemengder omkring seg, gav han befaling om å dra over til den andre siden.
34Og da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret.
13Han forlot dem, gikk inn i båten igjen og dro over til den andre siden.
53Da de hadde kommet over sjøen, dro de inn til Gennesaret og la til land.
54Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen.
32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
45Med en gang fikk han disiplene til å stige i båten og dra over til Bethsaida, mens han selv sendte folket hjem.
23Da han hadde gått ombord i en båt, fulgte disiplene ham.
24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.
25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss; vi går under.
26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.
27Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!
21Da tok de ham villig ombord i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.
22Dagen etter, da folket som stod på den andre siden av sjøen så at det ikke var noen annen båt der enn den disiplene hadde gått i, og at Jesus ikke hadde gått i båten med disiplene, men at de hadde reist alene,
21Da Jesus igjen hadde krysset sjøen i båt til den andre siden, samlet det seg en stor folkemengde rundt ham mens han var ved sjøen.
1Han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham, slik at han gikk om bord i en båt og satt ute på sjøen, mens hele folkemengden var på land langs sjøen.
3Han steg inn i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham dra litt ut fra land. Han satte seg deretter ned og underviste folket fra båten.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Dra ut på dypet, og kast ut garnene deres for å få fisk.
1De kom så over til den andre siden av sjøen, til landet Gadarenes.
10Straks gikk han ombord i en båt med disiplene sine og dro til området Dalmanuta.
51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
39Så sendte han folkemengden bort, gikk om bord i båten og kom til områdene ved Magdala.
1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
2Store folkemengder samlet seg omkring ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg, mens hele folkemengden stod langs stranden.
35Da det ble sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: Dette stedet er øde, og det er forbi tiden.
9Han ba sine disipler om å holde en liten båt klar for ham på grunn av folkemengden, for at de ikke skulle trenge seg på ham.
32De dro av sted med en båt til et øde sted for seg selv.
5Da disiplene kom til den andre siden, hadde de glemt å ta med brød.