Markus 9:21
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette pågått? Han svarte: Siden barndommen.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette pågått? Han svarte: Siden barndommen.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har det vært slik med ham? Han svarte: Fra han var liten.
Jesus spurte faren: "Hvor lenge har dette vært slik med ham?" Han svarte: "Fra barndommen av."
Og han spurte hans far: Hvor lenge har han hatt det slik? Og han svarte: Fra barndommen.
Og han spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Og han sa: Fra han var liten.
Og han spurte hans far: Hvor lenge har dette vart for ham? Og han sa: Siden han var liten.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette hendt ham? Han svarte: Fra barndommen av.
Og han spurte hans far: Hvor lenge er det siden dette kom over ham? Og han sa: Fra barndommen.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Faren svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han vært slik?» Og han svarte: «Siden han var barn.»
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har dette vært slik med ham?» Han svarte: «Fra barndommen.
Jesus asked the boy’s father, 'How long has this been happening to him?' He replied, 'Since childhood.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette hendt ham? Og han svarte: Fra barndommen av.
Og han spurgte hans Fader: Hvor længe er det, at dette vederfares ham? Men han sagde: Fra Barndom af;
And he asked his father, How long is it ago since this came unto him? And he said, Of a child.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Fra han var barn.
And he asked his father, How long has this been happening to him? And he said, From childhood.
Han spurte guttens far: "Hvor lenge har dette pågått?" Han svarte: "Fra barndommen.
Jesus spurte faren hans: 'Hvor lenge har dette pågått med ham?' Han svarte: 'Fra han var liten.
Han spurte faren hans: Hvor lenge har dette kommet over ham? Faren svarte: Fra barndommen av.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Faren svarte: Fra han var barn.
And he axed his father: how longe is it a goo sens this hath happened him? And he sayde of a chylde:
And he axed his father: How longe is it, sens this happened vnto him? He sayde: Of a childe,
Then he asked his father, How long time is it since he hath bin thus? And he said, Of a childe.
And he asketh his father, howe longe it is a go sence this came vnto hym? And he sayde, of a chylde.
And he asked his father, ‹How long is it ago since this came unto him?› And he said, Of a child.
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
And he questioned his father, `How long time is it since this came to him?' and he said, `From childhood,
And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.
And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.
And Jesus questioning the father said, How long has he been like this? And he said, From a child.
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
Jesus asked his father,“How long has this been happening to him?” And he said,“From childhood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Mange ganger har den kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
23Jesus sa til ham: Hvis du kan tro, er alt mulig for den som tror.
24Straks ropte guttens far og sa med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
25Når Jesus så at folket kom stormende til, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen.
26Den skrek og rev ham voldsomt og kom ut; gutten ble som død, slik at mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
28Da de hadde kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han sa til dem: Dette slaget kan bare komme ut ved bønn og faste.
16Og han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?
17En fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd.
18Hvor enn ånden tar ham, rivetter den ham, og han skummer og skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
19Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
20De førte ham til Jesus, og straks han så ham, vred ånden seg voldsomt; gutten falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
38Og se, en mann ropte fra mengden: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er mitt eneste barn.
39En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42Mens gutten kom, kastet den onde ånden ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
14Da de kom til folkemengden, kom det en mann bort til ham, knelte og sa:
15Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er forrykt og lider mye; ofte faller han i ild, og ofte i vann.
16Og jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte og sa: Å, du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Og Jesus talte strengt til demonen, og den dro ut av ham; og barnet ble helbredet fra den stund.
19Da kom disiplene til Jesus i enerom og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
25Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille og kom ut av ham.
26Den urene ånden rev og slet i ham, ropte høyt, og kom ut av ham.
27Da han gikk i land, kom en mann ut fra byen, besatt av demoner i lang tid. Han hadde ikke hatt klær på, bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du den høyeste Guds sønn? Jeg ber deg, ikke plag meg.
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham, og selv om han ble bundet med lenker og fotjern, rev han båndene av seg, og han ble drevet ut i ødemarken av demonen.
30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion, fordi mange demoner hadde gått inn i ham.
3Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og kjettinger, men kjettingene hadde han revet fra hverandre, og fotlenkene hadde han knust; ingen kunne temme ham.
5Alltid, natt og dag, oppholdt han seg i fjellene og blant gravene, ropte og skadet seg selv med steiner.
21men hvordan han nå kan se, vet vi ikke; og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi ikke. Han er gammel nok, spør ham, han kan svare for seg selv."
40Jesus stanset og ba om at han skulle bli ført til ham. Da han kom nær, spurte Jesus ham,
7og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!
19De spurte dem: "Er dette deres sønn, han som dere sier ble født blind? Hvordan kan han nå se?"
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var kastet ut, talte den stumme, og folket undret seg.
23Derfor sa foreldrene: "Han er gammel nok, spør ham."
35Men Jesus irettesatte ham og sa: 'Vær stille og kom ut av ham.' Demonen kastet mannen midt iblant dem, men kom ut uten å skade ham.
22Da ble en mann som var besatt av en demon, blind og stum, ført til ham, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
52Han spurte dem om når han ble bedre. De sa til ham: I går ved den syvende time forlot feberen ham.
23Plutselig var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut,
32Og de førte til ham en som var døv og hadde et taleforstyrrelse; og de ba ham legge hånden på ham.
21Da hans nærmeste hørte dette, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er fra seg selv.»
32Da de dro ut, brakte de til ham en stum man som var besatt av en ond ånd.
29Og se, de skrek ut og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
11Og de urene åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den besatte mannen, og om svinene.
10Og han ba Jesus inderlig om at han ikke skulle sende dem ut av landet.