4 Mosebok 14:4
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypten.
De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
And they said to each other, "Let us appoint a leader and return to Egypt.
Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.'
Og den Ene sagde til den Anden: Lader os sætte (os) en Høvedsmand og vende tilbage til Ægypten.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.
And they said to one another, Let us choose a captain, and let us return to Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
And they said{H559} one{H376} to another,{H251} Let us make{H5414} a captain,{H7218} and let us return{H7725} into Egypt.{H4714}
And they said{H559}{(H8799)} one{H376} to another{H251}, Let us make{H5414}{(H8799)} a captain{H7218}, and let us return{H7725}{(H8799)} into Egypt{H4714}.
And they sayde one to another: let vs make a captayne and returne vnto Egipte agayne.
And they sayde one to another: Let vs make a captayne, and go into Egipte agayne.
And they said one to another, Let vs make a Captaine and returne into Egypt.
And they sayd one to another: Let vs make a captayne, and returne vnto Egypt agayne.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
They said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they say one unto another, `Let us appoint a head, and turn back to Egypt.'
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they said to one another, Let us make a captain over us, and go back to Egypt.
They said one to another, "Let us make a captain, and let us return into Egypt."
So they said to one another,“Let’s appoint a leader and return to Egypt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.
2 Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
40 da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.
5 Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
14 Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
3 Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
1 Og Herren talte til Moses og sa,
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
21 Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
40 Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
41 Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
3 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
4 Men Egypts konge sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres arbeid.
27 Vi vil dra en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik som Han befaler oss.
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
18 Moses gikk og vendte tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: "La meg dra av sted, jeg ber deg, og vende tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt er i live." Jetro sa til Moses: "Gå i fred."
19 Herren sa til Moses i Midian: "Gå, vend tilbake til Egypt, for alle mennene som søkte ditt liv er døde."
14 Dere svarte meg og sa: Det du har sagt, er godt for oss å gjøre.
15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
29 Moses og Aron gikk og samlet alle Israels eldste sammen.
25 og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
41 Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Så tok hver av dere sine våpen og var klare til å dra opp i fjellet.