4 Mosebok 14:4

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 17:16 : 16 Men han skal ikke skaffe seg mange hester, og han skal ikke få folket til å dra tilbake til Egypt for å skaffe seg mange hester, for Herren har sagt til dere: Dere skal aldri mer vende tilbake den veien.
  • Apg 7:39 : 39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
  • Hebr 10:38-39 : 38 Men den rettferdige skal leve ved tro; og hvis noen trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham. 39 Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake til fortapelse, men av dem som tror til sjelens frelse.
  • Hebr 11:15 : 15 Og om de hadde tenkt på det landet de kom fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
  • 2 Pet 2:21-22 : 21 For det hadde vært bedre for dem å ikke ha kjent rettferdighetens vei, enn etter å ha kjent den, å vende seg bort fra det hellige bud som ble gitt dem. 22 Men det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og grisen som er vasket, til sitt søle.
  • 5 Mos 28:68 : 68 Og Herren skal føre deg tilbake til Egypt igjen med skip, på den veien jeg sa til deg, du skal ikke se den igjen: og der skal dere bli solgt til fiendene deres som slaver og slavekvinner, og ingen vil kjøpe dere.
  • Neh 9:16-17 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
  • Luk 17:32 : 32 Husk Lots hustru.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.

    2Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!

    3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 80%

    10Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.

    11Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?

    12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

  • 5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

  • 75%

    39Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,

    40da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.

  • 5Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?

  • 75%

    13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,

    14Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.

  • 74%

    3Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!

    4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 3Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.

  • 21Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.

  • 23De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."

  • 26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.

  • 13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.

  • 72%

    39Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.

    40Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.

    41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.

  • 13Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?

  • 72%

    3Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.

    4Men Egypts konge sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres arbeid.

  • 27Vi vil dra en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik som Han befaler oss.

  • 3Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?

  • 72%

    18Moses gikk og vendte tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: "La meg dra av sted, jeg ber deg, og vende tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt er i live." Jetro sa til Moses: "Gå i fred."

    19Herren sa til Moses i Midian: "Gå, vend tilbake til Egypt, for alle mennene som søkte ditt liv er døde."

  • 14Dere svarte meg og sa: Det du har sagt, er godt for oss å gjøre.

  • 15Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

  • 5Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.

  • 22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.

  • 29Moses og Aron gikk og samlet alle Israels eldste sammen.

  • 25og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.

  • 17Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • 41Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Så tok hver av dere sine våpen og var klare til å dra opp i fjellet.