4 Mosebok 32:12

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun; for de har fulgt Herren fullt ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:36 : 36 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det.
  • 4 Mos 14:30 : 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • Jos 14:8-9 : 8 "Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud." 9 "Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,

    36bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.

    37Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

    38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå dit inn. Oppmuntre ham, for han skal få Israel til å ta det i eie.

  • 84%

    64Men blant disse var det ikke en mann av dem som Moses og Aron, presten, talte opp, da de talte Israels barn i Sinai ørken.

    65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 83%

    10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:

    11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 80%

    22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,

    23de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.

    24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det.

    25(Nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere vende om og dra mot ørkenen langs veien mot Rødehavet.

  • 80%

    29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,

    30sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

    31Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.

  • 79%

    37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.

    38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt.

  • 79%

    12"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."

    13Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.

    14Hebron ble derfor Kalebs, Jefunnes sønns, kenisittens, arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.

  • 76%

    6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesh-Barnea."

    7"Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-Barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake til ham med ord som stemte med det jeg hadde i hjertet."

    8"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."

    9"Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."

  • 73%

    6Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet landet, rev sine klær.

    7Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.

  • 19Og navnene på mennene er disse: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 13Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 20De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.

  • 30Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.

  • 14Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.

  • 2og sa til dem: Dere har holdt alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og har lyttet til meg i alt jeg har befalt dere.

  • 7Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle dagene til de eldste som overlevde Josva, de som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.

  • 17Som vi har hørt på Moses i alt, slik skal vi høre på deg. Måtte bare Herren din Gud være med deg, slik som han var med Moses.

  • 12Men markene til byen og landsbyene ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

  • 28Så ga Moses instruksjoner om dem til Eleazar presten, Josva, sønn av Nun, og til lederne for fedrene i Israels stammer.

  • 23Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.

  • 14Kaleb drev bort de tre sønnene til Anak: Sesjai, Ahiman og Talmai, Anakbarna.

  • 7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.

  • 56Men markene til byen og landsbyene, de ga til Kaleb, Jefunnas sønn.

  • 28Josva, sønn av Nun, som tjente Moses fra ungdommen av, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem!

  • 15Som Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik befalte Moses Josva, og det samme gjorde Josva; han lot ingenting være ugjort av alt det Herren hadde befalt Moses.