Filemonbrevet 1:19
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd. Jeg vil betale tilbake – jeg sier ikke en gang til deg at du skylder meg deg selv i tillegg.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd. Jeg vil betale tilbake – jeg sier ikke en gang til deg at du skylder meg deg selv i tillegg.
Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å nevne at du også skylder meg deg selv.
Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å si at du også skylder meg deg selv.
Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å si at du også skylder meg deg selv.
jeg, Paulus, har skrevet dette med min egen hånd, jeg vil betale det; likevel sier jeg ikke til deg at du også skylder meg deg selv.
Jeg, Paulus, har skrevet dette med min egen hånd; jeg skal betale det. For å si det slik, så skylder du meg også deg selv.
Jeg, Paulus, har skrevet dette med min egen hånd, jeg vil betale det: men jeg minner deg på at du også skylder meg deg selv.
Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale, for å slippe å si at du skylder meg deg selv også.
Jeg Paulus har skrevet det med min egen hånd, jeg skal betale det: selv om jeg ikke sier til deg hvor mye du skylder meg, også ditt eget selv foruten.
jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale det tilbake – for ikke å nevne at du også skylder meg ditt eget liv.
jeg, Paulus, skrev dette med egen hånd, og jeg vil tilbakebetale ham. Jeg påstår likevel ikke at du skylder meg noe – ikke engang deg selv i tillegg.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd, jeg vil betale. Jeg vil ikke engang nevne at du skylder meg ditt eget liv.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd, jeg vil betale. Jeg vil ikke engang nevne at du skylder meg ditt eget liv.
Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg vil betale tilbake – for ikke å nevne at du skylder meg enda mer, deg selv.
I, Paul, write this with my own hand: I will repay it—not to mention that you owe me even your very self.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale. For ikke å nevne at du skylder meg selv.
Jeg Paulus haver skrevet med min egen Haand, jeg vil betale, for at jeg ikke skal sige dig, at du er mig endog dig selv skyldig.
I Paul have written it with mine own hand, I will repay it: albeit I do not say to thee how thou owest unto me even thine own self besides.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale deg tilbake, selv om jeg ikke nevner at du også skylder meg ditt eget liv.
I, Paul, am writing this with my own hand, I will repay it: although I do not say to you that you owe me even your own self besides.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg vil betale det tilbake. (For ikke å nevne at du skylder meg ditt eget liv i tillegg).
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd, jeg vil betale tilbake – for ikke å nevne at du skylder meg ditt eget liv.
Jeg, Paulus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale det tilbake. Jeg vil ikke nevne at du skylder meg til og med deg selv.
Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd, jeg vil betale deg: og jeg nevner ikke at du skylder meg ditt eget liv.
I{G1473} Paul{G3972} write{G1125} it{G1473} with mine own{G1699} hand,{G5495} I{G1473} will repay{G661} it: None that{G2443} I say{G3004} not{G3361} unto thee{G4671} that{G3754} thou owest{G4359} to me{G3427} even{G2532} thine own self{G4572} besides.{G4359}
I{G1473} Paul{G3972} have written{G1125}{(G5656)} it with mine own{G1699} hand{G5495}, I{G1473} will repay{G661}{(G5692)} it: albeit{G3363} I do{G3004} not{G3363} say{G3004}{(G5725)} to thee{G4671} how{G3754} thou owest{G4359} unto me{G3427} even{G2532} thine own self{G4572} besides{G4359}{(G5719)}.
I Paul have writte it with myne awne hode. I will recompence it. So that I do not saye to the howe that thou owest vnto me eve thyne awne silfe.
I Paul haue wrytten it with myne awne hande. I wil recompence it: so that I do not saye vnto ye, how that thou owest vnto me euen thine owne selfe.
I Paul haue written this with mine owne hande: I will recompense it, albeit I doe not say to thee, that thou owest moreouer vnto me euen thine owne selfe.
I Paul haue written it with myne owne hande, I wyll recompence it: Albeit, I do not say to thee, howe that thou owest vnto me euen thyne owne selfe.
I Paul have written [it] with mine own hand, I will repay [it]: albeit I do not say to thee how thou owest unto me even thine own self besides.
I, Paul, write this with my own hand: I will repay it (not to mention to you that you owe to me even your own self besides).
I, Paul did write with my hand, I -- I will repay; that I may not say that also thyself, besides, to me thou dost owe.
I Paul write it with mine own hand, I will repay it: that I say not unto thee that thou owest to me even thine own self besides.
I Paul write it with mine own hand, I will repay it: that I say not unto thee that thou owest to me even thine own self besides.
I, Paul, writing this myself, say, I will make payment to you: and I do not say to you that you are in debt to me even for your life.
I, Paul, write this with my own hand: I will repay it (not to mention to you that you owe to me even your own self besides).
I, Paul, have written this letter with my own hand: I will repay it. I could also mention that you owe me your very self.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Ham sender jeg tilbake til deg, han som er mitt eget hjerte.
13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, slik at han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliet.
14 Men uten ditt samtykke vil jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skal komme av tvang, men av fri vilje.
15 For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16 ikke lenger som en tjener, men mer enn en tjener, en elsket bror, særlig for meg, men hvor mye mer for deg, både i kjødet og i Herren!
17 Hvis du da anser meg som en partner, ta imot ham som meg selv.
18 Hvis han har gjort deg noe urett, eller skylder deg noe, sett det på min konto.
20 Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren: forfrisk mitt hjerte i Herren.
21 Overbevist om din lydighet skriver jeg til deg, i visshet om at du vil gjøre enda mer enn det jeg sier.
22 Men gjør også i stand et gjesterom for meg, for jeg håper at jeg ved deres bønner skal bli gitt til dere.
11 Se hvor store bokstaver jeg har skrevet til dere med min egen hånd.
17 Hilsen fra Paulus, skrevet med min egen hånd, som er et tegn i alle mine brev: Slik skriver jeg.
13 For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14 Se, jeg er klar til å komme til dere for tredje gang, og jeg vil ikke være en byrde for dere, for jeg søker ikke det som er deres, men dere. For barna skal ikke samle opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
8 Jeg har «bestjålet» andre menigheter ved å ta betaling fra dem for å kunne tjene dere.
9 Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen av dere. For mine behov ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. På alle måter har jeg unngått å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
21 Hilsen fra meg, Paulus, med min egen hånd.
34 Ja, dere vet selv at disse hendene har stelt for mine behov og for dem som var med meg.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er riktig,
9 så ber jeg deg heller av kjærlighet, jeg som nå er Paulus, en gammel mann, og også en fange for Jesus Kristus.
9 For også av denne grunn skrev jeg, for å vite hva dere er laget av, om dere er lydige i alle ting.
10 Den dere tilgir noe, tilgir jeg også. For hvis jeg har tilgitt noe, har jeg tilgitt det for deres skyld i Kristi nærvær.
18 Hilsen skrevet med min hånd. Paulus. Husk mine lenker. Nåden være med dere. Amen.
19 Mine kjære, hevn dere ikke selv, men gi rom for vreden; for det står skrevet: Hevnen er min, jeg vil gjengjelde, sier Herren.
7 Det er riktig av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle deltakere i min nåde.
14 Jeg står i gjeld til både grekere og barbarer, til både vise og uvise.
13 Jeg mener ikke at andre skal bli lettet og dere tynget:
15 Men likevel har jeg skrevet temmelig frimodig til dere på enkelte punkter, for å minne dere på dette, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
13 Som en gjengjeldelse (jeg taler som til barn), så åpne dere også i kjærlighet.
16 Selv i Tessalonika sendte dere meg hjelp både en og to ganger for min nød.
17 Ikke fordi jeg søker gaven, men jeg søker frukt som kan tilregnes deres konto.
12 Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
1 Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere.
13 Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg vil ikke gjøre det med blekk og penn.
30 For det var for Kristi gjerning han var nær døden, og satte livet på spill for å fullføre den tjeneste dere ikke kunne yte meg.
9 Sammen med Onesimus, en trofast og elsket bror, som er en av dere. De vil fortelle dere alt som skjer her.
12 Brødre, jeg ber dere, bli som jeg er, for jeg er som dere er; dere har ikke skadet meg i det hele tatt.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men delvis, for at jeg ikke skal legge for stor byrde på dere alle.
23 Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
30 med den samme kampen som dere så i meg, og nå hører er i meg.
9 For Gud, som jeg tjener med min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vitne at jeg uten opphør nevner dere alltid i mine bønner;
14 Smeden Aleksander har gjort meg mye ondt; Herren vil gjengjelde ham etter hans gjerninger.
24 som nå gleder meg over mine lidelser for dere, og utfyller det som mangler av Kristi trengsler i mitt kjøtt for hans legemes skyld, som er kirken;
19 For jeg vet at dette skal føre til min frelse gjennom deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp.
16 Og å reise gjennom dere til Makedonia, og deretter fra Makedonia tilbake til dere, og bli ledsaget av dere på veien til Judea.
8 Vær ingen noe skyldig, annet enn å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
3 Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over. Jeg har tillit til dere alle, at min glede er gleden for dere alle.
25 Men jeg har funnet det nødvendig å sende til dere Epafroditus, min bror og medarbeider og medsoldat, men også deres utsending og tjenesteyter for mine behov.
17 For hvis jeg gjør dette av fri vilje, har jeg en lønn; men hvis det er mot min vilje, så er en forvaltning av evangeliet betrodd meg.
19 Men jeg ber dere desto mer om å gjøre dette, slik at jeg kan bli gjenforent med dere raskere.