Pilipperne 2:27
Ja, han var virkelig syk, så han nærmest døde. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Ja, han var virkelig syk, så han nærmest døde. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han var syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk nær døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk, nær døden: men Gud hadde barmhjertighet over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten døden nær, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk nesten til døden: men Gud forbarmet seg over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Han var virkelig nær døden, men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Faktisk var han så syk at han nærmet seg døden; men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare for hans skyld, men også for meg, for at jeg ikke skulle få sorg etter sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Indeed, he was so sick he nearly died. But God had mercy on him, and not only on him but also on me, so that I would not have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud barmhjertig ham, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Thi han var ogsaa syg og nær Døden; men Gud forbarmede sig over ham, dog ikke alene over ham, men ogsaa over mig, at jeg ikke skulde have Sorg paa Sorg.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nær døden; men Gud hadde miskunn med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For indeed he was sick nearly unto death: but God had mercy on him; and not only on him, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
Han var nemlig syk, nær døden, men Gud hadde barmhjertighet med ham; ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var også nær døden, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
for{G1063} indeed{G2532} he was sick{G770} nigh unto{G3897} death:{G2288} but{G235} God{G2316} had mercy on{G1653} him;{G846} and{G1161} not{G3756} on{G1653} him{G846} only,{G3440} but{G235} on me{G1691} also,{G2443} that I might not have{G2192} sorrow{G3077} upon{G1909} sorrow.{G3077}
For{G1063} indeed{G2532} he was sick{G770}{(G5656)} nigh{G3897} unto death{G2288}: but{G235} God{G2316} had mercy{G1653}{(G5656)} on him{G846}; and{G1161} not{G3756} on him{G846} only{G3440}, but{G235} on me{G1691} also{G2532}, lest{G3363} I should have{G2192}{(G5632)} sorrow{G3077} upon{G1909} sorrow{G3077}.
And no doute he was sicke and that nye vnto deeth. But god had mercy on him: not on him only but on me also lest I shuld have had sorowe apon sorowe.
And no doute he was sicke, and that nye vnto death: but God had mercy on him, and not on him onely, but on me also, lest I shulde haue had sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke, very neere vnto death: but God had mercie on him, and not on him onely, but on me also, least I should haue sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke nye vnto death, but God had mercie on hym, and not on hym only, but on me also, lest I shoulde haue sorowe vpon sorowe.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
for he also ailed nigh to death, but God did deal kindly with him, and not with him only, but also with me, that sorrow upon sorrow I might not have.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
For in fact he was ill almost to death: but God had mercy on him; and not only on him but on me, so that I might not have grief on grief.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
In fact he became so ill that he nearly died. But God showed mercy to him– and not to him only, but also to me– so that I would not have grief on top of grief.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Men jeg har funnet det nødvendig å sende til dere Epafroditus, min bror og medarbeider og medsoldat, men også deres utsending og tjenesteyter for mine behov.
26 For han lengtet etter dere alle og var engstelig fordi dere hadde hørt at han var syk.
28 Derfor har jeg vært desto mer ivrig etter å sende ham, så dere kan bli glade når dere ser ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
30 For det var for Kristi gjerning han var nær døden, og satte livet på spill for å fullføre den tjeneste dere ikke kunne yte meg.
1 Men jeg bestemte meg for dette med meg selv: At jeg ikke skulle komme igjen til dere med sorg.
2 For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gjør meg glad annet enn den som er bedrøvet av meg?
3 Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over. Jeg har tillit til dere alle, at min glede er gleden for dere alle.
4 For ut av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle vite den kjærlighet jeg har rikelig til dere.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men delvis, for at jeg ikke skal legge for stor byrde på dere alle.
12 Ham sender jeg tilbake til deg, han som er mitt eget hjerte.
13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, slik at han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliet.
16 Herren gi barmhjertighet til Onesiforus' hus, for han oppmuntret meg ofte og skammet seg ikke over mine lenker.
17 Men da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
18 Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen; du vet veldig godt hvor mye han tjente meg i Efesos.
7 Derimot burde dere heller tilgi ham og trøste ham, så kanskje en slik en ikke blir oppslukt av for mye sorg.
8 Derfor ber jeg dere om å stadfeste kjærligheten deres til ham.
7 Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres brennende lengsel, deres sorg, deres ivrige sinn overfor meg; så jeg ble enda mer glad.
8 For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med et brev, angrer jeg det ikke, selv om jeg først angret det: for jeg ser at det samme brevet har gjort dere sorgfulle, om så bare for en tid.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres sorg førte til omvendelse: for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noen skade fra oss.
2 At jeg har stor sorg og stadig bedrøvelse i mitt hjerte.
8 Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:
9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
18 På samme måte skal dere også glede og fryde dere sammen med meg.
19 Men jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus til dere snart, så jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.
20 For jeg har ingen med likt sinnelag som oppriktig kan bry seg om hvordan det går med dere.
7 For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter har fått hvile ved deg, bror.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er riktig,
3 Jeg sier ikke dette for å dømme dere: for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, for å dø og leve med dere.
4 Stor er min frimodige tale til dere, stor er min stolthet over dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
16 Men av denne grunn fikk jeg miskunn, for at først i meg skulle Jesus Kristus vise all sin langmodighet, til et eksempel for dem som heretter skal tro på ham for evig liv.
19 For jeg vet at dette skal føre til min frelse gjennom deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp.
30 med den samme kampen som dere så i meg, og nå hører er i meg.
10 Men jeg gledet meg storligen i Herren for at deres omsorg for meg nå har blomstret opp igjen. Dere var også opptatt av meg før, men manglet anledning.
12 det vil si, at jeg kan bli oppmuntret sammen med dere ved den felles tro, både deres og min.
37 Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,
38 sørgende mest over ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.
26 slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan bli rikere ved at jeg kommer til dere igjen.
20 Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren: forfrisk mitt hjerte i Herren.
7 derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
15 For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16 ikke lenger som en tjener, men mer enn en tjener, en elsket bror, særlig for meg, men hvor mye mer for deg, både i kjødet og i Herren!
7 Det er riktig av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle deltakere i min nåde.
8 For Gud er mitt vitne på hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi kjærlighet.
13 For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14 Og likevel har dere gjort godt ved å dele i min nød.
12 Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
13 Derfor ble vi trøstet over deres trøst: og utover det var vi enda mer glade over Titus' glede, siden hans ånd ble styrket av dere alle.
6 Om vi er i nød, er det til trøst og frelse for dere, som er virksomt i utholdenhet av de samme lidelsene som vi også lider: eller om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.
11 Dere, som hjelper til gjennom deres bønner for oss, slik at mange kan gi takk for den nåde vi har fått gjennom mange menneskers bønner.
13 Derfor ber jeg om at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres herlighet.