Salmenes bok 99:8
Du svarte dem, Herre vår Gud: du var en Gud som tilga dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
Du svarte dem, Herre vår Gud: du var en Gud som tilga dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilga dem, men du straffet deres gjerninger.
Herren, vår Gud, du svarte dem; du var dem en tilgivende Gud, men du straffet dem for deres misgjerninger.
Herren, vår Gud, du svarte dem. Du var en Gud som tilgav dem, men som også straffet deres misgjerninger.
Herre, vår Gud, du svarte dem og var en Gud som var med dem i nøden og straffet dem for deres gjerninger.
Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
Du svarte dem, O Herren vår Gud: du var en Gud som tilgav dem, selv om du straffet for deres synder.
Herre vår Gud, du hørte dem; du var en Gud som tilgav, men også en hevner over deres gjerninger.
HERRE vår Gud, du svarte dem; du var en Gud som tilga dem, og du straffet deres misgjerninger.
Du svarte dem, Herre vår Gud: du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn for deres overtredelser.
Du svarte dem, Herre vår Gud: du var en Gud som tilga dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
Herre vår Gud, du svarte dem. Du var en tilgivende Gud for dem, men tok hevn over deres gjerninger.
Lord our God, You answered them; You were a forgiving God to them, but an avenger of their wrongdoings.
Herren vår Gud, du svarte dem; du var en tilgivende Gud for dem, men du hevnet deres gjerninger.
Herre, vor Gud! du bønhørte dem, du var dem en Gud, som tilgav, og (du var) en Hevner over deres Gjerninger.
Thou answeredst them, O LORD our God: thou wast a God that forgavest them, though thou tookest vengeance of their inventions.
Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
You answered them, O LORD our God: you were a God who forgave them, though you took vengeance on their deeds.
Du svarte dem, Yahweh vår Gud. Du er en Gud som tilga dem, selv om du tok hevn for deres gjerninger.
Å, Herre, vår Gud, Du tilgav dem, Du var en Gud som tilga dem, men tok hevn over deres gjerninger.
Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
Du svarte dem, Herre vår Gud; du tilgav dem, selv om du straffet dem for deres misgjerninger.
Thou answeredst{H6030} them, O Jehovah{H3068} our God:{H430} Thou wast a God{H410} that forgavest{H5375} them, Though thou tookest vengeance{H5358} of their doings.{H5949}
Thou answeredst{H6030}{(H8804)} them, O LORD{H3068} our God{H430}: thou wast a God{H410} that forgavest{H5375}{(H8802)} them, though thou tookest vengeance{H5358}{(H8802)} of their inventions{H5949}.
Thou herdest the (o LORDE or God) thou forgauest the o God, & punyshedst their owne invencions.
Thou heardest them, O Lorde our God: thou wast a fauourable God vnto them, though thou didst take vengeance for their inuentions.
O God our Lord thou heardest them, O Lorde thou didst forbeare them: and thou tokest auengement for their owne inuentions.
Thou answeredst them, O LORD our God: thou wast a God that forgavest them, though thou tookest vengeance of their inventions.
You answered them, Yahweh our God. You are a God who forgave them, Although you took vengeance for their doings.
O Jehovah, our God, Thou hast afflicted them, A God forgiving Thou hast been to them, And taking vengeance on their actions.
Thou answeredst them, O Jehovah our God: Thou wast a God that forgavest them, Though thou tookest vengeance of their doings.
Thou answeredst them, O Jehovah our God: Thou wast a God that forgavest them, Though thou tookest vengeance of their doings.
You gave them an answer, O Lord our God; you took away their sin, though you gave them punishment for their wrongdoing.
You answered them, Yahweh our God. You are a God who forgave them, although you took vengeance for their doings.
O LORD our God, you answered them. They found you to be a forgiving God, but also one who punished their sinful deeds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,
19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
2 Du har tilgitt ditt folks synd og dekket over all deres skyld. Sela.
3 Du har tatt bort all din vrede, du har ventet deg fra din brennende vrede.
38 Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
50 Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har forbrutt seg med mot deg, og gi dem medfølelse fra dem som har ført dem bort som fanger, så de har medfølelse med dem.
51 For de er ditt folk og din arv, som du har ført ut av Egypts land, fra jernovnen.
18 Herren er langmodig og rik på miskunn, som tilgir synd og overtredelse, men lar ingen skyldig slippe ustraffet, som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde ledd.
19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå.
20 Og Herren sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
7 Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
18 Hvem er en Gud lik deg, som tilgir misgjerning og overser overtredelsen til resten av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg i barmhjertighet.
42 Vi har syndet og gjort opprør: du har ikke tilgitt.
43 Du har dekket deg med vrede, og forfulgt oss: du har drept, du har ikke hatt medlidenhet.
4 Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.
1 Herre Gud, til deg tilhører hevnen; Gud, hevnens Herre, vis deg selv.
34 Hør da i himmelen, og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til landet du ga deres fedre.
23 Dog, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: tilgi ikke deres synd, slett heller ikke ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem falle foran deg; håndter dem slik i din vrede.
8 Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har forløst, og legg ikke uskyldig blod på ditt folk Israels regning. Og blodet skal bli tilgitt dem.
8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
5 For du, Herre, er god og rede til å tilgi, rik på barmhjertighet mot alle som kaller på deg.
9 Opphøy Herren vår Gud, og tilbe ved hans hellige fjell; for Herren vår Gud er hellig.
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
34 Når han drepte dem, da søkte de ham: og de vendte om og søkte Gud tidlig.
35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den høyeste Gud deres forløser.
9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
10 Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
18 Du viser kjærlighet mot tusener og lar fedrenes synd komme tilbake i fanget på deres barn etter dem: Den store, den mektige Gud, hærskarenes Herre, er hans navn,
15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunnhet og sannhet.
25 Da hør fra himmelen og tilgi dine folks synd, Israel, og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
39 Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
22 For du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
8 Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på nåde.
8 Herren er nådig og full av medfølelse, sen til vrede og rik på miskunn.
14 Du er Gud som gjør underverker: du har vist din styrke blant folkene.
9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære; fri oss ut og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
45 han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.