Johannes' åpenbaring 10:11
Og han sa til meg: Du må profetere igjen om mange folk, nasjoner, språk og konger.
Og han sa til meg: Du må profetere igjen om mange folk, nasjoner, språk og konger.
Og han sa til meg: Du må igjen profetere om mange folk, nasjoner, tungemål og konger.
Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om folk og nasjoner og tungemål og om mange konger.»
Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»
Og han sa til meg: "Du må profetere igjen for mange folk, nasjoner, tunger og konger."
Og han sa til meg: 'Du må igjen profetere om folk og nasjoner og språk og mange herskere.'
Og han sa til meg: Du må profetere igjen for mange folkeslag, nasjoner, språk og konger.
Og han sa til meg: Du må igjen profetere om folk og nasjoner og språk og mange konger.
Og han sa til meg: Du må profetere igjen for mange folk og nasjoner og tunger og konger.
Og han sa til meg: "Du må igjen profetere om mange folk, nasjoner, språk og konger."
Han sa til meg: «Du skal profetere igjen for mange folkeslag, nasjoner, språk og konger.»
Og han sa til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»
Og han sa til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»
Og han sa til meg: 'Du må igjen profetere om mange folk, nasjoner, språk og konger.'
And he told me, 'You must prophesy again about many peoples, nations, languages, and kings.'
Da sa han til meg: «Du må igjen profetere om mange folk, nasjoner, språk og konger.»
Og han sagde til mig: Det bør dig atter at prophetere imod Folk og Hedninger og Tungemaal og mange Konger.
And he said unto me, Thou must prophesy again befo many peoples, and nations, and tongues, and kings.
Og han sa til meg: 'Du må profetere igjen for mange folk, nasjoner, tunger og konger.'
And he said to me, You must prophesy again before many peoples, nations, languages, and kings.
De sa til meg: "Du må igjen profetere over mange folk, nasjoner, språk og konger."
Og han sa til meg, 'Du må igjen profetere om mange folk, nasjoner, tungemål og konger.'
Og de sa til meg: Du må profetere igjen om mange folk, nasjoner, språk og konger.
Og de sa til meg: Du må igjen tale profetisk om folkene og nasjonene og språkene og kongene som skal komme.
And he sayde vnto me: thou muste prophesy agayne amonge the people and nacions and tonges and to many kynges.
And he sayde vnto me: thou muste prophesy agayne vnto the people, and to the Heythen, and tonges, and to many kynges.
And he said vnto me, Thou must prophecie againe among the people and nations, and tongues, and to many Kings.
And he sayde vnto me, thou must prophesie agayne among the people, and nations, and tongues, & to many kinges.
And he said unto me, Thou must prophesy again before many peoples, and nations, and tongues, and kings.
They told me, "You must prophesy again over many peoples, nations, languages, and kings."
and he saith to me, `It behoveth thee again to prophesy about peoples, and nations, and tongues, and kings -- many.'
And they say unto me, Thou must prophesy again over many peoples and nations and tongues and kings.
And they say unto me, Thou must prophesy again over many peoples and nations and tongues and kings.
And they said to me, You are to give word again of what is coming in the future to the peoples and nations and languages and kings.
They told me, "You must prophesy again over many peoples, nations, languages, and kings."
Then they told me:“You must prophesy again about many peoples, nations, languages, and kings.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og røsten som jeg hørte fra himmelen talte til meg igjen, og sa: Gå og ta den lille boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden.
9Og jeg gikk til engelen og sa til ham: Gi meg den lille boken. Og han sa til meg: Ta den og spis den opp; den skal gjøre din mage bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.
10Og jeg tok den lille boken ut av engelens hånd og spiste den opp; og den var i min munn søt som honning. Men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.
15Og han sa til meg: Vannet som du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.
16Og de ti horn du så, og dyret, de skal hate skjøgen, og gjøre henne øde og naken, og spise hennes kjøtt og brenne henne med ild.
9Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener med deg, med dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken: tilbe Gud.
10Og han sa til meg: Forsegl ikke ordene i denne bokens profeti, for tiden er nær.
1Videre sa han til meg: Menneskesønn, spis det du finner her; spis denne rullen, og gå og tal til Israels hus.
2Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
3Og han sa til meg: Menneskesønn, la magen bli mett, og fyll innvollene med denne rullen som jeg gir deg. Da spiste jeg den, og den smakte så søtt som honning i munnen min.
4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
10Og evangeliet må først bli forkynt blant alle folkeslag.
2Og han hadde en liten bok åpen i hånden: og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
4Derfor, profeter mot dem, profeter, menneskesønn.
9Da jeg så opp, se, en hånd var strakt ut til meg; og der var en bokrull.
10Og han bredte den ut foran meg; den var skrevet på både forsiden og baksiden, og det sto skrevet klagesanger, sukk og verop.
6Og jeg så en annen engel som fløy midt i himmelen, med det evige evangeliet for å forkynne for dem som bor på jorden, til hver nasjon, stamme, språk og folkeslag.
1Det ble gitt meg et siv som en stav, og engelen sto og sa: Reis deg og mål Guds tempel, alteret og dem som tilber der.
14Da kom Herrens ord igjen til meg, og sa:
10Og det er sju konger: fem er falt, den ene er her nå, og den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli en kort tid.
11Gå nå til ditt folks barn, til de bortførte, og tal til dem og si: Så sier Herren Gud, enten de hører eller lar det være.
4Og da de syv tordener hadde talt med sine røster, var jeg i ferd med å skrive: og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Forsegl de tingene som de syv tordener talte, og skriv dem ikke ned.
11som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Det du ser, skriv ned i en bok og send det til de syv menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamos, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
7Og engelen sa til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg vil fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og dyret som bærer henne, det som har de sju hoder og ti horn.
11For med stammende lepper og et annet språk skal han tale til dette folket.
6Og han sa til meg: Disse ordene er troverdige og sanne: Herren Gud, de hellige profeters Gud, har sendt sin engel for å vise sine tjenere hva som snart må skje.
11Åpenbaringen av alt er blitt som ordene i en bok som er forseglet, som folk gir til en lærd og sier: Les dette, vær så snill: og han sier, Jeg kan ikke, for det er forseglet.
1HERRENS ord kom igjen til meg og sa:
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager: for synet gjelder en fjern fremtid.»
9Fra folkene og stammene, tungemålene og nasjonene skal alle se deres døde kropper i tre og en halv dag, og de vil ikke tillate at kroppene deres blir lagt i graver.
18Nasjonene var sinte, og din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og du skal gi lønn til dine tjenere profetene og til de hellige, og til dem som frykter ditt navn, små som store, og du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
3Og jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.
10Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen til mange engler rundt tronen, skapningene og de eldste, og antallet av dem var titusener ganger titusener, og tusenvis av tusen.
12Og de ti horn du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike, men de får makt som konger i én time sammen med dyret.
15For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta fra min hånd denne vredens beger, og få alle de nasjonene jeg sender deg til, til å drikke av det.
11Og Herrens ord kom til meg igjen og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
18så dere kan spise kjøttet av konger, hærførere, mektige menn, hester og deres ryttere, ja, alle mennesker, frie og slaver, både små og store.
7Og det ble gitt ham å føre krig mot de hellige og overvinne dem, og det ble gitt ham makt over hver stamme, hvert språk og hver nasjon.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
41Se, et folk kommer fra nord, en stor nasjon, og mange konger blir reist opp fra jordens ytterkanter.
4Deretter ropte en herold høyt: Dere blir pålagt dette, folk, nasjoner og språk:
10Da falt jeg ned for å tilbe ved hans føtter. Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er din medtjener og av dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
1Og det kom en av de sju englene som hadde de sju skålene, og snakket med meg, og sa: Kom hit; jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved mange vann.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til en vokter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg.
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: 'Synet han ser, gjelder mange dager framover, og han profeterer om tider langt borte.'
1Og Herrens ord kom til meg, og sa:
18Og dere skal bli brakt fram for guvernører og konger for min skyld, til et vitnesbyrd mot dem og hedningene.
10Den som fører i fangenskap, skal gå i fangenskap; den som dreper med sverd, må drepes med sverd. Her er de helliges utholdenhet og tro.