Romerbrevet 14:6
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
Den som ærer dagen, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, ærer den ikke for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren og takker Gud.
Den som tenker på dagen, tenker på Herren; den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på Herren. Den som spiser, spiser for Herren og takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, gjør det for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det heller ikke for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk; og den som ikke spiser, gjør det ikke for Herren og gir også Gud takk.
Den som bryr seg om dagen, gjør det for Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det og for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud, og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, akter på den for Herren; og den som ikke akter på dagen, han akter ikke på den for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, han spiser for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som anser en dag som hellig, gjør det for Herrens skyld, og den som ikke gjør det, forholder seg ikke til Herren. Den som spiser, spiser for Herrens skyld, for han takker Gud, og den som ikke spiser, spiser heller ikke for Herrens skyld, men takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Whoever regards one day as special does so to the Lord. Whoever eats does so to the Lord, for they give thanks to God; and whoever abstains does so to the Lord and gives thanks to God.
Den som tenker på en bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og han takker Gud.
Hvo, som gjør sig Mening om Dagen, mener det for Herren; og hvo, som ikke gjør sig Mening om Dagen, han gjør det ogsaa for Herren. Hvo, som æder, gjør det for Herren, thi han takker Gud; og hvo, som ikke æder, gjør det ogsaa for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som ærer en dag, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud. Den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
He who regards the day, regards it to the Lord; and he who does not regard the day, to the Lord he does not regard it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks; and he who does not eat, to the Lord he does not eat, and gives God thanks.
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder dagen høyt, gjør det for Herren, og den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, avstår for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag høyt, gjør det for Herren; og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
He that regardeth{G5426} the day,{G2250} regardeth{G5426} it unto the Lord:{G2962} and{G2532} he that eateth,{G2068} eateth{G2068} unto the Lord,{G2962} for{G1063} he giveth{G2168} God{G2316} thanks;{G2168} and{G2532} he that eateth{G2068} not,{G3756} unto the Lord{G2962} he eateth{G2068} not,{G3756} and{G2532} giveth{G2168} God{G2316} thanks.{G2168}
He that regardeth{G5426}{(G5723)} the day{G2250}, regardeth{G5426}{(G5719)} it unto the Lord{G2962}; and{G2532} he that regardeth{G5426}{(G5723)} not{G3361} the day{G2250}, to the Lord{G2962} he doth{G5426} not{G3756} regard{G5426}{(G5719)} it. He that eateth{G2068}{(G5723)}, eateth{G2068}{(G5719)} to the Lord{G2962}, for{G1063} he giveth God{G2316} thanks{G2168}{(G5719)}; and{G2532} he that eateth{G2068}{(G5723)} not{G3361}, to the Lord{G2962} he eateth{G2068}{(G5719)} not{G3756}, and{G2532} giveth God{G2316} thanks{G2168}{(G5719)}.
He that observeth one daye more then another doth it for ye LORdes pleasure. And he that observeth not one daye moare then another doeth it to please ye LORde also. He that eateth doth it to please the LORde for he geveth god thankes.
He that putteth difference in the daye, doth it vnto the LORDE: & he that putteth no differece in the daye, doth it vnto ye LORDE also. He yt eateth, eateth vnto the LORDE, for he geueth God thakes:
He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lorde. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
He that esteemeth the day, esteemeth it vnto ye Lorde: And he that esteemeth not the day to the Lorde, he doeth not esteeme it. He that eateth, eateth to the Lorde, for he geueth God thankes: And he that eateth not, eateth not to the Lorde, and geueth God thankes.
He that regardeth the day, regardeth [it] unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard [it]. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
He who is regarding the day, to the Lord he doth regard `it', and he who is not regarding the day, to the Lord he doth not regard `it'. He who is eating, to the Lord he doth eat, for he doth give thanks to God; and he who is not eating, to the Lord he doth not eat, and doth give thanks to God.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
The one who observes the day does it for the Lord. The one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Den som er svak i troen, skal dere ta imot, men ikke for å gå inn i tvilsomme diskusjoner.
2 Den ene tror han kan spise alt, mens den som er svak, bare spiser grønnsaker.
3 Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
5 Den ene anser én dag som viktigere enn en annen, mens en annen anser alle dager som like. La hver være fullt overbevist i sitt eget sinn.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 For når vi lever, lever vi for Herren, og når vi dør, dør vi for Herren. Om vi lever eller dør, tilhører vi Herren.
16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller med hensyn til høytider, nymånefesten eller sabbatsdager.
7 Men ikke alle har denne kunnskapen. For noen, med tanke på avguden, spiser enda av dette som om det var ofret til avguden; og deres svake samvittighet blir besmittet.
8 Men mat bringer oss ikke nærmere Gud: for verken hvis vi spiser, er vi bedre; heller ikke, hvis vi ikke spiser, er vi verre.
25 Hva enn som blir solgt i kjøttmarkedet, spis det uten å spørre for samvittighetens skyld;
26 For jorden og alt som fyller den, tilhører Herren.
27 Hvis noen av de som ikke tror inviterer dere til et måltid, og dere ønsker å gå, så spis det som blir satt foran dere uten å spørre for samvittighetens skyld.
28 Men hvis noen sier til dere: «Dette er ofret til avguder», da ikke spis det, for hans skyld som fortalte det, og for samvittighetens skyld. For jorden og alt som fyller den, tilhører Herren.
29 Jeg snakker om samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
30 For hvis jeg deltar med takk, hvorfor blir jeg da talt ille om for det jeg gir takk for?
31 Derfor, enten dere spiser eller drikker, eller hva enn dere gjør, gjør alt til Guds ære.
12 Så skal hver og en av oss gjøre regnskap for Gud.
13 La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller bestemme at ingen skal legge hinder eller snublestein i veien for sin bror.
14 Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
15 Men hvis din bror blir trist på grunn av mat, så lever du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med din mat den som Kristus døde for.
16 La ikke det gode dere gjør bli talt ille om.
17 For Guds rike er ikke mat og drikke, men rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.
18 Den som tjener Kristus på denne måten, er velbehagelig for Gud og akseptert av menneskene.
19 La oss derfor strebe etter det som skaper fred, og det som bygger opp hverandre.
20 Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Alt er virkelig rent, men det er ondt for den som spiser til anstøt.
21 Det er godt verken å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som får din bror til å snuble, bli fornærmet eller gjort svak.
22 Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Lykkelig er den som ikke fordømmer seg selv i det han tillater.
23 Men den som tviler, er fordømt om han spiser, fordi det ikke skjer av tro. For alt som ikke skjer av tro, er synd.
3 De forbyr å gifte seg og befaler å avstå fra mat som Gud har skapt for å mottas med takk av dem som tror og kjenner sannheten.
4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingenting er å forkaste om det mottas med takk.
29 For den som spiser og drikker på en uverdig måte, spiser og drikker dom over seg selv, fordi han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
30 Den samme dagen skal det spises; dere skal ikke la noe bli igjen til i morgen: Jeg er Herren.
12 Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la meg beherske av noe.
13 Mat er for magen, og magen for mat, men Gud skal gjøre ende på både det ene og det andre. Kroppen er ikke for utukt, men for Herren, og Herren for kroppen.
15 Og kjøttet av fredenesofferet hans som har blitt ofret til takk, skal spises den samme dagen det blir ofret; ingenting av det skal etterlates til morgenen etter.
16 Men hvis offeret hans er et løfte, eller et frivillig offer, skal det spises den samme dagen han ofrer det, og resten kan også spises den neste dag.
17 Og hva dere enn gjør i ord eller gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn, idet dere takker Gud Faderen ved ham.
34 Og dersom noen er sulten, la ham spise hjemme, for at dere ikke skal komme sammen til dom. Resten vil jeg ordne når jeg kommer.
13 Derfor, hvis mat får min bror til å falle, vil jeg aldri spise kjøtt, så lenge verden består, for at jeg ikke skal være årsak til at min bror faller.
7 Tjen med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker,
8 og vit at hva godt et menneske gjør, vil han få tilbake fra Herren, enten han er slave eller fri.
17 For du gir nok takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.
4 Når det gjelder spising av det som er ofret til avguder, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det er ingen annen Gud enn én.
8 I seks dager skal du spise usyret brød, og på den syvende dagen skal det være en høytidssamling for Herren din Gud. Du skal ikke gjøre noe arbeid den dagen.
21 For ved måltidet tar hver enkelt for seg sin egen mat først, og en er sulten, mens en annen er beruset.
29 Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen.
10 For hvis noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudens tempel, vil ikke samvittigheten til den som er svak bli oppmuntret til å spise det som er ofret til avguder?
6 I sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.
10 Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå for Kristi domstol.