Høysangen 8:7
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Om en mann gav all sin rikdom i sitt hus for kjærligheten, ville det bli fullstendig foraktet.
Mektige vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann gav alt han eide for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ga hele sin eiendom for kjærligheten, ville han bli dypt foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen gir alt han eier for kjærlighet, vil han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, heller ikke kan flommene drukne den: om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmene kan ikke drukne den; hvis en mann skulle gi alt han eier for kjærlighet, ville det bli totalt foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, heller ikke flommen drukne den; om noen ga alt han eide for kjærlighet, ville man fullstendig forakte ham.
Store vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen ga husets rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og oversvømmelser kan heller ikke drukne den; om en mann ville gi all rikdommen i sitt hus for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke oversvømme den. Om noen gir alt sitt gods for kjærligheten, vil han bare bli hånet.
Many waters cannot quench love, nor can rivers sweep it away. If someone were to give all the wealth of his house for love, it would be utterly despised.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ga alt sitt gods for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange Vande kunne ikke slukke Kjærligheden, ei heller Strømme overskylle den; om Nogen vilde give alt sit Huses Gods for Kjærlighed, man skulde dog aldeles foragte ham.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if a man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den: Hvis en mann skulle gi alt han eier for kjærlighet, ville det likevel bli foraktet.
Many waters cannot quench love, nor can the floods drown it: if a man would give all the wealth of his house for love, it would utterly be scorned.
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Gav en mann alt han eide for kjærlighet, ville det bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elvene kan ikke skylle den bort. Om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bli hånet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke drukne den; hvis en mann gir alt han har i sitt hus for kjærlighet, vil han bli foraktet.
Mye vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den: om en mann ga alt han eier for kjærlighet, ville det bli ansett som en liten pris.
Many{H7227} waters{H4325} cannot{H3201} quench{H3518} love,{H160} Neither can floods{H5104} drown{H7857} it: If a man{H376} would give{H5414} all the substance{H1952} of his house{H1004} for love,{H160} He would utterly{H936} be contemned.{H936}
Many{H7227} waters{H4325} cannot{H3201}{(H8799)} quench{H3518}{(H8763)} love{H160}, neither can the floods{H5104} drown{H7857}{(H8799)} it: if a man{H376} would give{H5414}{(H8799)} all the substance{H1952} of his house{H1004} for love{H160}, it would utterly{H936}{(H8800)} be contemned{H936}{(H8799)}.
so yt many waters are not able to quench loue, nether maye ye streames drowne it. Yee yf a man wolde geue all the good of his house for loue, he shulde counte it nothinge.
Much water can not quench loue, neither can the floods drowne it: If a man should giue all the substance of his house for loue, they would greatly contemne it.
Her coales are coales of fire, and a very vehement flambe of the Lorde: so that many waters are not able to quenche loue, neither may the streames drowne it: Yea yf a man woulde geue all the good of his house for loue, he shoulde count it nothyng.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if [a] man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Many waters can't quench love, Neither can floods drown it. If a man would give all the wealth of his house for love, He would be utterly scorned. Friends
Many waters are not able to quench the love, And floods do not wash it away. If one give all the wealth of his house for love, Treading down -- they tread upon it.
Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.
Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.
Much water may not put out love, or the deep waters overcome it: if a man would give all the substance of his house for love, it would be judged a price not great enough.
Many waters can't quench love, neither can floods drown it. If a man would give all the wealth of his house for love, he would be utterly scorned. Friends
Surging waters cannot quench love; floodwaters cannot overflow it. If someone were to offer all his possessions to buy love, the offer would be utterly despised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, sjalusi er hard som graven. Dens glød er en ildglød, den mest intense flamme.
8 Vi har en liten søster, og hun har ingen bryster. Hva skal vi gjøre for vår søster den dagen hun blir omtalt?
9 Hvis hun er en mur, vil vi bygge et sølvpalass på henne; hvis hun er en dør, vil vi stenge henne med sedertreplanker.
12 En lukket hage er min søster, min brud; en kilde forseglet, en brønn forseglet.
18 Kom, la oss fylles av kjærlighet til morgenen gryr; la oss glede oss i kjærlighet.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
3 På grunn av duften av dine gode salver er ditt navn som en utgytt salve, derfor elsker jomfruene deg.
4 Drag meg med deg, vi vil løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
15 En hage av kilder, en brønn av levende vann og bekker fra Libanon.
25 Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte; la deg heller ikke fange av hennes øyekast.
26 For ved en prostituert blir en mann redusert til et stykke brød; og ekteskapsbrytersken vil jakte på den dyrebare sjel.
27 Kan en mann ta ild i sin barm, og hans klær ikke bli brent?
6 Forlat henne ikke, og hun skal bevare deg. Elsk henne, og hun skal beskytte deg.
9 Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med et av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
10 Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! Og duften av dine salver er bedre enn noen krydder.
10 Jeg er min elskedes, og hans lengsel er mot meg.
6 Hvor vakker og hvor skjønn er du, min elskede, for nytelse!
18 Måtte din kilde være velsignet: og gled deg med din ungdoms hustru.
19 La henne være som den kjælende hind og den behagelige gaselle; la hennes bryst tilfredsstille deg alltid; og bli alltid betatt av hennes kjærlighet.
20 Og hvorfor vil du, min sønn, bli betatt av en fremmed kvinne, og omfavne en fremmeds barm?
1 Å, om du var som min bror, som hadde diet min mors bryster! Da ville jeg finne deg ute og kysse deg, og ingen ville forakte meg.
2 Jeg ville føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg opp. Jeg ville gi deg å drikke av krydret vin, av saften fra mitt granateple.
3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
4 Han førte meg til festsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
12 La oss stå tidlig opp til vingårdene; la oss se om vinranken blomstrer, om de unge druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
16 La dine kilder spres ut i gatene, og bekker av vann i gatene.
4 Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
13 En pose med myrra er min elskede for meg; han skal ligge hele natten mellom mine bryster.
14 Min elskede er for meg som en klynge henna fra Engedis vingårder.
9 Jeg har sammenlignet deg, min kjære, med en flokk hester foran Faraos vogner.
7 Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Dit hvor elvene kommer fra, der vender de tilbake igjen.
6 Hans venstre hånd ligger under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
4 Ordene fra en manns munn er som dype vann, og visdommens kilde er som en strømmende bekk.
1 Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk: spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2 Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
7 Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
15 Hun er mer verdifull enn juveler, og ingenting du kan begjære kan sammenlignes med henne.
16 Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
10 Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
25 Regnet øste ned, flomvannene kom, og vindene blåste og slo mot huset, men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
9 Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
15 En stadig drypping på en veldig regnfull dag og en kranglete kvinne er like.
16 Den som skjuler henne, skjuler vinden, og hans høyrehånds salve røper seg selv.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
26 Og jeg finner kvinnen mer bitter enn døden, hun hvis hjerte er snarer og garn, og hennes hender som lenker: den som behager Gud skal unnslippe henne, men synderen skal bli fanget av henne.
11 Som vann forsvinner fra havet, og elver tørker inn og blir borte;