1 Kongebok 21:7
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: «Er det nå du som styrer kongedømmet i Israel? Stå opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård, vingården fra Jisre'el.»
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: «Er det nå du som styrer kongedømmet i Israel? Stå opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård, vingården fra Jisre'el.»
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer Israels rike? Reis deg, spis, og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots, jisreelittens, vinmark.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: 'Er det du som nå styrer som konge i Israel? Reis deg, spis, og la hjertet ditt bli glad! Jeg skal gi deg Nabots vingård, jisreelitten.'
Jesabel, kona hans, sa til ham: 'Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis, og vær fornøyd. Jeg skal ordne slik at du får Nabots vingård fra Jisre'el.'
Da sa Isabel, kona hans: Regjerer du ikke over Israel? Stå opp, spis og la hjertet ditt glede seg; jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot, jezreelitten.
Da sa Jesabel hans kone til ham: «Er det slik du styrer riket over Israel? Reis deg, spis og la hjertet glede seg. Jeg skal sørge for at du får Nabots vingård.»
Jesabel, hans kone, sa til ham: "Er du ikke konge over Israel? Reis deg, spis og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots vinmark i Jisre'el."
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Jezebel sa til ham: «Styrer du Israels rike nå? Reis deg, spis noe brød og la ditt hjerte bli oppmuntret; jeg skal sørge for Naboths vinmark.»
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Jesabel, hans kone, sa til ham: 'Er du ikke konge i Israel? Reis deg, spis og la hjertet ditt være godt. Jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre'el.'
Jezebel, his wife, said to him, 'Is this how you act as king over Israel? Get up, eat, and cheer up. I’ll get you the vineyard of Naboth the Jezreelite.'
Da sa Jesabel til ham: 'Er du nå konge over Israel eller ikke? Stå opp, spis og vær glad; jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre’el.'
Da sagde Jesabel, hans Hustru, til ham: Du, skulde du nu have at skaffe med Riget over Israel? staa op, æd Brød og lad dit Hjerte være vel (tilmode), jeg, jeg vil give dig Naboths, den Jisreeliters, Viingaard.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
And Jezebel his wife said to him, Do you now govern the kingdom of Israel? Arise, and eat bread, and let your heart be merry: I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Jesabel, hans kone, sa til ham: «Styrer du ikke kongeriket Israel? Stå opp, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisreel.»
Jesabel, hans kone, svarte: 'Er det slik du utøver kongemakten i Israel? Reis deg opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre’el.'
Da sa Jezebel, hans kone, til ham: Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis brød, og la ditt hjerte være glad. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Da sa hans kone, Jesabel: Er det du som styrer Israel? Reis deg opp, spis og la hjertet ditt være glad; jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre'el.
And Jezebel{H348} his wife{H802} said{H559} unto him, Dost thou now govern{H6213} the kingdom{H4410} of Israel?{H3478} arise,{H6965} and eat{H398} bread,{H3899} and let thy heart{H3820} be merry:{H3190} I will give{H5414} thee the vineyard{H3754} of Naboth{H5022} the Jezreelite.{H3158}
And Jezebel{H348} his wife{H802} said{H559}{(H8799)} unto him, Dost thou now govern{H6213}{(H8799)} the kingdom{H4410} of Israel{H3478}? arise{H6965}{(H8798)}, and eat{H398}{(H8798)} bread{H3899}, and let thine heart{H3820} be merry{H3190}{(H8799)}: I will give{H5414}{(H8799)} thee the vineyard{H3754} of Naboth{H5022} the Jezreelite{H3158}.
Then sayde Iesabel his wyfe vnto him: What kingdome were in Israel, yf thou diddest it? Stonde vp, and eate bred, I wyl get the the vynyarde of Naboth the Iesraelite.
Then Iezebel his wife sayde vnto him, Doest thou nowe gouerne the kingdome of Israel? vp, eate bread, & be of good cheere, I will giue thee the vineyard of Naboth the Izreelite.
And Iezabel his wyfe sayde vnto him: Doest thou nowe gouerne the kingdome of Israel? vp, and eate bread, and set thyne heart at rest: I wil geue thee ye vineyarde of Naboth the Iezraelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, [and] eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Jezebel his wife said to him, Do you now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let your heart be merry: I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife saith unto him, `Thou now dost execute rule over Israel! rise, eat bread, and let thy heart be glad, -- I do give to thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.'
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thy heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thy heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Then Jezebel, his wife, said, Are you now the ruler of Israel? Get up, take food, and let your heart be glad; I will give you the vine-garden of Naboth the Jezreelite.
Jezebel his wife said to him, "Do you now govern the kingdom of Israel? Arise, and eat bread, and let your heart be merry. I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite."
His wife Jezebel said to him,“You are the king of Israel! Get up, eat some food, and have a good time. I will get the vineyard of Naboth the Jezreelite for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, ved siden av slottet til Akab, kongen av Samaria.
2 Akab sa til Naboth: «Gi meg din vingård så jeg kan bruke den som en urtehage, siden den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du foretrekker det, vil jeg gi deg dens verdi i penger.»
3 Men Naboth svarte Akab: «Måtte Herren forby at jeg gir deg arven etter mine fedre.»
4 Akab gikk hjem forbitret og sint over det ordet Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise noe.
5 Da kom Jesabel, hans kone, til ham og sa: «Hvorfor er du så trist i ditt sinn at du ikke spiser brød?»
6 Han svarte henne: «Fordi jeg sa til Naboth fra Jisre'el: 'Gi meg din vingård for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg min vingård.'»
14 Deretter sendte de til Jesabel og sa: «Naboth er steinet, og han er død.»
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.»
16 Da Akab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til Naboths vingård i Jisre'el for å ta den i eie.
17 Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
18 «Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19 Tal til ham og si: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og tal til ham og si: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'»
20 Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne.
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.
9 I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
22 Jeg vil gjøre ditt hus som Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som Baesas hus, sønn av Ahia, fordi du har gjort meg rasende og brakt Israel til synd.»
23 Og om Jesabel talte Herren og sa: «Hundene skal fortære Jesabel ved Jisre'els mur.»
24 «Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene i luften ete.»
25 Det var ingen som Akab, som solgte seg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne, påvirket av Jesabel, hans kone.
31 Det var ikke nok for ham å følge i Jeroboams, Nebats sønns, synder, men han tok også Jesabel, datter av Etbaal, kongen av Sidon, til kone, og gikk og tjente Baal og tilba ham.
11 Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
12 De kunngjorde en faste og plasserte Naboth blant folkets fremste.
7 Du skal slå ditt herre Ahabs hus, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere ved Jesabels hånd.
25 Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.
26 For i går fikk jeg øye på blodet til Nabot og blodet til hans sønner, sier Herren; og jeg vil gjengjelde det på dette jordet, sier Herren. Så kast ham nå dit, ifølge Herrens ord.
36 Da kom de tilbake og fortalte dette. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia, tesbiten, og sa: På Jisre'els jorder skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37 Jesabels kropp skal ligge som gjødsel på marken i Jisre'el, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
9 Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboams hus, sønn av Nebat, og Bassjas hus, sønn av Ahia.
10 Hundene skal ete Jesabel på jorder ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne. Da åpnet han døren og flyktet.
21 Joram sa: Gjør vognen klar. Og vognen ble gjort klar. Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots, jisreelittens, jorder.
22 Da Joram så Jehu, sa han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva slags fred kan det være så lenge din mor Jesabels hor og trollkunst er så mange?
7 Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv lik deres før morgendagen er omme.
27 Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
28 Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
29 «Ser du hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager. Men i hans sønns dager skal jeg bringe ulykken over hans hus.»
30 Da Jehu var kommet til Jisreel, fikk Jesabel høre om det; hun sminket øynene, ordnet håret og så ut av vinduet.
31 Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Hadde Simri fred etter å ha myrdet sin herre?
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det er lyden av rikelig regn.
2 Og Jeroboam sa til sin kone: "Reis deg, jeg ber deg, og forkled deg slik at ingen kan kjenne deg igjen som Jeroboams kone. Gå til Silo, for der er Akia, profeten som fortalte meg at jeg skulle bli konge over dette folket."
28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
6 Han vandret på kongene av Israels vei, slik Ahab's hus hadde gjort, for han hadde Akab's datter til hustru. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
5 Han som var over huset, og han som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge, gjør det som er godt i dine øyne.»
3 Akab kalte til seg Obadja, som var forvalter over hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
19 Send derfor og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, sammen med Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, som spiser ved Jesabels bord.
2 Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser for ham i mengder, og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med ham til Ramot i Gilead.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
13 men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,